Pensjonsforskjeller mellom kvinner og menn

Blant dem som var yrkesaktive før uttak av alderspensjon, var gjennomsnittlig uttaksalder for alderspensjon 63,8 år for menn og 64,8 år for kvinner i 2024, viser tall fra Nav. 

Over halvparten av mennene (55 prosent) og en tredjedel av kvinnene (33 prosent) tok ut alderspensjon fra 62 år.

Bare yrkesaktive er medregnet, fordi tallene skal gjelde dem som selv velger når de tar ut alderspensjon. Nav har utelukket dem som mottar uføretrygd, og som automatisk går over til alderspensjon ved 67 år.

Men hva lønner seg? Og bør kjønnsforskjeller påvirke valget man tar?

– Gitt at du planlegger å jobbe til en bestemt alder, er spørsmålet for mange om du skal vente med å ta ut pensjonen til du slutter i jobb, eller om du skal starte uttaket mens du fortsatt jobber. Jo lenger du regner med å leve, desto mer lønnsomt vil det være å vente med uttaket til du slutter i jobb, sier Lien.

Fire prosent mer pensjon

Ifølge en analyse fra Nav er kvinner i de fleste situasjoner best tjent med å vente med å ta ut pensjonen til de slutter i jobb. Det skyldes at kvinner har høyere forventet levealder enn menn. Den gjennomsnittlige alderen for når nordmenn slutter å jobbe, var 66,4 år i fjor, viser tall fra Nav.  Avgangsalderen er fortsatt klart høyere for menn (67,0 år) enn for kvinner (65,7 år). 

– Våre analyser viser at både for en gjennomsnittlig mann og gjennomsnittlig kvinne vil det lønne seg økonomisk å vente med pensjonsuttaket til du slutter i jobb, sier Lien. 

– Siden kvinner lever lenger enn menn, vil det riktignok lønne seg med større margin for kvinnene. Derfor vil det også kunne lønne seg for flere kvinner enn for menn som lever litt kortere enn gjennomsnittet.

I realiteten er det komplisert å fastslå sikkert hva som lønner seg for den enkelte, fordi det er så mye som spiller inn, blant annet levealder, skatteregler og avkastningen på pensjonen du eventuelt tar ut, og på pensjonsopptjeningen du venter med å ta ut (avhengig av rentenivå og lønnsvekst), påpeker han. 

– I tillegg kan det være andre grunner enn det rent økonomiske som gjør at enkelte ønsker å ta ut pensjonen tidlig, for eksempel å få pengene raskere tilgjengelig.

– Krevende valg

– Selv om pensjonsreglene er kjønnsnøytrale, er det klare forskjeller mellom kjønnene. Det innebærer at kvinner får en annen pensjon enn menn, og bør ta andre valg, mener Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

– Det er viktig å være klar over at den generasjonen av kvinner som skal inn i pensjonstilværelsen de neste årene, har kortere karrierer og lavere inntekt – i alle fall i karrierens tidligere fase – enn menn i samme generasjon, sier han.

I tillegg til at kvinner statistisk sett lever lenger enn menn, har de også større sannsynlighet for å bli uføre.

Flere kvinner enn menn stilles derfor overfor et spesielt vanskelig valg, mener Myhr: Valget mellom uføreytelser og AFP.

Han lister opp noen av de viktigste kriteriene for valget og hvordan kjønnsforskjellene påvirker utfallet:

– Det er alltid individuelle forhold som bestemmer hva som lønner seg. Man må regne ut hvilken netto utbetaling hvert av alternativene vil gi over tid, før man vet hva som er fordelaktig i det enkelte tilfellet, sier Myhr.

Flere feller å gå i

Særlig kvinner bør være ekstra obs når de nærmer seg pensjonsalder, sier Stian Revheim, pensjonsekspert i DNB.

– Kvinner er i gjennomsnitt tre år yngre enn mennene sine. I tillegg lever kvinner i snitt tre år lenger enn menn. Dette betyr altså at mange lever bare på sin egen pensjon i de seks siste årene av livet, sier han.

Mange par ønsker å pensjonere seg samtidig for å kunne tilbringe mest mulig tid sammen, påpeker han.

– Men mannen treffer jo ofte pensjonsalderen først, og da blir gjerne spørsmålet: Hva gjør vi nå? Skal han vente, eller har kvinnen også mulighet til å slutte i jobb nå? Teoretisk sett er det selvsagt mulig å slutte når du vil, også før 62. Men her er det flere feller å gå i, blant annet risikerer man å miste AFP. 

Et annet spørsmål er: Hva skal du leve av i perioden uten pensjon hvis du velger å pensjonere deg ekstra tidlig? Og hvis du venter til 62 (og kan ta ut pensjon da), vil du få en lavere pensjonsutbetaling resten av livet, sammenliknet med hvis du venter. 

– Dersom mannen din er tre år eldre og venter til fylte 65 med å slutte i jobb, vil han automatisk ende opp med litt høyere pensjon enn deg – gitt at han har samme opptjening hele yrkeslivet og alt annet er likt. Men den pensjonen forsvinner jo når han dør. Og da sitter du bare igjen med din egen pensjon. 

De som befinner seg i den situasjonen, bør ta noen smarte økonomiske grep, mener Revheim.

– Kan dere for eksempel leve i noen år bare på hans pensjon – og eventuelt egne oppsparte midler – så er det absolutt en fordel. Da kan kvinnen vente med å starte uttaket av egen pensjon, og dermed få mer å leve av senere.

