Pensjonist og ordfører

– Hva om du hadde blitt tatt i billettkontroll?

– Da hadde jeg sagt at jeg var blitt så gammel at jeg trodde det var søndag og ikke lørdag, skratter hun.

Denne episoden fra en januardag i år er kanskje beskrivende for hvordan hun er. Spør du Marit Warncke hvordan hun kort vil beskrive seg selv, er ordet «utålmodig» sannsynligvis det første som kommer ut av munnen hennes. 

– Det er jo på både godt og vondt. Jeg vil at ting skal skje fort, selv om det ofte er slik at enkelte saker faktisk tar tid. Og det hender rett som det er at jeg svarer før noen har fått sagt ferdig det de har på hjertet. Jeg vet nemlig hva de skal si og har ikke tid til å vente. Det er en uvane jeg har, smiler hun.

– Hva er det gode ved å være utålmodig?

– Det er at du får saker og ting gjort. Den gjør meg handlekraftig til å sette i gang endringer og prosesser som jeg mener er nødvendige.

Kjedet seg på skolen

Handlekraften har hun demonstrert i et yrkesliv der hun i lange perioder har vært leder. Marit Warncke har blant annet vært forsker og administrerende direktør for Nutec, som har spesialkompetanse i å forebygge, håndtere og lære av kritiske situasjoner, med et særskilt fokus på landets olje- og maritime industri. Der fikk hun bruke sin utdannelse som psykolog. Men at Marit Warncke skulle fullføre en så lang og krevende utdannelse, var ingen selvfølge.

– Jeg fikset ikke skolen, og det var så vidt jeg fikk karret til meg en artium. Det var ikke evnene det stod på. Jeg likte å lese og skrive og var god i norskfaget. Men jeg tror at jeg rett og slett var for utålmodig og kjedet meg forferdelig i årene på skolebenken. Med mine karakterer i dagens samfunn, hadde jeg ikke kommet inn på noe etter videregående. Det er skummelt å tenke på. I dag jobber de livet av seg og må ha toppkarakterer for å komme inn på mange studier, fastslår hun.   

Marit Warncke tenkte at hun kunne bli sosionom, eller kanskje begynne på Politihøyskolen. Men dårlige karakterer satte en stopper for begge.

– Det var universitetet som reddet meg. Det lå der åpent for alle med artium. Så da jeg begynte på forberedende, med mine skinnende nye innføringsbøker i psykologi, filosofi og logikk, tenkte jeg at dette var en ny start. Det var da skolen virkelig begynte for meg.

Den motiverte studenten kom seg gjennom nåløyet og fikk en plass på embetsstudiet i psykologi. Det endte med toppkarakter og en hovedoppgave som tok for seg stress blant gravide.

Fire år i rådhuset

I 2006 ble Marit Warncke den første kvinnelige styrelederen i Bergen Næringsråd. Året etter ble hun administrerende direktør i Bergen Nærings-råd, en stilling hun hadde i 15 år.

– Jeg skulle egentlig gå av som 62-åring. Det var avtalen med Bergen Næringsråd. Men så ble jeg spurt om å fortsette til jeg var 65 år. Så det gjorde jeg. Planen var så å etablere mitt eget rådgivningsfirma og kanskje ha noen styreverv. Jobben i Bergen Næringsråd var selvsagt tett knyttet opp til politiske beslutninger, men jeg hadde aldri drevet med partipolitikk. Så ved valget i 2023 ble jeg spurt om jeg ville bli Høyres ordførerkandidat. Jeg meldte meg inn i partiet, og her sitter jeg høyt oppe i rådhuset.

– Tenkte du da du ble ordfører at her skal du være til du er nesten 70 år, og at det kanskje ble din siste jobb?

– Nei, jeg tenkte vel ikke slik. Jeg hadde bak meg mange år som leder, med alt det medfører av innsats og gjennomføringsevne. Det handlet mer om jeg var klar til å bidra med alt jeg har.

– Er det travelt å være ordfører i landets nest største by? 

– Ja, det er mer enn en full stilling. Jobben medfører mange oppdrag på kveldstid og i helgene. Jeg møter flotte mennesker, ikke minst blant alle de som jobber i frivillige organisasjoner. Men det krever også mye. Mitt sosiale liv ellers bærer preg av jeg ikke orker så mye som jeg kunne ønsket. Men det å få lov til å være ordfører i verdens flotteste by er også et stort privilegium og en glede.

Eldre er en ressurs

I 2027 er det nytt valg. Marit Warncke nærmer seg altså da sin 70-årsdag, men hun har visst ikke lagt detaljerte planer for hva hun vil gjøre da. Og så var det denne utålmodigheten!

– Jeg kommer ikke til å spille golf og tilbringe måneder i sydligere strøk. Nei, det blir for kjedelig, ler hun.

Med tre barn og like mange barnebarn er det et annet ferieparadis hun heller vi besøke. Hytten på Sotra, en liten kjøretur vest for Bergen, er der hun trives best når hun har fri.

– Jeg elsker å være ved sjøen. Der finner jeg ro. Så kan det nok hende at jeg har noen styreverv og litt å gjøre, da også. Det gjelder bare å holde seg frisk.

– Tenker du mye på det å bli eldre?

– Når jeg ser meg i speilet, ser jeg jo at årene går. Men alle som blir eldre har en liten jente eller gutt inni seg. Der er det også en tenåring og en middelaldrende. Vi er blitt formet av hele livet. Jeg synes forresten at det er alt for mye dyrking av ungdomsidealet i vår tid. Eldre er en ressurs, ikke minst i arbeidslivet. Nå er det sånn at om en bedrift må kutte stillinger, er det vanskelig for en 55-åring å konkurrere på arbeidsmarkedet. Det er rett og slett aldersdiskriminering, sier Marit Warncke, og legger til:

– I årene som kommer trenger vi flere yrkesaktive. De unge har pågangsmot. Eldre har erfaring. Det må da være en god kombinasjon.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no