Samboer satt igjen med null og niks
Hun var først vaskehjelp og ble så samboer. Men det er bare ekteskap som sikrer den etterlatte økonomisk. Så hun satt ikke igjen med noe da samboeren døde.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
For en tid tilbake ble jeg kontaktet av en kvinne i begynnelsen av 60-årene som fortalte følgende historie:
Hun var skilt og hadde barn. Hun hadde aldri hatt spesielt god økonomi, hun hadde liten pensjon, bodde i leid leilighet og spedde på inntektene ved å påta seg ekstrajobber som vaskehjelp. En av «kundene» hennes var en riktig gammel mann. Også han var skilt, men hadde ingen barn. Nærmeste slekt var en bror og to nevøer, som han hadde god kontakt med. Sammen med sin bror hadde han arvet et næringsbygg som ga gode inntekter og lå på en attraktiv og verdifull tomt. Han hadde eget hus og penger i banken.
Detaljene om hvordan forhold mellom «vaskedamen» og den eldre herren utviklet seg, er litt uklare for meg. Men det endte med at hun sa opp sitt leieforhold og flyttet inn hos denne mannen. Nå var mannen død, og hun lurte på hva hun hadde krav på etter ham. De skrev ingen samboerkontrakt, men hun sa at de hadde snakket om å gifte seg. Da de ble samboere, fikk hun ingen eierrettigheter i noen av hans eiendommer eller andre verdier. Han hadde heller ikke opprettet testament. Samboere uten felles barn arver ikke uten testament. Dermed hadde hun ikke rett på noen arv etter mannen hun hadde bodd sammen med. Hun sto igjen like fattig som tidligere. Egentlig var hennes situasjon forverret, i og med at hun hadde sagt opp en gunstig leiekontrakt for en leilighet hun trivdes i.
Det kunne lett blitt annerledes. Hennes samboer kunne ha gitt henne så store gaver han ønsket. Han kunne også opprettet testament og latt henne arve så mye han ville. Hans bror og nevøer hadde ikke krav på noen pliktdelsarv.
Hvis de hadde giftet seg, hadde hun også kommet mye bedre ut økonomisk. Hvis han ved ekteskapets inngåelse eide store verdier, ville skjevdelingsregelen i ekteskapslovens § 59 ført til at det meste av verdiene ble i hans dødsbo. Hun ville altså ikke fått noe særlig gjennom regelen om likedeling av felleseie. Men hun ville hatt full rett til ektefellearv etter arveloven. I deres tilfelle ville hun arvet halvdelen av alt mannen etterlot seg. Avdødes bror ville arvet de resterende 50 prosent.
Hvis de hadde opprettet en ektepakt hvor han hadde frafalt skjevdeling, ville hun kommet enda bedre ut. Da ville hun først fått halvparten av verdiene i felleseiet og deretter arvet halvparten av hans halvpart. Enda bedre kunne hun kommet ut av det hvis han også hadde opprettet testament og økt hennes ektefellearv utover lovens 50 prosent. Mange barnløse ektefeller gjør hverandre til enearvinger.
Jeg hadde også kontakt med avdødes bror som hadde et annet syn på saken. Han mente at «vaskedamen» var en bedrager som spilte på en gammel manns drømmer og godtroenhet. Han var helt sikker på at hennes mål bare var pengene, og hadde hun fått litt mer tid på seg hadde hun antakelig lykkes med sin plan.