Revheim har laget et regnestykke for å illustrere problemstillingen. Han har her tatt utgangspunkt i en kvinne som er 59 (gift med tre år eldre mann), tjener 700.000 og har jobbet siden hun var 20:

Ingen jobb fra 59–63 («pensjonerer» seg når mannen blir 62)

Kan først ta ut alderspensjon fra 63 (ikke nok opptjening til uttak fra 62)

Årlig pensjon fra 63: ca. 245.000 kroner

Folketrygd fra 63: ca. 270.000 kroner

Folketrygd + AFP fra 63: ca. 354.000 kroner

Forskjell scenario 1: +109.000 kroner per år

Folketrygd fra 67: ca. 355.000 kroner

Folketrygd + AFP fra 67: ca. 436.000 kroner

– Her snakker vi om rundt 191 000 kroner mer i året enn i scenario 1, altså nesten 80 prosent høyere pensjon, sier han.

Må planlegge sammen

Mange er klar over at det ofte er mest lønnsomt å vente med å ta ut pensjon til de slutter i jobb, viser en fersk undersøkelse DNB har gjennomført blant et representativt utvalg «helt nye» pensjonister, født i 1958, og dem som har vært pensjonister i noen år, født i 1953.

Ni av ti av de spurte visste at de ville sitte igjen med mindre pensjon etter skatt ved å ta den ut sammen med lønn.

Mer enn halvparten sjekket også hvor mye mer de ville fått utbetalt ved å utsette uttak av pensjon.

– Når man ser på hva som «lønner seg» i de analyser og undersøkelsene som er gjort, fokuserer man ofte på totalen man vil sitte igjen med til slutt. Det er jo interessant, men det er kanskje ikke det viktigste å fokusere på for folk flest, sier Revheim, og legger til:

– Det man heller bør se på er: Når får du en inntekt du faktisk klarer å leve for i hverdagen? For det er jo inntekten som er avgjørende for om du føler at pensjonstilværelsen har en tilfredsstillende økonomi eller en trang økonomi – ikke den teoretiske totalsummen man sitter igjen med, som du uansett ikke får fasiten på før du faktisk dør.

Pensjon må planlegges både individuelt og som par, fastslår han. 

– Begge deler må se riktig ut, både for hver enkelt og for totalen. Vi vet ingenting om hva som skjer i fremtiden. Dermed må man ta høyde for at både person A og B skal klare seg på bare sin inntekt på et eller annet tidspunkt.

Kan bli pensjonstapere

– Enkelte yrkesgrupper kommer ekstra dårlig ut, og dette er ofte kvinnedominerte yrker, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsrådgivning.

– Folketrygden har en fordelingsprofil som i større grad ivaretar dem på lavere lønnsnivåer. Men det er likevel et faktum at de som har de laveste lønningene i privat sektor, normalt også har de dårligste pensjonsordningene. De er som regel heller ikke omfattet av en AFP-ordning, sier hun. 

De som jobber i bedrifter med tariffavtale, og dermed kan kvalifisere for AFP, har gjerne også en god tjenestepensjonsordning. 

– Ligger du an til lav pensjon fra Nav og gjennom jobben, sier det seg selv at du vil være avhengig av å kunne spe på med egne oppsparte midler hvis du skal kunne ha en grei pensjonsøkonomi. Samtidig er det jo sånn at det er de med lavest lønn som har minst å rutte med, og dermed også minst mulighet til å spare på egen hånd. 

I offentlig sektor er reglene annerledes. Der er alle omfattet av AFP, og alderspensjonsopptjeningen er langt bedre enn minimumsordningen i privat sektor (to prosent av lønn opp til 1.561.920 kroner). I offentlig sektor likestilles kvinner og menn i den forstand at pensjonene er livsvarige. 

– Gitt alt annet likt får altså kvinner samme årlige pensjon som menn, selv om de statistisk lever lenger. Arbeidsgiver betaler derfor mer for kvinner enn menn. 

I privat sektor er de aller fleste omfattet av innskuddsordninger. I disse ordningene er ikke «likestillingen» selve utbetalingen, men innbetalingen. 

– I dette ligger at arbeidsgivers innbetaling (innskuddet) er lik uavhengig av kjønn. Sånn sett kan man si at kvinner i privat sektor selv må «finansiere» at de lever lenger.  

En feil mange gjør – uansett kjønn – er at de lukker øynene og skyver tanken på pensjon foran seg, mener Plahte. 

– Å begynne å planlegge alderspensjon først når man nærmer seg pensjonsalder, er mildt sagt i seneste laget.

Pensjon er en del av den enkeltes livsfaseøkonomi og handler om mer enn bare alderspensjon, sier hun. 

– Livsfaseøkonomi-tankegangen er særlig viktig for kvinner som i familielivets ulike faser ofte er dem som «ofrer mest», hvis man isolert sett ser på de pensjonsmessige og økonomiske konsekvensene av den klassiske arbeidsfordelingen i hjemmet.  

Det kan være lurt å sikre seg i tilfelle noe uforutsett skulle skje, mener hun.

– Mange er for eksempel ikke klar over eller glemmer å ta høyde for de pensjonsmessige konsekvensene ved et samlivsbrudd. Hovedregelen er at det man har skapt innenfor ekteskapet, skal deles likt. Slik fungerer det ikke med pensjonen.