Se opp for pensjonistfeller i utlandet

Ca. 1 av 20 som mottar alderspensjon fra Nav, er bosatt utenfor Norges grenser. Men det er ikke alle som drar så langt: Sverige er det landet der desidert flest pensjonister mottar alderspensjon fra Norge, ifølge Navs statistikk. Av de nærmere 23.800 personene bosatt i Sverige, er nesten 9000 født i Norge. Også i Polen, Danmark og USA får mange utbetalt pensjon fra Nav. En betydelig del av disse har bodd eller jobbet i Norge en periode, og senere flyttet ut. Totalt er det 24.600 norskfødte alderspensjonister som har utvandret til utlandet.

Det er i aldersgruppa 70–74 år det er flest alderspensjonister fra Norge bosatt i utlandet, viser Nav-tallene. Men har det betydning for pensjonen din om du bosetter deg i et annet land? Og hva annet bør du tenke på før du velger å flytte fra Norge?

– Her må vi skille mellom EØS-land og land som Norge har trygdeavtale med, og land som Norge ikke har avtale med, sier Elisabeth Njøs Hatle, fagdirektør i ytelsesavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Det finnes noen spesielle unntak, men i all hovedsak har man full mulighet til å ta med seg alderspensjon til disse landene, sier hun.

Bosetter du deg for eksempel i et EU/EØS-land, Storbritannia eller Sveits, vil pensjonen med andre ord være den samme som i Norge.

Hvis du er ufør, er reglene de samme: Du har full adgang til å ta med deg uføretrygden fra Nav til land vi har trygdeavtale med. Unntaket er ung ufør-tillegget. Dette er et tillegg for personer som blir minst 50 prosent arbeidsuføre før fylte 26 år på grunn av alvorlig, varig sykdom. Tillegget kan gi betydelig høyere utbetaling.

– Har du hatt rettigheter som ung ufør i en uføretrygd, som man tar med seg over i en alderspensjon, kan dette tillegget som klar hovedregel ikke tas med utenfor Norges grenser, sier Njøs Hatle.

Det er medlemskap i folketrygden i Norge som utløser rettigheter fra Nav: I utgangspunktet må man være medlem i folketrygden for å ha rett til å motta pensjon. Medlemskapet fungerer altså som en forsikring som gir deg helse- og pensjonsrettigheter. Som medlem må du som regel betale trygdeavgift av (pensjons)inntekten din.

Oppholder du deg i utlandet i mer enn ett år sammenhengende, regnes du i utgangspunktet som bosatt i utlandet – og ikke lenger medlem av folketrygden. Det samme gjelder hvis du i to eller flere kalenderår etter hverandre er utenfor Norges grenser i mer enn seks måneder i året.

Bosetter du deg utenfor EU/EØS, må du søke Nav om frivillig medlemskap i folketrygden for å ha rett til dekning av utgifter i forbindelse med helsehjelp. Du kan dermed få dekket utgifter til helsehjelp både i utlandet og i Norge – uansett om du mottar uføretrygd, alderspensjon eller AFP. Som pensjonist med frivillig medlemskap i folketrygden beholder du retten til å få dekket utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i Norge. Du kan også få dekket utgifter til planlagt helsehjelp i Norge. Men du mister retten til fastlege i Norge.

Men hva skjer med pensjonen hvis man flytter utenfor EU/EØS? Flytter du for eksempel til Thailand permanent, er du ikke lenger medlem av folketrygden. Hovedvilkåret for å kunne motta pensjon fra Norge, er dermed ikke oppfylt.

– Men har du 20 års medlemskap i folketrygden i Norge etter fylte 16 år, kan du likevel ta med pensjonen din helt uavkortet, hvor som helst, også til Thailand, sier Njøs Hatle.

Unntaket er dersom du mottar et ung ufør-tillegg eller har rettigheter som flyktning. 

Uavkortet pensjon

Hvis man har mindre enn 20 års medlemskap, er det egne regler for hvor stor del av pensjonen man kan ta med seg: Du får bare med deg pensjon for de årene du har opptjent gjennom eget arbeid eller annet grunnlag som gir rett til tilleggspensjon/inntektspensjon. 

Dette kan være mottak av dagpenger eller uføretrygd, perioder med førstegangstjeneste og omsorgsopptjening for barn. Hvis du for eksempel har vært yrkesaktiv i ti år, men har bodd i Norge i mindre enn 20 år, får du ta med deg en grunnpensjon som tilsvarer 10/40-deler, altså 25 prosent av en full pensjon.

