Pensjonskaos: Dette må du vite om AFP
Ta ut AFP når du blir 62, eller vente? Du risikerer milliontap i pensjon hvis du snubler på målstreken. Ekspertene har ett klart råd.
– Nå kan vi endelig si at de som har passert 50 år, kan forholde seg til AFP slik den er i dag, sier Andreas Moen, advokat og pensjonsekspert i fagforeningen NITO. Slik har det ikke vært de siste årene, ikke siden partene i arbeidslivet i 2018 besluttet å endre AFP-ordningen (se uthevet tekst nederst i artikkelen).
– Lenge har det vært stor usikkerhet om hvor lenge dagens AFP-ordning skal bestå, og hvem en eventuelt ny ordning skal gjelde for, sier han.
AFP er en livsvarig pensjon som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben. Både privat og offentlig sektor har AFP, men reglene er ikke helt like. Ny AFP i offentlig sektor ligner på ordningen i privat sektor, men er ikke den samme ordningen. I privat sektor er det heller ikke alle som har AFP.
AFP engasjerer mange fordi den har så stor betydning for den enkelte, sier Moen.
– AFP løfter nivået på alderspensjonen din med mange titusen kroner i året, så lenge du lever. Og det får selvsagt dermed betydning for økonomien din resten av livet, kanskje i 20-30 år. Og det vil også påvirke når du kan gå av med pensjon. Har du ikke AFP, må du med andre ord stå lenger i jobb for å få det samme pensjonsnivået.
I fjor ble den nye AFP-ordningen for offentlig ansatte rullet ut for det første kullet – de som er født i 1963 og fylte 62 år i 2025.
– Nå som vi er over i 2026, er det 1964-kullet som må sette seg inn i hva de nye reglene innebærer. Det er mye nytt, og informasjonsbehovet er stort. Offentlige ansatte er ikke vant til at vilkår og «feller» kan avgjøre om de får en god pensjon eller ei, sier han.
De siste årene har det vokst frem et behov for å endre AFP, nettopp på grunn av alle «fellene», sier Moen.
– Men en reform har latt vente på seg så lenge at man ikke rakk å endre AFP-ordningen i privat sektor før den måtte innføres for offentlige ansatte. Dermed må enda en stor gruppe ansatte nå forholde seg til en pensjonsordning med mange usikkerhetsmomenter.
Nå er det enighet i LO om at dagens AFP-ordning skal bevares for dem over 50 år. Og så skal man eventuelt heller prøve å reformere ordningen for de yngre.
– Brutale regler
– De aller fleste er enige om at dagens AFP-ordning slår urimelig ut, både for arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsrådgivning.
Dagens regler er brutale i den forstand at det ikke er noe som heter «litt AFP». Det er 100 prosent eller 0.
– For arbeidstakerne ligger urimeligheten i at man kan ha vært omfattet av ordningen i 40 år og likevel sitte igjen med null kroner i AFP. Motsatt kan en kollega som har vært omfattet av ordningen i syv år, være berettiget til AFP beregnet av alle sine år i arbeidslivet – med andre også for årene man jobbet, men ikke var omfattet av AFP-ordningen.
Samtidig er det sett fra arbeidsgivers ståsted lite samsvar mellom hva arbeidsgiver betaler inn, og hva de ansatte sitter igjen med av økonomisk verdi.
– I dag er det nemlig slik at arbeidsgiver kan ha betalt store summer inn til AFP-ordningen uten at ansatte nyter godt av ordningen. Andre arbeidsgivere betaler forholdsmessig lite inn, sammenliknet med verdien ordningen har for de ansatte.
Verdien for den enkelte er ikke direkte knyttet til arbeidsgivers kostnader.
– Mens enkelte arbeidsgivere er ytere, er andre altså nytere, sier hun.
Dette avgjør AFP:
For å få AFP i privat sektor eller AFP som gjelder ansatte født fra og med 1963 i offentlig sektor, må du oppfylle visse vilkår. Her er de viktigste:
– Du må ha jobb i en eller flere virksomheter som har AFP-ordning. Du må også ha hovedinntekten fra denne/disse jobbene.
