PLACEBO: Håpet gjør deg bedre

Dersom du forventer at en behandling vil gi en positiv helseeffekt, øker sannsynligheten for at det faktisk skjer. Placebo har i seg selv ingen virkning, men kan likevel ha positiv helseeffekt.

Forventning påvirker effekten
Placeboeffekten handler om forventninger til at en behandling skal virke. Virkningen er både et resultat av behandlingen i seg selv, pluss placeboeffekten.
– En gang forsket vi på effekten av koffein. En av mine kolleger måtte imidlertid avbryte forsøket fordi han ble så uvel av all koffeinen han fikk i seg. Trodde han. Men han var blant de som fikk «narre-koffein». Dette er et eksempel på at forventningen til hvordan noe skal virke, faktisk påvirker effekten, forklarer Flaten.

Et annet eksempel er placeboeffekt ved smertebehandling. Det er vanlig å gi pasienter morfin mot smerter etter et kirurgisk inngrep. Forskning på smerteopplevelse viser at smertereduksjonen er betydelig bedre for pasienter som vet at de får morfin, enn for pasienter som ikke vet at de får morfin. Forskjellen kommer av at førstnevnte gruppe forventer smertereduksjon.

Signaler i hjernen
Placeboforskningen viser altså at håp og forventninger kan ha betydning for helsen vår. Håp og forventninger kan registreres som en bestemt type hjerneaktivitet, og forskere er interessert i de områdene og de kjemiske prosessene i hjernen og sentralnervesystemet som forårsaker placeboeffekten.
– Placebo virker best på tilstander som henger sammen med signaler i hjernen, for eksempel opplevelsen av smerte. Placeboeffekten er av mindre betydning ved andre tilstander, som for eksempel beinbrudd, hiv eller kreft, sier Flaten.

Placeboeffekten er også dokumentert ved kirurgiske inngrep, behandling av Parkinsons sykdom og astma. Placeboeffekten kan også forbedre idrettsprestasjoner.

Ikke lureri
Enkelte føler seg lurt av «narremdisin» (medisin uten virkestoff). Det er imidlertid ulovlig å gi narremedisin til en pasient og si at det er aktiv medisin.
– Narremedisin gis til pasienter som er kjent med at de deltar i en klinisk studie som et ledd i medisinsk forskning. Da får én gruppe den aktive medisinen, mens kontrollgruppen får narremedisin uten målbar effekt, sier Flaten.

– Hverken pasienten eller den som gir medisinen vet om det er placebo eller aktiv medisin før forsøket er avsluttet. Utvalget som får placebo er tilfeldig. Målet er å registrere forskjellene mellom de to gruppene.
– Ved studier innen smertebehandling kan vi se en smertereduksjon på opptil 70 prosent etter behandling med placebomedisin. Placeboeffekten kan være like stor som den medisinske effekten.

Negative forventninger
Som en motsats til placeboeffekten har vi noceboeffekten. Nocebo betyr «jeg vil skade» på latin, og er en negativ effekt som oppstår fordi man forventer ubehag eller at en behandling ikke vil virke.
– Noceboeffekten virker på samme måte som placeboeffekten, men motsatt. Hvis du er redd for at en prøve er smertefull, blir din opplevelse av smerte større enn om du forventer at dette skal gå fint, forklarer den psykologutdannede forskeren.

Forskning viser også en tydelig noceboeffekt ved bruk av kopimedisin. Det er legemidler som har ulike navn og ulik pris, men samme virkestoff og virkning.
– Folk som ikke har tro på at kvaliteten på et rimeligere preparat er like god som på originalpreparatet, opplever dårligere effekt enn de som forventer en like god effekt. Dette til tross for at kravene til produksjon og kvalitet er de samme, og at preparatene er likeverdige.

Kjønnsforskjeller
Forskning viser forskjeller mellom kjønnene på hvor sterk placebo- og noceboeffekten er.
– Placeboeffekten er størst hos menn, mens noceboeffekten er størst hos kvinner. Det skyldes sannsynligvis kjønnsforskjeller når det gjelder stress. Når du mottar behandling for eksempel mot smerter, vil stressnivået synke når du er glad for å få hjelp. Dermed blir smerten svakere. Det motsatte skjer dersom du er nervøs for behandlingen – da vil smerten bli større. Vi antar at de kjønnsmessige forskjellene skyldes at stressreduksjonen oftest er større hos menn enn kvinner.

– Mange opplever at de har effekt av alternativ medisin. Men det finnes lite dokumentasjon på virkningen, sier Flaten.

– Placeboeffekten påvirker også fysisk målbare faktorer, ikke bare hvorvidt du føler deg bedre. Nyere forskning har vist at hjernen helt reelt påvirker de kroppslige forutsetningene til cellene våre. Vi vet for eksempel at stress kan påvirke sårheling. Om du er stresset tar det lengre tid for såret å gro enn når du er avslappet. Folk slapper av når de vet at de får behandling. Dette kan gjøre at såret gror raskere. Alternativ behandling virker i de fleste tilfeller på samme måte.

Bør utnyttes bedre
De fleste forskere mener at placeboeffekten har betydning for helsen vår. En av de tingene som i størst grad forsterker placeboeffekten, er at den som behandler viser entusiasme for behandlingen som gis.
– Den som gir behandling kan bidra til at pasienten får tillit til at behandlingen vil virke godt. En positiv forventning er kjernen i placeboeffekten, sier professoren ved NTNU.

Flaten tviler på at helsepersonell er nok oppmerksom på dette. En lege bør eksempelvis ikke «snakke til pc-en», men se på pasienten når han snakker.
– Klinisk kommunikasjon er en del av legestudiet, men mange leger har fremdeles mye å hente på dette området, mener han.

Du gjør med andre ord lurt i å velge en behandler som viser entusiasme og som formidler en forventning om god effekt av behandlingen. Da får du placeboeffektens «behag» på kjøpet.

Placebo-effekten

– Placebo betyr «jeg vil behage» på Latin.
– En effekt som oppnås i tillegg til selve behandlingseffekten.
– Henger nøye sammen med en forventning om positiv helseeffekt.
– Kan i mange tilfeller være like sterk som selve medisinen.
– Forskning har dokumentert at placeboeffekten er reell.
– Effekten av en behandling tilsvarer summen av behandlings-effekten og placeboeffekten.