Diabetesepidemien

Regelmessig mosjon og sunn mat er de viktigste våpen i kampen mot diabetes.                                                                                                           

Tekst: Geir Hølleland, foto: Thinkstock
Artikkelen sto i VI OVER 60 juni/juli 2012

Omkring 350.000 nordmenn har diabetes. Menn rammes hyppigere enn kvinner. Mange uten å vite det. Ube­hand­let kan sykdommen for­årsake alvorlige komplikasjoner og forkortet levetid. En blodprøve hos fastlegen kan raskt slå fast om du har diabetes eller er i fare­sonen for å utvikle sykdommen.

Hva er symptomene?
Blodsukkeret påvirker kroppen ulikt, alt etter hvor høyt nivået er. Ved lett forhøyet blodsukker vil de fleste føle seg frisk. Noen føler økt tretthet og er uopplagt, initiativløs og deprimert. Klassiske diabetessymptomer som økt vannlatning, tørste, vekttap og nedsatt allmenntilstand, kommer først når blodsukkeret er blitt noe høyere. Omtåkethet og bevisstløshet kan være symptomer på faretruende høye blodsukkerverdier.

Men husk: Blodsukkeret kan være høyt uten at du føler at noe er galt.

Er du i risikosonen?
Sannsynligheten for å få diabetes type 2 er først og fremst knyttet til arv, kroppsvekt og fysisk aktivitet. Betydningen av disse faktorene vil variere fra person til person. Arv spiller ofte en stor rolle. Har mor eller far sykdommen, vil i gjennomsnitt 60 prosent av barna få diabetes 2 i løpet av livet.

Lars-Erik Litsfeldt
Spis deg sukkerfri
Den svenske forfatteren fikk diagnosen diabetes 2 da han var 43 år, og gikk etter hvert over fra å spise fettfattig til å spise fettrikt. Ti år etter er han normalvektig, ved god helse og trenger ikke ta medisiner. Boken er underholdende og legeforeningens tidsskrift har omtalt den positivt.

Overvekt har også stor betydning for risikoen for å få diabetes 2. Det er vist at fettvev ikke bare fungerer som et energilager, men det sender ut en rekke kjemiske stoffer som påvirker ulike kroppsfunksjoner. Et eller flere av stoffene reduserer antagelig den blodsukkersenkende effekten av insulin. Det er spesielt magefedmen som er farlig. Et stillesittende liv gjør deg mer disponert for diabetes 2. Fysisk aktivitet motvirker diabetes ved å gjøre muskulaturen mer følsom for insulin.

Alarmerende utvikling
I Norge har vi kartlagt forekomsten av diabetes gjennom Helse­undersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) siden 1984. Internasjonalt blir disse under­søkelsene regnet som svært gode og informative. I den første undersøkelsen, HUNT 1 (1984–1986), kom det frem at 2,9 prosent av befolkningen over 20 år visste at de hadde diabetes. I 2006–2008 var dette økt til 4,3 prosent. Kvinner økte fra 3,2 prosent i 1984–1986 til 3,9 prosent vel 20 år senere. I samme periode økte mennene fra 2,6 til 4,9 prosent.

En tilnærmet fordobling av diabetesforekomsten hos menn over en så kort periode, må sies å være en alarmerende utvikling. I tillegg vet vi at svært mange har diabetes uten å vite om det.

Kilde: K. Midthjell: Diabetes. I «Folkehelse i endring». Redaktør S. Krokstad: HUNT Forskningssenter; 2011

Hvorfor stiger blodsukkeret?
Kroppen styrer sukkernivået i blodet ved å variere mengden av insulin som blir produsert i bukspyttkjertelen. Mer insulin fører til at blodsukkeret synker. Diabetes type 2 skyldes dårlig effekt av insulin, enten på grunn av insulinresistens eller fordi vi produserer for lite insulin.

Hvilke av disse to mekanismene som er viktigst, varierer fra person til person. Lav produksjon av insulin i bukspyttkjertelen har ofte størst betydning hos normalvektige og tynne personer, men de fleste med diabetes type 2 er overvektige. Her spiller mangelfull effekt av insulin en stor rolle, i alle fall de første årene med sykdommen.

Diabetes i historien
I Egypt er det funnet beskrivelser fra ca. 1550 f.Kr. av en tilstand som må være diabetes. Vel 100 år e.Kr. ble betegnelsen «diabetes» først brukt av en tyrkisk lege. Diabetes er gresk og betyr «noe som renner gjennom». Navnet kommer av den store urinmengden vi får ved høyt blodsukker. Ca. 600 e.Kr. la to indiske leger merke til at urinen til diabetikere smakte som honning. Denne observasjonen ble gjenoppdaget over 1000 år senere og sykdommen fikk tilleggsnavnet mellitus, som er latin og betyr honning. I 1776 ble det påvist at urinens søte smak skyldes mye sukker, og at også blodet hos diabetikere inneholder for mye sukker.

I 1921 påviste den kanadiske fysiologen Frederick Banting den blodsukker­senkende effekten av et ekstrakt fra bukspytt­kjertelen. For oppdagelsen fikk han Nobelprisen i 1923. Året før fikk en gutt som var dødssyk av diabetes, den første sprøyten med insulin. Han ble «frisk» i løpet av kort tid. Diabetes type 1 hadde gjennom hele menneskehetens historie vært en dødelig sykdom. Nå var kuren funnet. Det var en enorm seier.