Inntektspensjon kan etter folketrygdloven alltid tas med til utlandet, helt uavhengig av tid med medlemskap i folketrygden. Det samme prinsippet gjelder for uføretrygd:

Har du bodd i Norge i mer enn 20 år etter fylte 16 år, får du med deg hele uføreytelsen din – med unntak av tillegget til unge uføre og barnetillegget. Norge har trygdeavtaler med flere land utenfor EU og EØS. De største er USA, Storbritannia og Canada, andre land er Chile, Sør-Korea og Israel. 

– Avtalene innebærer at man kan legge sammen opptjeningstid i de andre landene, og dette kan utløse rett til ytelser. 

Man kan også ta med seg pensjonen sin uavkortet til disse landene, selv om man har mindre enn 20 års medlemskap etter fylte 16 år.

– Vi har i tillegg såkalte eksportavtaler med de tidligere Jugoslavia-landene og Tyrkia. Da kan du ta med deg pensjonen fra Norge til for eksempel Tyrkia på samme måte som du kan til EØS-land, sier hun, og legger til:

– Har du lang opptjeningstid i folketrygden i Norge, står du fritt til å ta med deg pensjonen hvor du vil, bortsett fra ung ufør-tillegget og pensjon beregnet med rettigheter til flyktninger.

Halve året i Norge

Hvis du bytter på å oppholde deg i Norge og i et annet land, gjør Nav en helhetsvurdering av situasjonen din for å vurdere om du fortsatt er bosatt i Norge etter EØS-reglene. 

Når du ikke jobber, legger Nav spesielt vekt på hvor ofte og hvor lenge du er i utlandet, og hvor du har fast bolig.

Mottar du pensjon fra flere land, for eksempel både fra Sverige og Norge, er det hvert enkelt lands regler som gjelder.

– Selv om man har lov til å ta med seg sin norske pensjon, er det ikke gitt at man får lov til å ha med for eksempel sin svenske pensjon til utlandet, sier Njøs Hatle. 

Sverige har regler om at bare en del av pensjonen kan tas med til andre EU/EØS-land. Dermed risikerer du å gå kraftig ned i pensjon hvis du velger å flytte fra Sverige til et annet EØS-land.

– Før du flytter bør du kontakte Nav for å høre hva som skjer med pensjonen din hvis du vil bosette deg i et annet land. Det samme bør du gjøre med de andre landene du eventuelt mottar pensjon fra.

Det lønner seg å sette seg godt inn i skattereglene i landet du flytter til, for å unngå dobbeltbeskatning. Hovedregelen er at alle personer skal betale skatt i landet der de bor.

– Bor du i utlandet, men ikke har emigrert, og mottar pensjon fra Norge, kan det være ganske komplisert, avhengig av skatteavtaler med bostedslandet, sier Karine Ugland Virik, adm. direktør i Skattebetalerforeningen.

– Noen av avtalene gir Norge beskatningsretten gjennom kildeskatten, men i enkelte av avtalene skilles det mellom private pensjoner, pensjoner fra folketrygden og pensjon fra offentlig sektor. Derfor bør hver enkelt undersøke hvilken konkret skatteavtale som foreligger, sier hun.

Ønsker du som pensjonist å flytte til utlandet og slippe alminnelig skatteplikt til Norge, kan dette som hovedregel først skje etter å ha bodd i utlandet i mer enn tre hele kalenderår i tillegg til utflyttingsåret.

De første tre årene etter utflytting vil du i utgangspunktet fortsatt være skattepliktig til Norge som bosatt med full skatteplikt for inntekter og formue. Norges rett til å skattlegge kan imidlertid være begrenset av skatteavtalen som Norge har med det andre landet – for å unngå dobbeltbeskatning.

Bor du i et av våre nordiske naboland, reguleres beskatningen av den nordiske skatteavtalen. 

– Det innebærer at pensjonen i utgangspunktet er skattepliktig til Norge. Dersom bostedslandet likevel tar pensjonen opp til beskatning, må det gis fradrag i skatt etter kreditmetoden, sier Ugland Virik.

Dersom du for eksempel bor i Spania og får pensjon fra Norge, gjør skatteavtalen med Spania at pensjonen ikke skal skattlegges i Norge, men i bostedsstaten. 

