NOSTALGI: Kaffekjelens historie
Før kaffetrakteren gjorde sitt inntog på 1970-tallet, ble kaffen laget i en kaffekjele av aluminium eller rustfritt stål – kokt på tradisjonelt vis eller traktet gjennom et melittafilter.
De første kaffekjelene i Norge ble brukt på åpne ildsteder. Tre føtter av jern gjorde at de kunne stå over varmen. De eldste kjelene var trolig laget i kobber, hamret ut av ett stykke. Omkring 1800 ble det vanlig å lage kjeler der flere kobberstykker ble føyet sammen med slaglodding (loddetinn).
Kobberkjelene måtte fortinnes jevnlig for å hindre forgiftning, og det var også mye arbeid med å pusse dem. Under første verdenskrig fikk kobberslagerne problemer med å skaffe kobber, og etter krigen kom de billigere aluminiumskjelene raskt til å overta markedet.
På 1900-tallet ble kaffekjeler også laget i emaljert metall, og fra omkring 1950 ble det mer og mer vanlig med kaffekjeler i rustfritt stål.
Kaffen ble skjenket direkte fra kjelen, i alle fall til hverdags. Det var vanlig å ha klareskinn i kaffen (små biter av tørrfiskskinn) før den ble servert.
Kokekaffen er ofte grovmalt og tilberedningen er enkel: Kok opp vann, ta kjelen av varmen, tilsett kaffe, vent ca. 6 minutter og rør litt rundt før servering. Skjenk forsiktig for ikke å få med kaffegrut i koppen.
«Kaffelars» kaltes den sotete kaffekjelen som skogsarbeiderne hengte over bålet. Kjelen ble fylt med snø fikk smelte før noen never kokekaffe av ukjent kvalitet ble helt oppi. Navnet skal visstnok ha knytning til St. Laurentius som led martyrdøden etter å ha blitt brent på alle sider, som en kaffebønne. Kirkekaffekjelen er for øvrig en større variant av den tradisjonelle aluminiumskjelen.
Designerkjeler
På 60-tallet kom kaffekannene i sterke farger og mønstre – rødt, blått, grønt. Kjelen kunne stå på bordet som et dekorativt element. En av de mest kjente er den emaljerte kaffekannen i «Lotusmønster», produsert på Cathrineholm i Halden.
Kaffekjelen 941 i matteloksert aluminium ble påbegynt på tegnestadiet i 1961, og satt i produksjon for Halden Aluminium-varefabrikk i 1964. Tias Eckhoff mottok samme år «Merket for god design» for kaffekjelen som ble relansert i 2017, i en ny og moderne utgave. Materialet i Tias Kettle er stål og tuten i plast har et eget filter for å holde kaffegruten unna. Innsiden er glatt så gruten ikke legger seg som belegg.
Kaffekjelens historie
1717 – Den eldste bevarte kaffekjelen i Norge, funnet i vraket etter fregatten Lossen som forliste utenfor Risør på julekvelden.
1723 – Kaffe-kjelen på Norsk Folkemuseum har en lengre innskrift om Niels Josten og Smølens kobberverk.
1908 – Melitta Bentz i Dresden finner opp kaffefilteret.
1920 – Høyangs kaffekjeler og kaffekanner ble produsert i Holmestrand og Moss frem til slutten av 1960-årene.
1953 – Butikkene begynner å selge ferdig pakket kaffe i poser. Tidligere ble all kaffe solgt i løsvekt. Det var også vanlig å male kaffen selv av hele bønner. I dag blir det sett på som en luksus.
1954 – Den første moderne filterkaffetrakteren, Wigomat, blir patentert av Gottlob Widmann.
1959 – Ali kaffe i vakuumharde plastpakninger blir lansert på det norske markedet. Husmødrene var ikke begeistret.
1960 – Kaffeimporten ble frigitt. Frem til da måtte nesten all kaffe importeres fra Brasil, i bytte mot klippfisk.
1965 – Emaljerte kaffekjeler ble blant annet produsert på Cathrineholm i Halden.
1970 – Den elektriske kaffetrakteren får sitt gjennombrudd på massemarkedet.
Perkulatoren
Perkulatorer har også vært brukt til å lage kaffe. Perkulasjon betegner langsom bevegelse av vann gjennom lag av porøst materiale. Den ene metoden tvinger det kokende vannet gjennom kaffepulveret, og inn i et annet rom ved hjelp av trykk. Den andre lar det kokende vannet sirkulere gjennom kaffepulveret inntil kaffen er sterk nok.
Kaffeperkulatorer ble for det meste brukt frem til 70-årene, da automatiske kaffetraktere med åpent filter tok over sammen med den franske presskannen.
Presstrakteren
Også denne bryggemetoden krever litt ferdigheter, kunnskaper og årvåkenhet, selv om prosessen er enkel. Forvarm kannen, ha i kaffe, fyll opp med vann på kokepunktet, rør rundt, sett stemplet på plass og trykk det sakte ned etter en kort ventetid. Press-trakteren hadde sin renessanse for noen år siden, men er ikke like mye i bruk lenger.
Melittafilteret
Kaffefilteret ble oppfunnet da Melitta Bentz i Dresden i ren frustrasjon over kaffesølet rev ut et ark fra sønnens kladdebok, festet det til en trakt, hadde kaffe i kladdebokpapirfilteret og helte vann over. Resultatet ble kaffe uten grut og med mindre bitter smak.
De første filtrene var i nylon og kunne brukes igjen og igjen. Så kom kaffefiltrene i papir. Kaffekjennere anbefaler at filteret skylles i vann før bruk, for å unngå at papiret setter smak på kaffen.
En fordel med papirfilteret er at det holder tilbake fettstoffene som følger med kaffeuttrekket. Disse fettstoffene kan nemlig bidra til forhøyet for kolesterol.
Traktemetoden var litt mer tidkrevende enn kokekaffen, fordi vannet måtte helles over kaffen i en jevn strøm. Den elektriske kaffetrakteren løste det problemet.
Tidlig på 1980-tallet var kaffetrakteren blitt allemannseie, sammen med termokannen som holdt kaffen varm.
Kilder: wikipedia.no, kaffe.no, aperitif.no
