Hvorfor er nordmenn på pilletoppen?

På spørsmål om de hadde tatt smertestillende som Paracet, Ibux og Paralgin Forte de siste fire ukene, svarte 54 % av kvinnene ja i 2001. I 2008 hadde tallet gått opp til 60 %. Tallene for menn steg fra 29 % til 37 %.

FHI kan melde at nesten 1,3 millioner nordmenn fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018. Antallet økte med 154 000 på ti år. Paracetamol selges både reseptfritt og på resept. Reseptfrie pakninger utgjorde i 2018 en tredjedel av salget målt i antallet doser.

Flere grunner til økt forbruk

Rådgiver og postdoktor Per-Jostein Samuelsen, som ledet studien, mener at det er flere grunner til at bruken har økt. 

– Én årsak er at vi lever lenger og at andelen eldre blir høyere. Vi overlever i økende grad hjerteinfarkt og kreft, men prisen kan være mer smerteproblematikk. Det kan også være at vi rett og slett har mer smerte nå enn før, men her har vi ikke veldig tung statistikk å bygge på. Utfordringen er at underforbruk og overforbruk skjer parallelt i samfunnet. For noen grupper kan økningen indikere at vi behandler smerter bedre, mens for andre grupper kan terskelen for bruk av smertestillende ha blitt for lav. Dermed blir både et høyt forbruk av paracetamol blant unge jenter og underbehandling av enkelte eldre pasienter på sykehjem, et problem, sier han.

Også Niels Christian Geelmyuden, forfatter av boken «Pillebefinnende» mener at en nærliggende forklaring er at mange har mye vondt.

– At nordmenn er blant dem som bruker mest smertestillende, har nok sammenheng med at vi er på verdenstoppen i 13 kroniske sykdomstilstander, blant annet de fire kreftformene prostatakreft, testikkelkreft, tarmkreft og hudkreft. Vi har også mer diabetes, multippel sklerose, hoftebrudd, beinskjørhet, kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager, psoriasis, astma og allergiplager enn noen andre. 

UTEN RESEPT

I 2003 ble det i Norge åpnet for salg av preparater som blant annet paracetamol og ibuprofen i dagligvare, bensinstasjoner og kiosker for å gjøre de vanligste reseptfrie smertepreparatene lettere tilgjengelig for forbrukerne, og kanskje særlig med tanke på dem som har lang vei til nærmeste apotek. Denne tilgjengeligheten har vist seg å være et tveegget sverd. 

– Terskelen for å bruke smertestillende ble utvilsomt senket vesentlig. Omsetningen er blitt doblet. Medvirkende er det nok også at mange voksne er dårlige forbilder og at mediene i liten grad vier problemet oppmerksomhet, hevder Geelmyuden.

YNGRE KVINNER

– Det kan se ut som det har vært en holdningsendring blant unge voksne de siste tiårene, fastslår Samuelsen. Det viser seg at både tenåringsjenter og 30 til 40 år gamle kvinner bruker reseptfrie smertestillende mest. Men der bruk av reseptfrie smertestillende er høyest blant de yngre, øker bruken av reseptpliktige smertestillende med alder. Det er med andre ord de eldste som bruker mest reseptpliktige smertestillende.

Ulike typer smertestillende

Smertestillende, kalles også analgetika på legespråk, deles inn i forskjellige grupper ut fra hvordan de virker. Litt forenklet går skillet mellom paracetamol, ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) og opioider.

Paracetamol er det mest solgte smertestillende middelet i Norge. Preparater som Paracet, Pinex og Panodil demper feber og smerter. Paracetamol regnes som det tryggeste som kan fås reseptfritt. Høye doser og langvarig bruk kan gi leverskader.

NSAIDs har noen av de samme egenskapene som paracetamol. En av hovedforskjellene mellom paracetamol og NSAIDs er at sistnevnte, i tillegg til å dempe feber og ha en smertestillende effekt, også motvirker betennelser. De vanligste medikamentene er Ibux, Voltaren og Naproksen. En vanlig bivirkning ved langvarig bruk av NSAIDs er magesmerter og magesår. Kan også gi økt fare for hjertesykdommer som infarkt og hjertesvikt. 

Opioider er for eksempel morfin, kodein og syntetiske stoffer med morfinlignende virkning. De gir effektiv smertelindring ved akutte smerter, men også en rekke bieffekter som rusfølelse, nedsatt pusteevne, forstoppelse og ikke minst: En betydelig fare for avhengighet ved langvarig bruk. Kodein, er det mest brukte opioidet her i landet.

Frykter amerikanske tilstander

I kjølvannet av den økte bruken av smerte-stillende er flere norske forskere bekymret for at vi er på vei mot «amerikanske tilstander». 

I tre år på rad har gjennomsnittlig livslengde i USA sunket. Årsaken er at opioidkrisen har ført til et sjokkerende antall overdoser av heroin og reseptbelagte, smertestillende preparater. Epidemien omtales som den største helsekrisen i moderne amerikansk historie. Ofrene tilhører alle lag av befolkningen.

Det hele hevdes å ha startet med legers slepphendte utskriving av resepter på smertestillende, og avhengighetsdannende, opioider som Oxycontin og Fentanyl. Forsøkte legene å bremse forbruket hos dem som var hekta, var veien for mange kort til det illegale markedet for opioider og narkotiske stoffer som heroin.

Økning i bruk av opioider

Også i Norge har det skjedd en økning i bruken av opioider. Ifølge Reseptregisteret hentet 564.000 nordmenn ut minst én resept på opioider i fjor. Bruken har økt med litt under ni prosent fra 2005 til 2017. I fjor brukte 12 prosent av voksne, norske kvinner opioider. Bruken av kraftig smertestillende Oxykodon øker mest, og er sjudoblet i Norge i løpet av ti år, fra 1,2 prosent til 9,2. 

– Det som har endret seg, er at legene i noen grad er blitt mer liberale til å skrive ut sterke smertestillende til pasienter med kronisk smerte, som vondt i rygg og hofte, sier professor Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO, til Dagbladet. 

Også Per-Jostein Samuelsen er bekymret, men tror at norske helsemyndigheter ser faresignalene og vil gjøre en innsats for å unngå at vi skal havne i samme uføre som USA.

– Jeg tror det norske helsevesenet, med sine overvåkingssystemer og ulike legemiddelstatistikker, er mer robuste enn i USA. Vi tillater heller ikke legemiddelreklame direkte til pasientene. Når det er sagt, er det bedre å forebygge enn å gripe inn først når man har havnet i uføret. Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS), hvor jeg jobber, bidrar derfor med produsentuavhengig informasjon til helsepersonell for å fremme rasjonell bruk av legemidler, inkludert opioidene.