Osteopati ser på hele deg

I osteopatien blir hele kroppen undersøkt i jakten på sammenheng. Problemet kan være et annet enn hva smertene indikerer. Da må det omfattende detektivarbeid til for å finne årsakene.

Tekst: Jenny Micko, foto: Silje Katrine Robinson
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2014

Osteopati kommer fra det greske ordet osteo som betyr ben, og pathos som betyr sykdom. Metoden er en manuell behandlingsform og et tillegg til skolemedisinen. Osteopaten går grundig igjennom pasientens sykehistorie. Deretter er det inspeksjon, holdningsanalyse, bevegelsestester og palpasjon, der osteopaten undersøker med hendene. På denne måten skal osteopaten finne sammenheng mellom spenninger og symptomene pasientene har.

Linda hadde spenninger i kjeven, noe som kunne ha gitt henne nakkeproblemer.

OSTEOPATI
• Osteopati bygger på medisinske kunnskaper om fysiologi, anatomi, patologi, nevrologi og biomekanikk. Hovedideen er at kroppen ses som en sammenhengende helhet og at enkeltdelene påvirker hverandre. Osteopaten vil mene at problemer i indre organer kan påvirke bevegelsesevnen i for eksempel ryggen. Osteopaten er opptatt av hvordan symptomene startet og hva som forverrer eller demper dem. Osteopatisk behandling foregår ved bruk av hendene. Osteopaten bearbeider det myke vevet fordi han mener dette løser opp spenninger, regulerer blod­omløpet og øker flyten av lymfevæske i kroppen.
• OBS! Osteopatiens teori om at sykdom og plager kan observeres som endringer i vevet og at osteopatisk behandling kan fjerne dette, er ikke vitenskapelig dokumentert. Kilde: nifab.no

Osteopat Tina Johannessen for­klarer:
– Vi konsentrerer oss ikke bare om stedet pasienten har vondt, men prøver også å finne ut hvordan problemet er oppstått. Ryggproblemer kan vise seg å stamme fra arrvev etter en operasjon på magen, hodepine fra blokkerte ribbeledd i øverste del av ryggen og hofteproblemer kan være et resultat av at man en gang «tråkket over». Dette gir ofte drag i muskel- og bindevevsnettverket. Over tid kan dette gi smerter i kne, hofte og rygg. Ved å korrigere ankelen kan for eksempel hoftesmertene forsvinne. Det er ofte litt av et detektivarbeid å lete seg frem til funksjons- og bevegelsesforstyrrelser og finne sammenhenger, for så å løse opp spenningene i kroppen.

Hofteproblem var tarmproblem
Tina er utdannet ved Den Norske Osteopati­høgskolen og har fagprofesjon Osteopat DO, det betyr at hun har skrevet hovedoppgaven om osteo­pati. Tina er også utdannet fysioterapeut og har sammen med tre kolleger drevet Bergen Osteo­patiklinikk siden 2003. I dag skal hun behandle Linda Knudtzon Gundersen som har vært pasient hos Tina i nærmere ti år.

– Jeg hadde problemer med hoften som ingen fant ut av. Mye penger ble brukt på ulik behandling, men likevel måtte jeg bruke krykker. Etter at jeg gikk til osteopat gikk det ikke lang tid før jeg igjen kunne gå normalt.

Det viste seg at Lindas hofteproblem egentlig var et tarmproblem. – Bindevevet rundt Lindas tarmer hadde nedsatt bevegelighet, noe som førte til at bekkenet og korsryggen fikk en feilstilling som ga smerter i hoften. Løsningen ble at Linda i tillegg til behandling, fikk kostholdsveiledning og øvelser hun selv kunne gjøre.

Komplementær behandling
Tina begynner med å undersøke Linda mens hun står. Hadde det vært første besøk hadde Tina øns­ket å se på sykehistorie, røntgenbilder og funn fra legen.