– Du må ha jobbet hos en eller flere arbeidsgivere med AFP i minst syv av de siste ni årene før du fyller 62 år.
– Du må ha minst 20 prosent stilling og en inntekt over minimumsnivå over tid.
– Du kan ikke motta uføretrygd fra Nav etter 62 år.
Disse kravene gjelder både i offentlig og privat sektor, men detaljene varierer. Du bør være ekstra obs ved bytte av jobb. Det kan gi deg medregning av ansiennitetstid, men ikke nødvendigvis.
– For ansatte født i 1963 og senere er det fortsatt noen forskjeller på AFP i privat og offentlig sektor, selv om ordningene er blitt svært like. For alle praktiske formål er kvalifikasjonsvilkårene ved 62 år og ved uttak nokså like, sier Øyvind Røst i KLP.
Du kan ta ut AFP fra tidligst 62 år og helt frem til du går av, men du må ta ut AFP før du slutter i jobben. Det betyr at du ikke kan slutte og deretter søke om AFP, da vil du ikke få denne pensjonen. Du kan også kombinere AFP med videre arbeid uten at pensjonen blir redusert, men den årlige pensjonen blir større jo lenger du venter med å ta den ut. Den årlige pensjonen øker inntil du fyller 70 år.
-Det er viktig å være klar over at AFP i offentlig sektor til dem som er født i 1962 eller tidligere, fortsatt er en førtidspensjon som bare kan utbetales mellom 62 og 67 år, sier Røst.
Dette kan du få i AFP
– AFP kan utgjøre betydelige beløp i året – hvert år, resten av livet – om du oppfyller vilkårene. Sjekk derfor regelmessig om jobben din har AFP-avtale, og om du ligger an til å oppfylle vilkårene fra du er rundt 50 år, oppfordrer pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.
Det er to sett med vilkår for å få AFP i offentlig sektor. Det ene gjelder ved 62 årsdagen og det andre gjelder ved uttak av AFP. Vilkårene er nesten identiske i privat sektor.
Hvor mye du får, avhenger av inntekten du har hatt gjennom karrieren både fra privat og offentlig sektor:
n AFP beregnes ut fra det som er din pensjonsgivende inntekt – opp til 7,1 G.
n Har du hatt en gjennomsnittlig lønn på 600.000 kroner, kan AFP gi ca. 46.000–60.000 kroner i året.
n Har du tjent mer, blir beløpet høyere.
AFP utbetales livsvarig, og kan over livet utgjøre mellom en og to millioner kroner, avhengig av lønn, uttaksalder og hvor lenge du lever. AFP må tas ut 100 prosent, og kan ikke stanses. I privat sektor må du ta ut (delvis) pensjon fra Nav i tillegg, dette er ikke et krav i offentlig sektor. Bytte av jobb i «ansiennitetsperioden» (fra 53-62 år) på tvers av sektorer kan føre til at du ikke oppfyller alle vilkårene. Krav til medlemskap og tariffavtale kan variere.
– De aller fleste i offentlig sektor kan få AFP, men det er bare omtrent halvparten av dem som jobber i privat sektor, som er tilsluttet arbeidsgiver med AFP, sier Røst.
I offentlig sektor har du rett på «betinget tjenestepensjon» dersom du ikke kvalifiserer til AFP. Privat sektor har ikke noen slik ordning.
Denne er lavere enn AFP, blant annet fordi det er en lavere opptjeningssats og fordi den bare gir opptjening fra 2020.
– Dersom du jobber i offentlig sektor, og ser at du ikke oppfyller alle vilkårene, bør du likevel søke om AFP. Det er et krav for at du skal kunne få betinget tjenestepensjon.
Lønnsomt å vente
Mange faller ut av AFP-ordningen før de rekker å ta ut pensjon. Ca. én av fire mister AFP selv om de har jobbet mange år i en AFP-bedrift, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.
