Retur-testament: Arv til datteren i to omganger
Mannen hadde dårlig samvittighet ovenfor datteren som han ikke hadde noe kontakt med. Så han ga henne arv i to omganger.
Scener fra et advokatkontor
I denne spalten får vi innblikk i problemstillinger vår advokat Kjell Morten Méd har støtt på i sin advokatvirksomhet.
I juss-artikkelen i marsutgaven av VI OVER 60 tok jeg opp en del spørsmål knyttet særkullsbarn. Dine, mine og våre barn gir en uendelighet av kombinasjonsmuligheter og spørsmålsstillinger.
For en tid tilbake hadde jeg følgende sak:
Klienten Per fortalte at han som ung mann giftet seg med Kari og at de fikk en felles datter. Da datteren var 12–13 år forelsket Per seg i Eva som var en litt yngre kollega på Pers jobb. Per var utro, og det ble en svært vanskelig skilsmisse med rettssak og konflikt. Per og Kari ble bitre fiender. Fellesdatteren tok sin mors «parti» og var i voldsom opposisjon til Per. Det var lite kontakt mellom Per og datteren etter skilsmissen. Datteren hadde heller ingen kontakt med sin farmor og farfar eller Pers øvrige familie.
Per og Eva giftet seg. De fikk en datter sammen og livet gikk videre. Per og Eva bygget i løpet av livet opp en del verdier i form av hus, hytte og sparepenger. Per arvet også en del etter sine foreldre. Per var noe eldre enn Eva og de regnet med at han skulle dø først. Han ville sikre Evas alderdom. Han ville også sikre arven til fellesbarnet. Men jeg forsto på ham at han hadde hatt dårlig samvittighet overfor særkullsdatteren hele livet. Han ønsket ikke å gjøre henne arveløs. Men han ville for all del holde henne utenfor arveoppgjøret når han døde. Hvis ekskona Kari levde når Per døde ville hun helt sikkert bidra til å gjøre arveoppgjøret vanskelig for Eva. Vi måtte derfor gjøre dette så enkelt som mulig.
Løsningen Per valgte ble som følger: Det ble opprettet et enkelt testament hvor Per bestemte at hvis han døde før sin kone, skulle arven til særkullsdatteren begrenses til lovens minste pliktdelsarv, som i dette tilfellet var 15xG, altså i dag ca. 1,8 millioner kroner. Det fremgikk også av testamentet at arven skulle utbetales henne i kontanter. Per og Eva skulle prøve å ha så mye sparepenger at Eva kunne utbetale særkullsdatteren 15 G. Hvis ikke fikk hun selge hytta. Med dette var arveoppgjøret over i forhold til særkullsdatteren. Eva kunne sitte i uskiftet bo med fellesdatteren. Evas alderdom var sikret.
Men Per la også inn et «etteroppgjør». Han avtalte med Eva at når hun døde som den siste av dem, skulle Pers særkullsdatter arve ytterligere et pengebeløp (omtrent halvparten av det Per arvet etter sine foreldre). Løsningen sikret vi blant annet med et ugjenkallelig testament fra Eva.
Arveloven bruker ikke begrepet «retur-testament» og vi bruker ikke begrepet i selve dokumentet. Men det er egentlig et godt og selvforklarende begrep. I forhold til arvelovens regler begrenset Per særkullsdatterens arv i «første runde. Eva kunne disponere de øvrige verdiene så lenge hun levde. Når Eva døde vill en del verdier bli «returnert» til Pers særkullsdatter gjennom Evas «retur-testament».
