– Sårt å ikke kunne lese for barnebarna
Trine Torp Larsen i Sarpsborg mistet skarpsynet på høyre øye for 20 år siden, og snart fulgte det venstre etter. Og så kom beskjeden om at lite kunne gjøres. Noe av det såreste er at hun ikke har kunnet lese for barnebarna sine. Men hun har blitt god til å fortelle historier fra sin egen barndom.
Trine fikk konstatert øyensykdommen våt AMD for om lag åtte år siden. Da hadde hun allerede lenge hatt dårlig skarpsyn, spesielt på det høyre øyet. Hun hadde forsøkt laserbehandling, men uten bedring. Synet ble stadig mer uklart, rette linjer fikk en «bulk» og bokstaver «falt» ut når hun leste – og farger virket mindre klare enn tidligere.
– I utgangspunktet er jeg født nærsynt og har brukt minus 17 i brillestyrke. I over 30 år jobbet jeg på kontor og brukte kontaktlinser. For om lag 20 år siden begynte jeg å få enda større problemer med synet, spesielt på det høyre øyet, men jeg visste ikke om det hadde sammenheng med nærsyntheten. Jeg har også hatt grå stær – og fått ny linse på begge øynene, forteller Trine.
Da synet ble stadig dårligere også på det venstre øyet, ble hun til slutt sendt til sykehus.
– Jeg kom akkurat i tide for å bremse lekkasjen. Siden har jeg jevnlig fått injeksjoner for å holde sykdommen i sjakk, forteller Trine.
– Jeg har veldig god kontakt med øyeavdelingen på Moss sykehus. Fordi jeg plutselig kan få lekkasje og må holde trykket i øynene under et visst nivå, må jeg ofte ha injeksjoner. Likevel går det gradvis nedover med synet. Jeg merker det særlig utendørs med mye dårligere dybdesyn, og jeg må bruke markeringsstokk blant folk så jeg ikke skumper inn i alt mulig.
Viktig å spre informasjon
Tobarnsmoren og bestemoren til fire, roser ikke bare sykehuset i Moss for god oppfølging. Hun har også fått uvurderlig hjelp av Norges Blindeforbund. Spesielt fremhever hun tilbudet på forbundets syn- og mestringssenter i Hurdal – og lokalforeningen i Sarpsborg. Der opplever hun også å få hjelp ved å snakke med andre i samme situasjon. Hun er med på aktiviteter og har også fått hjelp til å søke om hjelpemidler som gjør livet enklere i hverdagen. Det er for eksempel ting som en bakervekt som har tale, mobiltelefon med talefunksjon, spesielle forstørrelsesluper, tv og pc beregnet for synshemmede og annet. Takket være all god støtte klarer hun seg bra i hverdagen.
– Noe av det såreste er at jeg ikke har kunnet lese for barnebarna mine. Men jeg har i stedet blitt god til å fortelle eventyr jeg husker fra min egen barndom. Jeg bor alene, og jeg klarer å gå til tog og buss når det er dagslys slik at jeg kommer meg rundt, sier Trine.
– Mange er ikke klar over hvilke hjelpemidler som finnes, og det er opp til den enkelte å undersøke selv. Ikke minst av den grunn er det viktig å spre informasjon om sykdommen. På aktiviteter i regi av Blindeforbundet møter jeg spesielt mange diabetikere, som er en høyrisikogruppe, sier Trine Torp Larsen. Hun råder generelt alle over 55-60 – spesielt de som merker svekket skarpsyn, eller de som har diabetes – til å oppsøke optikere og øyelege for sjekk.