Lavkarbo
Helsemyndighetene i mange land anbefaler at bare halvparten av kaloriene vi inntar skal komme fra karbohydrater. Profilerte «kostholds­profeter» har stått frem med sine alternativer. Spesielt blir det hevdet at lavkarbodietter er bra for personer med type 2-diabetes. Logikken er at lite karbohydrater i kosten fører til et jevnere og lavere blodsukker.

Mange har erfart en rask og varig vektreduksjon og betydelig bedring av blodsukkeret ved overgang til lavkarbo. Den vitenskapelige litteraturen om temaet blir tolket ulikt av ulike fagmiljøer. Det er likevel en dreining mot større aksept av at lavkarbo kan være sunt, spesielt for overvektige og de som har diabetes 2. Dersom du har diabetes og vurderer å starte med lavkarbo, snakk med legen din først. Det kan være nødvendig med store medisinforandringer når du legger om kostholdet.

På lavkarbo.nos matvaretabeller kan du ­finne ut hvor mye karbohydrater det er i ulike matvarer.

Lev sunt
Røyking og diabetes er en ytterst skadelig og dødelig kombinasjon. Røyking øker faren for komplikasjoner betydelig. Å stumpe røyken er for helsen mye viktigere enn å gå ned noen kilo eller å få blodsukkeret litt bedre.

Regelmessig fysisk aktivitet er en hjørnesten i all diabetesbehandling. Trim har gunstig effekt på blodsukkeret, fettstoffene i blodet og på blod­trykket. Sannsynligvis vil det bli lagt økende vekt på dette i fremtiden. Begynn med mosjon med moderat intensitet. Velg en aktivitet du liker og kan tenke deg å drive med i mange år. Er du i dårlig form, må du starte forsiktig. Etter hvert kan tempoet og lengden på øktene økes.

Ny behandling
I 2007 ble det tatt i bruk en helt ny behandling for diabetes, de såkalte inkretinmedisinene. Hovedvirkningen av disse medisinene er å bremse blodsukkerstigningen etter måltid. Når vi spiser, lager tarmen et hormon kalt GLP-1. Dette hormonet går via blodbanen til celler i bukspyttkjertelen. Her stimuleres en rask produksjon av insulin samtidig som utskillelsen av glukagon hemmes.

Glukagon er fastehormonet som bidrar til at blodsukkeret ikke blir for lavt når det går lang tid uten at vi spiser. Det får leveren til kontinuerlig å produsere sukker i passelige mengder, men leveren kan ta pause like etter et måltid. Da kommer det vanligvis nok sukker fra maten i tarmen over i blodet. Studier har vist at etter måltider har mange med diabetes 2 for lite GLP-1, for høye nivåer av glukagon og for lite insulin. Det medfører unormalt stor blodsukkerstigning etter måltider.

Det finnes to grupper av inkretinmedisiner. De kalles DPP-4-hemmere og GLP-1-hermere. Mange går ned i vekt når de begynner med GLP-1-hermere. Den som vil beholde medisinene på blå resept, må gå minst tre prosent ned i vekt etter et år og fem prosent etter to år.

Slankeoperasjoner
Det utføres omkring 2000 slankeoperasjoner i Norge hvert år. En tredjedel av pasientene har diabetes. Personer med diabetes 2 kan vurderes for slankeoperasjon dersom BMI er over 35, men det blir ikke utført mange slankeoperasjoner på personer over 60 år.

Slankeoperasjoner gir gjennomgående større vekttap enn annen behandling. I en studie fant forskerne ut at etter operasjonen ble hele 73 prosent kvitt sin diabetes. Det skjedde bare med 13 prosent av dem som fikk medisinsk behandling som innebar tett oppfølgning i forhold til fysisk aktivitet og et sunt kosthold. Vekttapet to år etter operasjonen var 20 prosent, mens det bare var 1,4 prosent hos de som fikk god medisinsk vekt­behandling.

Komplikasjoner
De klassiske diabetiske senkomplikasjonene er netthinneskade, nyreskade og nerveskade. De mest alvorlige konsekvensene er blindhet, nyre­svikt og manglende følelse og kraft i beina.

I tillegg kommer den høye forekomsten av åreforkalkning. Tette blodårer kan forårsake hjerneslag og hjerteinfarkt. Innsnevring av blodårene i bena kan gi mye smerter, nedsatt gangfunksjon, smertefulle sår som ikke gror, og i verste fall gjøre det nødvendig å amputere.

Regelmessige legekontroller kan avdekke tidlige tegn på komplikasjoner. Laserbehandling stopper tidlig netthinneskader og medisiner kan bremse begynnende nyreskade. Med sunn livsstil og god medisinsk behandling kan du i stor utstrekning unngå og forsinke utvikling av senkomplikasjonene.

Nye førerkortregler
Lavt blodsukker (føling) gir nedsatt oppmerksomhet. Komplikasjoner til diabetes kan medføre nedsatt syn og førlighet. Dette får betydning for hvilke førerkort og andre sertifikater du kan ha. De fleste kan beholde eller få førerkort i klasse A, B, S og T, men blir pålagt å følge legens råd og alltid ha med sukker under kjøring. Du kan miste førerkortet dersom du får episoder med alvorlig føling.

Fra 1. august 2011 ble det innført mindre strenge regler for de som har diabetes og ønsker førerkort i klasse C1 og C. De nye reglene er nokså like de som gjelder for klasse B. Det er ikke lenger nødvendig med godkjennelse fra fylkesmannen.

Hovedregelen er fortsatt at personer med diabetes ikke kan få førerkort klasse D1 og D eller få kjøreseddel. Dersom du har et slikt førerkort og får diabetes, skal legen melde det til fylkesmannen.