NOSTALGI: Turradioen for alle

Kurér-radioen ble konstruert av Wessels nærmeste medarbeider Harald Nybø og skulle i ettertid vise seg å bli Radionettes største suksess – ikke bare her hjemme, men også ute i verden. Modell 1 av Kurér-radioen ble etter en prøveperiode på slutten av 1949, satt i produksjon 24. april 1950.

I årene frem til 1958 ble det produsert 224.000 eksemplarer av Kurér-radioen – eller «FirkantKurér», som den ble kalt i starten. Etter knapt 700 eksemplarer ble hjørnene avrundet for at radioen skulle virke mindre og være mer hendig i bruk. Prisen lå mellom 325 og 395 kroner.

Uten FM, med fiskeribølge
Kurér var tenkt som en reiseradio som også kunne brukes hjemme. Radioen kunne derfor få strøm fra både lysnett og batteri. Kurér-radioen hadde fire direkteglødete radiorør og høyttaler med permanentmagnet. Du kunne velge mellom fire bølgebånd: langbølge, mellombølge, fiskeribølge og kortbølge.

Radiokabinettet var i finer trukket med kunststoff i mange ulike mønstre og farger. Spesielt ble den røde modellen i imitert alligatorskinn en favoritt. På noen senere modeller hadde de hvite knottene blanke deksel.

Eksportartikkel
Med batteriblokken veide radioen 7,6 kg. Fra 1954 kom radioen med et lettere batteri og veide dermed «bare» 6,3 kg.
På femtitallet dominerte Kurér-radioen det norske markedet og ble dessuten eksportert til land over hele verden, inkludert Thailand, Syria, Egypt, Senegal, Marokko og Libanon. Trekabinettet i Kurér-radioer som skulle sendes til tropiske strøk ble først termittbehandlet.

Som en liten kuriositet nevner Nordnorsk radiomuseum på sine nettsider at importøren i Saudi Arabia ønsket sitt firmanavn trykket på fronten under høyttaleren med arabiske tegn i «gullskrift».

Populær kombimodell
Med innebygget platespiller ble Radionette Combi en populær modell. De unge tok radioen seg med på badestranden eller på telttur og spilte datidens popmusikk. Combi bygget på Kurer Transi, en transistorradio som kunne drives ved hjelp av vanlige lommelyktbatterier og som derfor var mye lettere i vekt.

På sekstitallet kom Kurer Auto FM med kabinett i ny design i moderne plastmaterialer i de samme fargene som femtitallsmodellen: Rødt, blått, grønt og beige. Luksus-modellene hadde kabinett i palisander og teak.

Sammenslåing og konkurs
Radionette fortsatte å vokse, og fabrikker ble opprettet i Iran, Sør-Afrika og Tyrkia. Men på 1960-tallet fikk fabrikken problemer med å opprettholde salget, og i 1972 ble Radionette slått sammen med Tandbergs Radiofabrikk. Sommeren 1978 la Tandberg ned Radionette. Senere samme år gikk Tandberg konkurs, og de 2000 ansatte mistet jobben.
Radionette eksisterer som varemerke for en stor elektrokjede den dag i dag, men produksjonen foregår nå i Asia.
Radionettes eksportsjef gjennom mange år, Fredrik C. Hildisch, har skrevet bok om den norske radiofabrikken historie.

Taus etter over 40 år
I 2016 skrev Vest-Telemark blad om Kurér-radioen på pauserommet til utearbeiderne i Tokke kommune som hadde stått på i 41 år.
– Det er bare strømbrudd som har vært årsaken til at det ikke har vært lyd i radioen, men vi slår den aldri av, fortalte kommunearbeider Oddmund Vågslid til VG.

Høsten 1975 tok en ansatt med seg sin Kurér FM Marine deluxe-radio og plasserte den i vinduskarmen. Da han gikk av med pensjon lot han radioen stå igjen. Siden er det bare volumknappen som har vært i bruk, og radioen har vært innstilt på samme kanal: NRK P1. Men etter innføringen av DAB har den gamle Kurér-radioen vært taus.

Kilder: nrk.no, digitaltmuseum.no, vg.no, Nordnorsk radiomuseum – nnrm.net