Øyhopping i Danmark
Du trenger ikke dra til Hellas. Det holder med Danmark. For å vri litt på nasjonalsangen: «Der er et yndigt vand». Like syd for Fyn ligger et øyrike som lokker til oppdagerferd. Det sydfynske øhav.
Tekst: Beate Slipher, foto: Jan-Erik Egeberg og Beate Slipher
Første gang publisert i VI OVER 60 mai 2013
På taket av bilen ligger kajakkene fastspent. I bagasjen ligger håndboken med detaljerte kart, spesielt utarbeidet for padlere i området. I magen begynner en liten spenning å bygge seg opp: Hvor langt er det egentlig mellom disse øyene? Blir det for tøft? Kommer vi til å blåse bort?
Vi krysser broen over til Fyn. Hotell på sydkysten er sikret for første natt. Derfra er planen å ta alt på sparket. Kanskje kan vi padle fra kro til kro? Det ville vært herlig. Kanskje må vi ty til medbrakt telt. Ikke fullt så herlig, men desto mer rikt på opplevelser.
I Danmark gjelder ikke allemannsretten, slik vi er vant til fra Norge. Telting skal skje på teltplasser, hvis ikke må du spørre bonden som eier grunnen. Båt uten motor er det lov å trekke opp på stranden for et kortere tidsrom.
Kartene har merker for teltplasser. På de enkleste finnes det i hvert fall en utedo. På teltplasser som også har vann og dusj må du betale avgift.
Campinghytter kan bli et dyrt og trist alternativ for bare en natt. Bed & Breakfast hos private er langt bedre og koster ca. 500 kroner natten. Hotell kommer på ca. 800–1000 kroner for et dobbeltrom.
Bjørnø i le
Vi ser den vesle øya like utenfor kysten. Distansen er vanskelig å bedømme. Men det kan da ikke være så langt? Kajakkene ligger litt tungt i sjøen da vi endelig padler av gårde. Inn i alle hulrom har vi stappet pargaset vårt: Telt og kokeapparat, soveposer og liggeunderlag, klær for regn og vind, proviant og vann – og så en klunk konjakk til påkommende tilfeller.
Snart skrubber kajakkene buken mot sandbanken som stikker ut i havet vest på Bjørnø. Slike odder har de fleste av øyene i dette havet. Gjennom årtusener har vind og strømmer formet landskapet og strukket lange, grunne tanger ut i havet. Som så mange steder er det også her på øya dannet sumpmark og dammer bak landtangen. Om våren samles sjøfugler her for å hekke og trekkfugler for å hvile. Men nå er plassen ledig for padlere som også kan trenge en rast.
Padling
Den vestlige delen av Det sydfynske øhav er det enkleste stedet å begynne. Her ligger øyene nærmest kysten. I den østlige delen er det mye strøm, farvannet er grunt og bølgene graver seg fort opp ved vind.
Kajakker kan leies i kajakksentre og hos enkelte private. Kajakkhavner finnes i Faaborg på Fyn og i Rudkøbing på Langeland. Det arrangeres kurs og guidede turer i området.
Neste etappe blir lengre, men virker slett ikke avskrekkende. Vi kan padle på lesiden langs hele Bjørnø. Stykket med åpent farvann over til havnen nordvest på Avernakø er ikke langt. Dette fikser vi! Det går også ferge fra Faaborg, for dem som foretrekker det. Bjørnø er for øvrig fin å utforske til fots.
Avernakø på sykkel
Vestspissen av Avernakø er et lovende mål for dagen. Havn og teltplass, WC og dusjmulighet er avmerket på kartet. Kafeen er enkel, men hva mer kan en ønske enn kaldt øl og knasende sprø flyndre?
Vandring
Øhavsstien er en vandrerute på 220 kilometer som går over flere av øyene og på Fyn. Den gir en fin opplevelse av kulturlandskap, historie og landsbymiljøer. Eget vandrekart kan du få på turistkontorene.
Fullmånen sniker seg akkurat opp over havet da teltstenger og plugger er på plass og vi kan krype inn i vårt medbrakte hi. Bare en hekk av rynkeroser skiller oss fra gjestehavna, der kajakkene er trukket opp på land. Vi ventet trengsel av padlere og teltere, men her er vi mutters alene!
«Sykler kan leies i havnen,» fortalte guideboken. Syklene vi plukker frem har nok sett bedre dager. Men de har kurv foran og minst et par gir som virker. Mer trenger vi heller ikke.
Sykling
På øyene som har fergeanløp er det mulig å leie sykkel i havnen. Sykler leies også ut andre steder på øyene. Standarden på syklene er langtfra førsteklasses. Men terrenget er enkelt og øyene små. På Ærø og Langeland kan turene gjøres lengre.
Her møter vi byggeskikk som fra en annen verden. Tykke halmtak over bulende bindingsverksvegger. Hager så bugnende av blomster som vi aldri får det til hjemme. Høner i veien og valmuer som kanter kornåkrene.
