Nomader på fire hjul

Bobil passer perfekt for oss over 60. Det er nå vi har tid til å reise og utforske eget og fremmede land, få med oss nye opplevelser og ta med noen utfordringer underveis.

Tekst og foto: Alan Billyeald
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2019

Norge har lange tradisjoner med campinglivet, og det er nok mange som har opplevd sin barndoms ferier i trange telt og fuktige campingvogner. De har fått det inn med morsmelken og er vant til å tilbringe somrene på denne måten. Men hva med oss andre, meg selv inkludert, som må finne ut av camping- og bobillivet på egen hånd. Hvilke opplevelser venter oss?

VALDRESFLYA. Artikkelforfatteren «On the road again».

Rygging med brødboks
Inntil du kjenner bobilen din kan du regne med noen overraskelser. Vi kjøpte bobil for noen år siden og første tur gikk til Danmark ved påsketider. Litt kaldt, mye regn og det var mørkt da vi kom fram til campingplassen i Göteborg.

Jeg hadde øvd meg på rygging av denne 7.5 meter lange brødboksen, men ikke i mørket og ikke inn i en trang sidegate. Endelig på plass tok fruen sitt første skritt inn (ut) i campinglivet og satte foten ned i den største søledammen på plassen. Vi fikk etter hvert bilen på plass, selv om det var mange naboøyne som fulgte vår ferd i mørket.

Ankerdram skulle det bli, og etter en nærmere titt på glasset oppdaget vi at bilen ikke sto plant. Ut igjen for å finne ut av hvilken nivåkloss som skulle under hvilket hjul for at bilen skulle stå i vater. Jeg fikk en flashback til skoledager og Samuel Coleridge «Water, water everywhere, and not a drop to drink!» Endelig var drinkene i vater, men nå var det kaldt i bilen. På med varmen og pouff, der gikk sikringen. Fruen mumlet noe om å ta toget tilbake til Oslo mens jeg prøvde å finne sikringsboksen.

Tulipantid
Nå visste jeg hvor sikringsboksen var gjemt, så nå skulle vi lenger ut i verden. Vi tenkte at nå er det vår tur til å oppleve tulipanene i Nederland. Vi trengte å se farger i hverdagen etter en lang og kald sort/hvit vinter.

Jeg står på kaien i Langesund i midten av april med ansiktet rettet mot en sur vind som blåser inn fra Skagerak. I pur glede tar jeg en liten trall, «Tiptoe through the tulips». Kona ser oppgitt på meg gjennom frontruten, men hva så … vi er på tur igjen og har kommet oss ut av vinterdvalen. Vi er bare fem bobiler som peker sørover og vi får nesten hele bildekket til oss selv. Hirtshals here we come!

TULIPANLAND. Bobilene parkert blant tulipanene med gåavstand til Kuekenhof i Nederland.

Målet er Keukenhof, ikke langt fra Amsterdam, hjemmet til syv millioner blomster – flesteparten tulipaner. De strutter av vårkåthet, den ene vakrere, skjønnere, og enda mer fargerik enn den andre. Duften er nesten svimlende. Gartnerne har organisert blomstene i en flott mosaikk. Tulipanene beveger seg forførende i vinden i en eksplosjon av regnbuens farger.

Men det er ikke bare tulipaner, det er friheten til å stoppe hvor du vil, og ta den tiden du trenger. Å ha bobil er nesten som å ha hund, du treffer alltid vennlige, likesinnede folk som gir gode råd og deler gjerne sine opplevelser. Det er kort vei til alt og du treffer Nederlands sjel når du har parkert ved en kanal og er omringet av tulipaner.

Lei før du kjøper
Det beste rådet å gi til en nybegynner er å leie en bobil først. Selv om dette kan koste per uke er dette en fin måte å teste denne ferieformen uten å bruke flere hundre tusen kroner på et feilkjøp. Det finnes mange bedrifter og private på som leier ut bobiler for kortere eller lengre perioder.

On the road again
Willie Nelson er godt selskap når du kjører bobil – passerer Hønefoss, Gjøvik og Lillehammer, og ikke overraskende, ser mange mennesker i sin daglig gange til kontoret. Men ikke jeg: I´m on the road again. En plan begynte å formulere seg i hodet mitt… Atlanterhavsveien, Ålesund, Runde og Valdresflya på returen.

Jeg fant en fin plass på fjellet. Ut med grillen og deilig stek til middag. Jeg griller mye på tur. For meg er det avslappende og om det tar litt tid, hva så, tid har jeg nok av. Grønnsaker er lett til å berede. Bruk et aluminiumsfat, skjær potetene i tynne skiver, sjalottløk delt i båter, hvitløk, salt/pepper og til slutt grønne erter. Dette sammen med en god Rioja i flott natur, ja, da er jeg i himmelen. Elsker å sove ved siden av en elv – rennende vann er sovemedisin.