– Uansett må skattebetalerne sørge for å få bostedsbekreftelse fra landet de har bosatt seg i, slik at Skatteetaten får bekreftelse på at de er skattemessig bosatt i det aktuelle landet, sier hun.

Hvis du bor fast i utlandet og får pensjon fra Norge, er det egne skatteregler. Hovedregelen er at du betaler 15 prosent kildeskatt på alderspensjon fra Nav.

– Bor pensjonisten innenfor EØS-området kan man velge å skattlegges etter de ordinære reglene framfor kildeskatten, dersom det lønner seg. Et vilkår da er at minst 90 prosent av samlet inntekt er skattepliktig til Norge.

Skal du flytte utenlands som pensjonist, er det også viktig å tenke på forsikringene dine, sier Cecilie Tvetenstrand, pensjonsekspert i Storebrand.

– Reiseforsikringer dekker ofte reiser med inntil 45–60 dager med mulighet for å utvide hos enkelte selskap. I tillegg kan den ha begrensninger i dekningen når man passerer 75–80 år, også dette kan variere.

Dersom du fortsatt er medlem av folketrygden, kan du bruke det europeiske helsetrygdkortet i EØS-land og Sveits. Det gir rett til nødvendig helsehjelp på samme vilkår som landets egne innbyggere.

– Men kortet dekker ikke privat behandling, hjemtransport eller planlagt behandling i utlandet. Slike utgifter kan derfor bli svært kostbare hvis du ikke har egen forsikring, sier hun.

Flytter du og meldes ut av folketrygden, er det spesielt viktig å sette deg inn i hvilke regler som gjelder i landet du flytter til og hva du trenger av egne forsikringer.

– En privat forsikring kjøpt i Norge, gjelder vanligvis ikke behandling i utlandet med mindre det er særskilt inkludert, og krever at du er medlem av folketrygden.

– De færreste tenker nok på arvereglene når de skal flytte utenlands. Mange er trolig mer opptatt av skatt, pensjon og hvor mye penger de har her og nå – og glemmer hva som kan skje i årene framover, sier Line Karlsen Ask, advokat og fagsjef for arverett i Help forsikring.

Men det bør du gjøre. Hvis du eller partneren dør mens dere er bosatt utenfor Norges grenser, kan det være uklart hvilke arveregler som gjelder, og i hvilket land selve skiftet av dødsboet kan gjennomføres.

– Det viktigste man bør være klar over, er at de internasjonale reglene for arverett ikke er harmonisert. Du kan få et helt annet svar fra for eksempel en spansk advokat enn du ville ha fått fra en advokat her i Norge, sier hun.

Ikke plankekjøring

Etter norsk rett er hovedregelen at arveoppgjøret skal skje etter reglene i landet hvor avdøde har sitt vanlige bosted. Det er ikke alle klar over, tror Karlsen Ask.

– Hvis avdøde hadde sitt vanlige bosted i Norge, kan man dermed kreve skifte i Norge. Etter norsk rett sier vi også at hvis du hadde ditt vanlige bosted i Spania, er det spanske skiftemyndigheter som kan utstede en skifteattest og behandle arveoppgjøret.

Og da tenker du kanskje at det er greit nok at Spania skal utstede skifteattesten, men ungene dine får vel pliktdelsarven sin etter norske regler? Nei, slik er det ikke. Etter norsk rett vil det da også være spansk arvelov som gjelder. Likevel: Som norsk statsborger kan du opprette et testament og bestemme at det skal være norsk arverett som gjelder, hvis du ønsker dette.

– Et ganske typisk tilfelle er pensjonistparet som flytter fra Norge. De har felles barn og tenker at dette med arv er plankekjøring. Men det er jo ikke sikkert at arvereglene i det nye landet er helt i tråd med dine egne ønsker. Det vet man ikke før man undersøker, sier hun.

Noen av landene utenfor Norden har andre arveregler enn vi er vant til her hjemme. Som Spania, der det ikke finnes regler for uskiftebo. Hvis partneren dør, kan du med andre ord ikke vente med å gjennomføre oppgjøret.

– Noen pensjonistektepar tenker nok at siden de bare har felles barn, kan lengstlevende sitte i uskiftet bo slik de kan etter norske regler. Men de fleste land har ikke regler om uskifte, der må boligen overføres til alle arvingene umiddelbart etter dødsfallet

Innad i Spania er det også ulike arveregler, avhengig av hvilken region du bor i, og har eiendeler i.

