Ny nordisk mattrend
At kortreist mat blir populært, er sunt. Mye tyder på at nordisk hverdagsmat har like positiv innvirkning på helsen som middelhavskosten.
Tekst: Tove Cecilie Fasting, foto: Getty Images/iStockphoto
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2015
Med nordisk hverdagsmat menes ikke lapskaus, fiskeboller i hvit saus eller kjøtt-kaker med ertestuing, men våre forfedres kosthold: De spiste mye grovt brød og kornprodukter av rug, bygg og havre, rotgrønnsaker, kål, løk, poteter, bønner og erter, epler, pærer, plommer, bær, nøtter og frø, melk, fisk og vilt. Dette kostholdet inneholder mye fiber, lite mettet fett (fett fra melkeprodukter eller kjøtt) og lite sukker. Karakteristisk for maten er også at den er lite bearbeidet og kan høstes, fanges, dyrkes eller produseres lokalt.
Fagfolk har døpt denne dietten for ny nordisk hverdagsmat, mens man på engelsk bruker betegnelsen «new nordic diet». Det forskes på helseeffekten av et slikt kosthold, blant annet gjennom det danske OPUS-prosjektet. Her viser en studie med 181 deltakere at de fikk lavere blodtrykk, gikk ned i vekt og minsket risikoen for å utvikle diabetes type 2 etter et halvt år med ny nordisk hverdagsmat. Andre studier viser lavere risiko for tarmkreft og hjerte-karsykdommer – det samme som studier av middelhavskostholdet viser. Vi trenger altså ikke importerte grønnsaker fra middelhavslandene for å spise sunt.
Verdens beste restaurant
Mange tenker på nordisk kosthold som fattigslig, traurig og kjedelig. Men Claus Meyer, innehaver av restauranten Noma i København, har løftet omdømmet til nordisk mat. Noma (navnet kommer fra nordisk mat) ble tre år på rad kåret til verdens beste restaurant. På menyen finner du retter basert på blant annet torskelever, ramsløk, hvitkål, rødbeter, sjøpinnsvin og epler, råvarer hentet fra ren, nordisk natur.
Nå kan vi også oppleve denne mattrenden i Norge, nærmere bestemt på restaurant Fauna i Oslo. En av medeierne, Jo Bøe Klakegg, var tidligere chef-de-partie hos Noma.