– Det er utrolig viktig å tenke helhet. Nå undersøker jeg Lindas rygg og bekken før hun får sette seg, og jeg går videre til ryggraden og ribbeinene. Jeg sjekker bevegeligheten og eventuelle låsninger. Nedsatt bevegelighet rundt arterier og årer kan være en årsak til hodepine og migrene.

Linda får legge seg. – Jeg begynner med føttene som mange har problemer med. En for stram sene kan låse fotknoklene, noe som kan forplante seg som smerte opp til kneet eller hoftene. Ofte kan jeg se det på måten pasienten går. Feil fottøy bærer mye av skylden.

Samarbeid mellom profesjoner
Tina bruker hele kroppen når hun knekker og det ser til tider litt voldsomt ut, men Linda forsikrer at det ikke gjør vondt. Allikevel er det ikke alle pasienter som tåler å bli knekket.

– For noen kan det være ubehagelig, andre har en medisinsk grunn til at man bør la være. Et eksempel er benskjørhet. Da gjelder det å finne en annen teknikk. Målet er å veilede pasienten til en bedre helse. For å klare det må jeg se på sykdomshistorien, tilrettelegge behandlingen og noen ganger sende pasienten videre til for eksempel fysioterapeut, naprapat eller personlig trener. Det handler om å kunne se hva pasienten vil få mest utbytte av, og samarbeid mellom forskjellige profesjoner er helt nødvendig.

Linda arbeider som revisormedarbeider og sitter mye. – Personer som har et sittende yrke får ofte for kort muskulatur og bindevev. Det betyr at behandleren må tøye. Noen ganger holder det, andre ganger må det knekking til. Det er viktig å løse hovedproblemet slik at plagene ikke kommer tilbake med en gang. Ved akutte plager anbefaler jeg én til tre behandlinger, ved kroniske plager kan det trenges seks til syv behandlinger. Utover det anbefaler jeg kontroll to ganger i året, akkurat som du sender bilen på service. Det er særlig viktig for eldre mennesker å forebygge og vedlikeholde. Linda er veldig flink til å komme til vedlikehold i perioder med stress og når det blir mange og lange arbeidsdager, forteller Tina.

Statusspørsmål
Når Tina sier at osteopati kan hjelpe alle, mener hun virkelig alle. – Vi behandler alt fra små barn til eldre mennesker, og også dyr. Det er ikke det eneste som skiller osteopatene fra andre behandlere. Vi ser etter sammenheng mellom muskelskjelettsystemet og andre kroppssystemer som bindevevsnettverket. Bindevevet er en tynn hinne som omslutter hele kroppen, og inneholder årer og nerver. Det skaper også glideflater mellom strukturene og overfører spenninger. Osteopaten vil alltid forsøke å finne nedsatt bevegelighet i disse systemene.

– Hvorfor er ikke osteopat en beskyttet tittel i Norge?

– Det er stor forskjell mellom den amerikanske osteopaten og den europeiske. Den amerikanske er lege og jobber på sykehuset eller som fastlege. Den europeiske har fire til fem års utdannelse, men mangler noen fag i forhold til den ameri­kanske. I Norge er det færre osteopater og yrket har lavere status. Norsk Osteopati Forbund har en søknad til behandling om autorisasjon av tittelen osteopat. Mange land som England, Island, Finland, Sveits, USA, Malta og Australia har allerede en offentlig regulering. Slik det er i Norge i dag, er det viktig å finne en seriøs terapeut gjennom Norsk Osteopatiforbund.

Passe på kroppen
Tina har gått over hele kroppen til Linda og fant blant annet en spenning i kjeven som kunne føre til nakkeproblemer.

– Jeg er helt avslappet i kroppen nå, ikke det minste stiv og støl. Jeg rekker helt ned til gulvet når jeg bøyer meg frem. Om seks ukers tid kommer jeg tilbake til ny behandling. Det er godt å få et pusterom i hverdagen. Dessuten ønsker jeg, som mange andre, å være yrkesaktiv så lenge som mulig, og da må jeg passe på kroppen min, avslutter Linda.