Langs lesiden mot Fyn er det bare kosepadling sydøstover neste dag. Alt er bare blått i blått med stjerneglitter fra småkrusete bølger der vi glir like over flyndregarnene bortetter det grunne farvannet. Lengst øst finner vi de herligste sandstrender. I en sølvblank og blikkstille bukt får vi turens flotteste måneskinnsbad – og morgenbad dagen etter.
Til Lyø med ferge
Vi er advart mot et åpent havstykke og velger den trygge løsningen: Ferge.
Lyø er akkurat passe stor å utforske på en dagstur med sykkel. Rundt hver sving dukker det opp nye idyller, nye detaljer som frister til nærmere øyesyn.
For 200.000 år siden var hele Det sydfynske øhav dekket av is. Da isen smeltet skjøv den løsmasser av sand og stein foran seg. Nå stikker disse massene her og der opp av det grunne havet som øyer. Under isen dannet det seg strie elver av smeltevann. Der elvene engang grov seg ned i terrenget, ligger nå daler med bratte sider igjen på flere av øyene.
Nord på øya Lyø ligger et mystisk minne om en fjern fortid. Klokkesteinen kalles den på folkemunne. Mer enn 3000 år før vår tid ble det anlagt et gravkammer for en fremstående familie her. Over 50 slike kamre er det funnet spor etter på Lyø. Men det er bare klokkesteinen som klinger i ulike tonehøyder når en slår på den med en stein.
Midt på øya ligger den eneste byen, som et stykke folkemuseum i miniatyr. I veikryssene klynger husene seg sammen, slik landsbyene tradisjonelt ble lagt på disse kanter. Hver gård verner om et indre gårdsrom. Dette er Danmark som vi kjenner det fra eventyrbøkene, slik vi nesten ikke trodde det eksisterte mer. Så mange halmtak med så vakre, buede glugger i. Så vakkert vedlikeholdte vegger i bindingsverk, så yndige detaljer bak smårutete vinduer.
Lengst nord på øya kommer vi ut i et våtmarkslandskap, et verneområde for fugler. Fra observasjonstårnet har vi utsikt over blinkende vannhull der skarv og svaner, måker og terner flokker seg sammen selv om hekketiden er tilbakelagt. Vi får en demonstrasjon på haukens teknikk der den står stille i luften og brått stuper mot et sjanseløst bytte.
Ærø på langs
Ærø er den store blant de små øyene. Fra landtangen som strekker seg ut fra Søby i nordvest via Ærøskøbing på midten og til Marstal i sydøst, er det en tur på vel 2,5 mil. Den som tar seg tid til å vandre til fots, kan følge Øhavsstien i hele øyas lengde. Her er det også lagt opp til fine forhold for sykkelfolket.
Med få dager til rådighet valgte vi å bruke bil. Stadig dukker det opp skilt langs veien som advarer bilistene om kryssende syklister på egne sykkelveier. Detaljert kart med 60 kilometer sykkelruter får du på turistkontorene.
På Ærø kan du få en smak av sjarmerende småbymiljø. Spesielt Ærøskøbing og Marstal har mye å by på. Her finnes gallerier og museer som gir innblikk i øyas kultur og øyboernes liv og historie.
På villspor
Det er så mye vi vil se, så altfor mye å utforske. På kartet har vi peilet dem inn: Hjortø og Drejø. Skarø og Strynø. Birkholm og Egholm. Fra Ommel sydøst på Ærø er det ikke lange veien ut til småøyene. Nå skal vi på tokt!
Men så merkelig! Vi padler og vi padler, men det er så grunt at vi nesten kunne ha vasset hele veien. Og hvor var den øya vi skulle til først igjen? Det er jo umulig å skjelne den ene fra den andre, paddeflate som de er. Alt flyter i ett med fastlandet i horisonten. Ingen høydedrag å orientere seg etter, slik vi er vant til hjemmefra.
Og så merkelig dette farvannet oppfører seg! Det er jo ikke så mye vind. Men det er veldig mye bølger. Og de kommer bakfra. Det er nesten umulig å manøvrere kajakkene. Samme hvor vi setter kursen, vil strøm og bølger noe annet. Men bølgene tar oss i hvert fall innover mot en kyst.
Vi ligger til tørk på varm sand en stund. Siden finner vi et veiskilt. Det er da vi skjønner det: Vi er slett ikke på Strynø, som vi hadde tenkt. Vi er kommet helt inn til Tåsinge. Altfor langt og utenkelig å padle tilbake motstrøms. Godt at det finnes folk som er rede til å gi en håndsrekning. Våte og slitne blir vi tilbudt skyss til redningen: Fergen fra Rudkøbing på Langeland tilbake til Ærø.
Vi lærte noe om ærbødighet og respekt for naturen på den etappen.
Til sydkysten av Fyn kommer du enklest med bil og ferge fra Larvik til Hirtshals eller fra Oslo til Fredrikshavn. Turistkontorene i Faaborg og Svendborg på Fyn er gode steder å begynne. Der finnes det padlekart og guidebøker å få kjøpt og en mengde brosjyrer å plukke med seg med tips om turer, overnattingsmuligheter og kulturopplevelser.
