Nostalgi: Selvangivelsen
I disse dager får mange av oss vite hva vi får igjen på skatten. Eller hva vi må betale. Men jobben for å levere inn selvangivelsen har blitt mye lettere nå som alt er digitalt. Husker dere hvordan det var før? 31. januar var fristen. Køene for å levere konvolutten med selvangivelsen – eller sjølmeldinga – var gjerne lange like før midnatt.
Utfyllingen av den årlige selvangivelsen var noe mange grudde seg til og utsatte til de måtte sette seg ned med blanketten. Og rote frem alle bilag, bankutskrifter og lønnsoppgaver for å få fylt inn tallene i rett post. Leverte du ikke i tide, kunne du bli skjønnslignet og få straffeskatt.
Hadde du husket alt? Hadde du regnet rett? Var alle rubrikker fylt ut riktig? Ble det restskatt eller kunne du håpe på å få igjen penger på skatten?
Skatteetaten foretok så en skatteberegning – de «lignet» – der de vurderte og kontrollerte opplysninger og tall. Men den gamle selvangivelsen ga også muligheter til å snyte på skatten. Ikke alle fradragsposter like strengt kontrollert av skattemyndighetene.
Fra skjønn til egen innrapportering
Skatt på inntekt ble innført i 1880-årene. I starten ble de nødvendige opplysningene om inntekt og formue samlet inn av omreisende ligningsassistenter. Men ettersom mange på denne tiden levde av landbruk og fiske, samtidig som husholdningene baserte seg på å bytte varer, var det ikke alltid så enkelt å fastslå hvor høy inntekten egentlig var. Den oppgaven ble gitt til kommunale ligningskommisjoner som brukte lokalkunnskap og skjønn for å anslå innbyggernes inntekt best mulig.
Den nye skatteloven som kom i 1911 førte ikke til vesentlige endringer i selve skattesystemet. Men fra 1913 ble nordmenn pålagt å «uoppfordret sende inn oppgaver over formue og inntekt» i en selvangivelse som skulle signeres «på ære og samvittighet». Selv om kvinnene hadde fått stemmerett samme år, var de ikke pliktige til å levere selvangivelse. De var kun synlige i mannens selvangivelse gjennom posten «forsørgerbyrde».
Etterskudd blir til forskudd
Helt frem til siste del av femtitallet var skatt på etterskudd det vanlige. I 1953 ble «Direktoratet for skatt av årets inntekt» opprettet for å ta seg av overgangen fra etterskuddsskatt til forskuddsskatt/forskudds-trekk. Omleggingen fant sted i 1955–1956.
Selvangivelsen gjennom mer enn 100 år
– 1913 Alle nordmenn plikter å sende inn oppgave over inntekt og formue. Plikten gjelder ikke kvinner.
– 1917 De første årene går det trått. Av 770 skattepliktige i Leikanger, leverer bare 16 inn selvangivelsen.
– 1921 Straffeskatt blir innført for dem som ikke leverer.
– 1958 Det kjønnsnøytrale begrepet «ektefelle» blir brukt i selvangivelsen for første gang.
– 1965 Staten tar over ansvaret for skattevesenet.
– 1992 Ligningsmyndighetene får datastøtte for å lette kontrollarbeidet.
– 1995 Forenklet selvangivelse blir et alternativ, men flere advarer mot å velge denne løsningen.
– 1999 Forhåndsutfylte selvangivelser gjør at leveringsfristen flyttes til utgangen av april.
– 2003 Selvangivelsen kan leveres på nett, på telefon eller SMS.
– 2005 55 prosent av selvangivelsene leveres nå elektronisk.
– 2008 Skattytere som mottar en korrekt og fullstendig forhåndsutfylt selvangivelse trenger ikke lenger sende den inn.
– 2011 Leveringsplikten opphører. Tidligere hadde bare pensjonister med liten inntekt og formue fritak.
– 2017 Fra og med 1. januar blir selvangivelsen omdøpt til skattemelding.
Postene i selvangivelsen har for en stor del vært de samme siden 1913, og blankettene var lenge ganske like fra år til år. Men i 1995 fikk skattyterne valget mellom den vanlige selvangivelsen over fire sider og et forenklet avkryssingsskjema. Dine Pengers daværende redaktør, Christian Vennerød, oppfordret for øvrig alle til å levere fullstendig selvangi-velse og ikke den forenklede. Den gamle varianten ga bedre kontroll over tallene, mente han.
Fire år senere kom den første ferdigutfylte selvangivelsen. Men selv om alle tall var riktige, måtte man fremdeles levere. Leveringsplikten ble det først slutt på i 2011.
Feil kan fortsatt skje
I løpet av de drøyt hundre årene som er gått siden den første selvangivelsen ble sendt inn, har mye skjedd. Innlevering og behandling av skattemeldingen som det heter nå, er blitt heldigital. Og der skattemyndighetene tidligere «lignet», altså foretok en vurdering, er nå ansvaret for å kontrollere opplysningene som blir sendt inn i stor grad overført til skatt-yteren.
Det innebærer at du selv må sjekke at alle skattepliktige inntekter og formue er korrekt i skattemeldingen ut fra gjeldende skatteregler. Der ligningskontoret tidligere regnet ut hva du ville sitte igjen med av skattepliktig gevinst når du selger et hus, må du nå selv sette deg inn i skattereglene for kjøp og salg av bolig for å forstå om salget har skattemessige konsekvenser. Deretter må du beregne skattepliktig gevinst eller tap, for så å oppgi gevinsten eller tapet slik at beskatningen gjennomføres på korrekt måte. Det samme gjelder for kjøp og salg av aksjer, andre verdipapirer og all annen skattepliktig inntekt og formue.
Kommer det frem at skattemeldingen inneholder feil som du burde ha oppdaget, kan du ende opp med tilleggsskatt.
Offentlige skattetall er for øvrig ikke av ny dato. På den tiden inntekten ble fastsatt av en kommisjon, var det også viktig med åpne skattelister så alle kunne se at skatten man selv var pålagt omtrent stemte med den skatten naboen hadde fått.
Kilder: regnskapnorge.no, snl.no, tu.no, e24.no