Likevel er det ingen grunn til å starte utbetalingen av AFP ved første mulighet.
– Du får uansett ikke tatt ut AFP før den første måneden etter at du har fylt 62 år. Og hvis du har rett til AFP ved 62 år, er det viktigste vilkåret allerede i boks. Det eneste du må passe på, er at du faktisk står i jobb den dagen du søker om AFP, sier Andreas Moen.
Mange frykter at de kan miste AFP etter fylte 62 hvis de skulle bli langtidssyke eller miste jobben.
– Men da er vi over på vilkår for uttakstidspunktet. De er ikke like strenge, og er mulig å «reparere». Det finnes også unntaksregler.
Hvis du blir permittert, mister jobben i konkurs eller nedbemanning, eller blir helt sykmeldt, vil du likevel ikke ødelegge muligheten din til å ta ut AFP helt umiddelbart, påpeker han. Det er bare én ting å passe på: at det ikke skjer en virksomhetsoverdragelse.
Dersom bedriften din selges til en annen eier, kan den nye eieren si nei til å ta over tariffavtalen. Og når tariffavtalen faller bort, oppfyller du ikke vilkåret om å jobbe i en AFP-bedrift på uttakstidspunktet.
Men en virksomhetsoverdragelse skal varsles, og det skal godt gjøres å miste AFP på denne måten uten å være klar over det.
– Du har reservasjonsrett og kan motsette deg overføring, og heller ta ut AFP.
En annen ting man må være ekstra obs på, er at det med dagens regler ikke er mulig å motta både AFP og uføretrygd samtidig. Du må velge. For å ha rett til livsvarig AFP er det nemlig et vilkår at man ikke har mottatt uføretrygd fra Nav etter fylte 62 år. Dette er ett av punktene LO ønsker å endre.
– I praksis innebærer dette at du må velge mellom fortsatt uføretrygd eller AFP før fylte 62 år. Ønsker du AFP, må du si fra deg uføretrygden innen utgangen av måneden du fyller 62 år, sier Alexandra Plahte.
Det aksepteres riktignok at man mottar uføretrygd måneden man fyller 62 år, men deretter er løpet i utgangspunktet kjørt.
Tid til å områ seg
Hvis du allerede har fylt 62 år, er det ingen grunn til å være redd for plutselig å miste retten til AFP på grunn av fremtidige regelendringer, fastslår Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.
– Mitt inntrykk er at AFP er i spill hele tiden. Men er du født etter 1975, kan du forholde deg til reglene som gjelder i dag, sier han, og legger til:
– Selv i en situasjon der du jobber i en bedrift som går dårlig, og det er risiko for konkurs eller at tariffavtalen blir sagt opp, er det ingenting som tilsier at du som 62-åring må kaste deg rundt og starte utbetalingen av AFP. Du vil ha tid til å områ deg og søke om AFP før dette faktisk blir et problem.
Noen tror det er lurt å starte AFP-uttaket fra 62 år fordi de ellers går glipp av en ekstra månedsutbetaling frem til 67 år. Det stemmer ikke, sier Myhr.
Den nye AFP-en i offentlig sektor og AFP i privat sektor er nesten like, men ikke helt. En av forskjellene er at i privat sektor får du utbetalt et høyere beløp i perioden fra 62 frem til 67 år: 1600 kroner ekstra per måned.
– Over fem år snakker vi om nesten 100.000 kroner. Men dette tas fra den samme totalpotten som du uansett får, det spiller derfor ingen rolle når du starter pensjonsuttaket.
Skal du fortsette i jobb og ønsker å ta pensjon i tillegg, bør du starte med alderspensjon fra Nav, ikke AFP, råder han.
– I stedet for å ta ut AFP, som kanskje gir deg 80.000 kroner i året brutto, kan du heller ta ut 20 eller 40 prosent folketrygd, og få ut de samme 80.000 kronene. Totalregnestykket vil for de aller fleste vise at dette lønner seg.