Heller ikke i Frankrike eller Italia er det mulig å bruke norske regler om uskiftebo. Her er det regler om bruksrett som spiller inn.

Pliktdelsarv er en lovfestet andel av arven som livsarvinger (barn, barnebarn) har krav på, og som man som hovedregel ikke kan testamentere bort til andre. I Norge utgjør denne 2/3 av formuen, begrenset oppad til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) per barn.

– I andre land, som i Frankrike, kan størrelsen på pliktdelsarven være styrt av antall barn man har. Har du tre barn eller flere, er det faktisk 75 prosent pliktdelsarv til barn i Frankrike. 

Har du ikke papirene klare før et dødsfall inntreffer, kan det oppstå problemer med å få tak i dokumentene de etterlatte trenger for å foreta skifteoppgjøret.

– Kanskje må dokumentene oversettes fra norsk til det språket i det landet der eiendommen ligger. Dette kan ta tid. Det blir ofte en litt raskere og mer smertefri prosess hvis du har sørget for å ha det formelle i orden, også i det landet der du har eiendommen.

En annen ting mange ikke tenker så nøye over er hvilket navn den felles bankkontoen eller boligen står i.

– Pengene kan rett og slett bli låst fram til skifteattesten foreligger, sier Karlsen Ask

Hvis man er gift eller samboende med felles konto, er det lurt å ha hver sine bankkontoer med frie midler.

– Den yngre generasjonen har jo gjerne det. Men vi ser at en del eldre pensjonister har en mer delt ansvarsrolle, der mannen sitter på den største sparekontoen.

Du kan få arveskatt

Selv om Norge fjernet arveavgiften i 2013, har de fleste andre land en form for arveskatt. I land som Spania og Frankrike er arveavgiften forholdsvis høy for bolig, forteller hun.

– En del norske pensjonister i Spania overfører huset til sine barn mens de lever for å slippe arveavgift.

I tillegg opererer en del land med såkalt gaveavgift, altså avgift for forskudd på arv. I noen land kan det være ekstra utfordrende med arv og eiendom.

– Det gjelder særlig Thailand. Her har man ikke lov til å eie fast tomt som utlending. Du må være thailandsk statsborger. Dermed tyr noen til kreative løsninger, for eksempel at et firma eier tomten, og at du eier aksjer i tomten. Dette kan bli problematisk for arvingene. I mange tilfeller får ikke barna tilgang til eiendommen.

Husk også å være bevisst på hvor du oppholder deg mest – i Norge eller utlandet.

– Ikke alle går «all in» og melder seg ut av folketrygden i Norge. Kanskje reiser man litt mellom landene som det passer. Da er det en vanlig fallgruve å ikke formalisere dette. For i norsk lov vurderes det at ditt vanlige bosted er der du faktisk bor mest. 

– Under covid-pandemien var det mange som uventet ble ansett for å være bosatt i et annet land fordi de oppholdt seg der over lenger tid, sier hun.

Har du opprettet gyldig framtidsfullmakt i Norge, bør du vite at ikke alle land vil godkjenne den.

– Det finnes land der man ikke bruker framtidsfullmakt, for eksempel Italia. Sjekk også om det er behov for å oversette papirene.

Du har kanskje lyst til å bo i sol og varme som pensjonist så lenge du er frisk. Men mange vil hjem til Norge når de begynner å bli skrøpelige, og hva da?

– Du får ikke nødvendigvis plass på sykehjem når du ikke bor i den kommunen der du gjerne vil være, så det kan bli problematisk. Noen løser dette ved å beholde en eiendom i Norge, og så melder de at de flytter tilbake til Norge.

Også tjenestepensjon og AFP kan som hovedregel utbetales til utlandet, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsrådgivning.

– Har du pensjon fra Statens pensjonskasse (SPK), og har spørsmål knyttet til utbetaling i utlandet, er det Nav du bør kontakte. Dette skyldes at Nav håndterer utbetalingene for SPK, sier hun.

Nav utbetaler som hovedregel pensjonene til norsk bankkonto. Dersom du ikke har en norsk bankkonto, kan Nav utbetale til banken din i utlandet.

– Da vil det påløpe et gebyr, og ta noe lenger tid før pensjonen kommer inn på kontoen. Gebyret trekkes fra utbetalingen, sier hun.