Oppover til knutepunktet Dombås og vest mot Nordsjøen. Etter hvert har du Raumaelva på venstre hånd som ruller nedover mot havet, i likhet med «Bobilly». Turen fortsetter i strålende vær mot Atlanterhavsveien. Jeg ønsket å komme dit før solnedgangen så jeg kan finne et fint sted å fricampe og ta noen bilder i den blå timen. Jeg liker best å campe ved vann og bruker mange timer på Google Maps i luftbildemodus for å finne «skjulte» plasser. En fordel med å bo som en nomade er du eier din frihet. Ingen fly å rekke, ingen forhåndsbestilling av hotellrom. Om du ikke rekker fergen så er det bare å lage «a nice cup of tea» og vente på neste.

UTSIKT. Min utsikt fra bobilen til Atlanterhavsveien i solnedgang.

Etter Ålesund rullet jeg videre til Runde, et fugleparadis og hjemmet til om lag 500 000 fugl. Her kan du se lundefugl, havsule, krykkje, alke og lomvi. Det er fint turområde her, og du kan også bli med på båttur rundt øya. Den nederlandske østindiafareren «Akerendam» havarerte nord for øya like etter at det ble bygget i 1725. Skipet skulle egentlig til Jakarta i Indonesia, men ble drevet ut av kurs av en storm i Nordsjøen. Hele mannskapet på 200 gikk med, og en mengde gull- og sølvmynter forsvant i havet. I 1972 fant sportsdykker igjen vraket. De fant rundt 57 000 mynter, 6 600 av dem av gull. For dette fikk de tre dykkerne to tredjedeler av skatten.

HURRA! 17 mai på Runde.

I enden av veien finner du Goksøyr Camping, rett ved havet og 45 minutter gåtur til lundefuglene. Stien er ganske bratt til å begynne med, men det er bare å ta det rolig og spare kreftene.
På vei hjem gledet jeg meg til å komme opp i høyden igjen over Valdresflya for å se om Kong Vinter hadde sluppet taket i fjell landskapet. Deilig å ta en pause, koke litt kaffe og la fjellroen synke over seg.

Jakten på nordlyset
Kan man se nordlyset i begynnelsen av september? Ville det være en idé å ta bobilen nordover for å oppleve høstfargene og se etter «den grønne damen»? Kona merket min rastløshet og foreslo en høsttur nordover. «Bobilly» sto klar utenfor etter nylig gjennomført service. Jeg tenkte det ville være fint å reise litt utenom sesongen. Vi ønsket hele Nord-Norge for oss selv!

Turen gikk rask og greit oppover til Mo i Rana. Etter Mo ventet Saltfjellet i strålende vær. Vi møtte mange bobilturister som var ferdige med sin ferie og var på vei sørover. Vi følte at det var kun oss på veien nordover. Herlig!
Vestfjorden, og Lofotveggen dukker sakte opp foran fergen. Velkomsten er vind, bølger og regn. Garantert ikke nordlys i kveld. Moskenes Camping er rett ved fergekaia og er en fin og grei plass å stoppe siden båten har sen ankomst. Det var bare å parkere med panseret mot vinden for å unngå å bli sjøsyk!

NORDLYS. Den grønne damen kom på besøk i Reine.

At det blir vær er garantert i Lofoten, men hva slags vær det blir er verre å spå. Det ble en «Indian Summer» der oppe denne september! Enkelte dager med hele 20 grader, fønvind og blå himmel. Fisken var samarbeidsvillig, sykkelen ble brukt på lange turer som ga nær-kontakt med naturen og sine lukter. Havørn kunne sees, og kameraet gikk på høygir. Du kjenner en indre ro og får energi til å møte vinteren.

Nordlyset, selv om vi ikke fikk den sterkeste varianten, ble en fin bonus. En annen bonus er høstfargene nordpå. På denne tiden er det grønt i dalførene og en eksplosjon av gult, rødt og brunt i fjellene.

Bobilen er en herlig verktøy, du har alt du trenger om bord, du kan velge din kurs, du kan sette din egen tidsramme. Og den gir en enorm frihet!

Kamera og bobil hører sammen for meg. Fotografi har vært min hobby i femti år og bobil de siste fem år. Norge, for meg, er et eventyrland å oppdage med bobilen. Jeg får aldri nok av den skjønne naturen. Livet er å våkne i en blomstereng eller til måkeskrik, eller falle i søvn til lyden av regn eller en bekk som sildrer ved siden av.

God tur alle sammen!