Skal du slutte å jobbe, har du ikke noe valg: Du må ta ut AFP.
– Det verste du kan gjøre da, er å vente med å ta ut AFP et år fordi den da blir større. Da mister du hele retten til AFP.
Hvor lenge lever du?
Har du først fylt 62 år og lurer på du skal ta ut AFP, bør du gjøre den samme vurderingen som når du skal ta en beslutning om å starte pensjonsuttaket fra Nav, sier Moen.
– Still deg selv spørsmålet: Er det greit å få lavere pensjon livet ut, eller vil jeg helst ha høyere årlig pensjon over færre år, som jeg begynner å ta ut senere?
Selv om du ikke tjener opp mer AFP etter fylte 61, justeres beholdningen automatisk opp hvert år med lønnsveksten.
– AFP-en vil øke med rundt 0,5 prosent i måneden, for hver måned du utsetter uttaket. Lever du lenger enn gjennomsnittlig levealder i befolkningen, vil det lønne seg økonomisk over et livsløp å vente.
Du bør ha i bakhodet at «gjennomsnittlig levealder er basert på observert dødelighet de siste ti årene i befolkningen. Siden levealderen øker, vil du trolig leve lenger enn dette.
– En annen faktor du må være klar over, er følgende: Som arbeidstaker er din forventede levealder flere år lengre enn gjennomsnittet i befolkningen. Når man vurderer å ta ut pensjon, blir det et slags veddemål mot egen levealder. Og lever du lenger enn den beregnede gjennomsnittlige levealderen basert på observert dødelighet de siste ti årene, vil det gi deg større utbetaling over et livsløp jo lenger du utsetter utbetalingen.
Ett kontrollspørsmål han selv gjerne stiller til folk i 60-årene er: Hvordan er det med foreldrene dine? Er de fortsatt friske og raske?
– Har du mange i familien med høy levealder, kan det være en indikator på at du også vil leve lenge. Det kan tale for å vente med å ta ut pensjon.
AFP-floke – her står saken nå:
Allerede i tariffoppgjøret i 2018 ble partene enige om å utrede en ny AFP.
– Det tok sin tid, men i mai 2021 la LO og NHO fram utredningen om en mulig ny AFP-ordning i privat sektor, sier Alexandra Plahte i Formue Pensjonsrådgivning.
Målsettingen var å tette hullene i den forstand at det ikke skulle være mulig å ha vært omfattet av en AFP-ordning i flere år, uten å få en eneste krone i AFP utbetalt.
– Ordningen skulle med andre ord bli mer rettferdig og forutsigbar. Det skulle bli tettere samsvar mellom tid i AFP-bedrift og pensjonen man fikk utbetalt, sier hun.
AFP-ytelsen skulle ikke beregnes ut ifra alle år som i dag, men ut fra hvor lenge man har vært ansatt i en AFP-bedrift. Så godt som alle kvalifikasjonskrav skulle oppheves.
Lenge så det ut til at bare enighet om finansieringen gjenstod. Det var før landsmøtet til Fellesforbundet i 2023. Det ble skissen til ny reformert AFP som LO og NHO la frem i 2021, nedstemt.
– Før ny AFP kunne se dagens lys, måtte man altså ikke bare enes om selve finansieringen. LO måtte også bli enig internt.
På LO-Kongressens siste dag, i mai i fjor, samlet LO seg om et kompromiss om en reformert AFP-ordning i privat sektor.
– Blant annet vil LO innføre at uføre skal ha en rett til AFP, basert på opptjeningen frem til uføretidspunktet, sier hun.
Det er imidlertid mye som fortsatt gjenstår før en eventuell ny AFP kan se dagens lys.
– Det skal forhandles med arbeidsgiversiden og – ikke minst – må man lande finansieringen av ordningen. AFP-ordningen er allerede kraftig underfinansiert og endringene LO samlet seg om vil nok koste mer, sier hun.