Pensjoner, uføretrygd eller annen pengestøtte, utbetales normalt i valutaen til landet man bor i. Men for enkelte land er det begrensninger på ulike typer valutaer. Nav utbetaler da i norske kroner, euro eller dollar.

– Bor du i utlandet og får utbetalt pensjonen til en utenlandsk konto, vil endringer i valutakursen medføre at utbetalingene fra Nav varierer noe fra måned til måned. Pensjonen fra Nav er imidlertid den samme.

– Det lønner seg å ha sparepengene i den lokale valutaen i landet der du bor. Da vil du bare oppleve svingninger på grunn av prisstigningen i landet der du bor, men du reduserer noe av valutarisikoen din, sier Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 og programleder i «Luksusfellen».

Men selv om du har flyttet til for eksempel Sverige, vil du sannsynligvis ha en del utgifter i Norge, i norske kroner. Kanskje har du en bolig som du kan bruke når du er i hjemlandet, og det fører jo litt utgifter med til dette, både strøm, kommunale avgifter og fellesutgifter. Det bør du ta høyde for. 

– Enten må du ha noen penger stående på konto, eller så må du overføre hver eneste måned fra Sverige og veksle tilbake. Sørg for å gjøre det den dagen i måneden du får pensjonen din, slik at du har penger på norsk konto til å dekke dine norske utgifter.

Birgit Flaten (65) flyttet til Spania for å jobbe i ett år, men ble værende. Hun har særlig ett viktig råd til alle som planlegger å tilbringe pensjonisttilværelsen i utlandet.

– Jeg hadde alltid hatt lyst til å jobbe i utlandet. Da barna var voksne, kunne jeg gjøre som jeg ville.

Hun var 50, og fri og frank. Så dukket det opp en mulighet. I Norge jobbet hun som lærer innen helse- og oppvekstfag.

–  Tilfeldigvis så jeg at Den norske skolen på Costa Blanca lyste ut en ledig stilling innen helsefag.

Hun danket ut hundrevis av søkere uten å kunne et ord spansk  eller vært i fastlands-Spania.

– Men jeg tenkte at noen sjanser i livet må man ta. Mange sa til meg at jeg var heldig, men det handler ikke om flaks, men om å gripe muligheter og gjøre noe hvis man har lyst.

Egentlig skulle hun bare være der i ett år, men kollegene overtalte henne til å bli i ett år til.

– Jeg knyttet nettverk og følte meg hjemme.

Planen var å jobbe i Spania fram til fylte 65, og deretter flytte hjem til Norge. Men for seks år siden ble hun alvorlig skadet i en ulykke på arbeidsplassen og måtte slutte i jobb.

– Jeg ble skadet i begge skuldrene og måtte gjennom flere operasjoner. Heldigvis var jeg berettiget uføretrygd fra Norge, og det er den jeg lever av nå – i tillegg til 1100 euro jeg får utbetalt i pensjon hver måned fra Spania.

Ved fylte 67 år, vil hun motta alderspensjon fra Nav.

I byen Alfaz del Pi, har hun funnet seg godt til rette.

– Både klimaet og menneskene er fantastiske. Men man blir mer og mer avhengig av trygghet.

Hun er ikke spesielt lysten på å havne på sykehjem på Costa Blanca hvis det skulle bli nødvendig en dag. Nå bor hun her på ubestemt tid.

– Spanjolene vet ikke hva omsorg er. De er flinke teknisk og medisinsk, men å holde deg i hånda, stryke deg på kinnet eller gi deg omsorg, det gjør de ikke i Spania. Det forventes at familien stiller opp og tar seg av deg, også når du er på sykehjem eller sykehus. Helsesystemet er helt annerledes enn i Norge, og det skremmer litt.

Hun anbefaler andre utflyttere fra Norge å ha privat helseforsikring, for sikkerhets skyld.

– Her i Spania får man i hvert fall raskt god medisinsk hjelp på de private sykehusene, mens i det offentlige må du vente veldig lenge.

Hun leier bolig – for å slippe arveoppgjør i Spania. Huset i Norge ble solgt da hun bestemte seg for å bli i Spania. Pengene delte hun med sine to barn.

– Jeg hadde ikke lyst at de skulle være nødt til å ha et arveoppgjør her nede, det ville blitt for tungvint. Og penger jeg har spart, har jeg faktisk stående på bankkonto i Norge. Det er tryggere slik.