Nobel tjente seg rik på døden – fikk sjokk da han leste nekrologen sin.
Her er historien om Alfred Nobel, Nobel-prisene og en prematur nekrolog som fikk store konsekvenser. – Dårlig samvittighet er grunnen til at Nobels fredspris eksisterer, mener historiker.
Mens han er på reise i den franske kystbyen Cannes i 1888, dør den kjente, svenske forretningsmannen Ludvig Nobel, 56 år gammel.
En fransk avis trykker det som er ment å være Ludvigs nekrolog. Men ved en feiltakelse, er det i stedet nekrologen til hans bror, den rike industrimagnaten Alfred Bernhard Nobel, som står på trykk. Svenske Alfred bor i Paris på dette tidspunktet. Avisa var svært kritisk til Alfred Nobels virke som en «dødens handelsmann». «Mannen som tjente seg rik på døden, er død», skriver avisa, og henviser til Alfred Nobels oppfinnelse og handel med dynamitt og våpen.
Når Alfred selv kommer over nekrologen, knekkes han av skuffelse.
– Dårlig samvittighet
Den dagen bestemmer han seg for at når den virkelige nekrologen om ham skal skrives, skal han ha et mer positivt ettermæle.
Søkkrik, ugift og barnløs testamenterer han 94 prosent av sin formue til et fond som senere skulle bli Nobelfondet, og opphavet til verdens mest høythengende priser, Nobelprisene.
– Det kan absolutt handle om at han fikk dårlig samvittighet. For det var nok ikke lystig lesning for Alfred, sier nobelhistoriker Ivar Johan Libæk.
Dobbeltmoral?
– Alfred var en industrimann, oppfinner og en søkende sjel, og det viktigste for ham var å ha framgang i sine forretninger. Han kjøpte fabrikker, utviklet nye former for krutt, sprengstoff, kanoner og raketter. Men samtidig har du fredsaspektet og humanismen. Det var en dobbelthet hos Alfred, sier Libæk.
Så hvor kom den andre siden fra?
– Mange har prøvd å svare på det. Det 19. århundret var preget av teknisk framskritt, og Alfred var interessert i det, men han mente at den militærtekniske utviklingen gikk så fort. Han sa at om 50 år vil to armeer som står mot hverandre, ha våpen som vil være så ødeleggende at krig vil bli umulig, sier Libæk.
Alfred fikk kontakt med den organiserte fredsbevegelsen på 1800-tallet, gjennom vennskapet med sin husholderske Bertha von Suttner.
– Møtet med henne påvirket Alfred sterkt, og han understøttet von Suttners fredsarbeid med penger og ble en støtter av fredsbevegelsen, forteller Libæk.
Alfred mente at man burde få en form for kollektiv sikkerhet der den beste løsningen for å skape fred var at staten måtte inngå avtaler om å stå sammen mot en angriper, ifølge historikeren.
Alfred Bernhard Nobel (1833–1896)
– Svensk kjemiker, ingeniør, oppfinner og filantrop.
– I 1895 testamenterte Alfred Nobel 94 prosent av sin formue til et fond hvor inntektene skulle nyttes til å dele ut priser til dem som hvert år hadde gjort menneskeheten den største nytte – Nobelprisene.
– De fem prisene i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred, ble første gang utdelt i 1901. Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene deles ut i Stockholm.
– Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen skulle utdeles av en norsk komité.
– Hver prisvinner mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året.
– Ifølge The Oxford International Encyclopedia of Peace, er fredsprisen den mest prestisjefulle utmerkelsen i verden.
Kilde: Wikipedia
Milliardfond
Enten man er fysiker, kjemiker, forfatter, medisiner, økonom eller fredselsker: Den største ære man kan oppnå, er å bli utropt til vinner av en av Nobelprisene.
Hvert år i oktober offentliggjøres vinnerne. 10. desember, på Alfred Nobels dødsdag, deles de ut.
Fire nobelpriser deles ut i Sverige. Den femte, fredsprisen, deles ut i Norge. I 1895 signerte Alfred Nobel følgende i sitt testamente: «Hvert år skulle det deles ut en skattefri pengepris til individer som hadde utmerket seg innen de utvalgte feltene, uavhengig av nasjonalitet og rang.»
Nobelfondet var i 2019 verdt cirka 4,3 milliarder svenske kroner.
Hvorfor deles fredsprisen ut i Norge?
Nobel etterlot ingen forklaring på hvorfor fredsprisen, i motsetning til de andre nobelprisene, skulle deles ut av en norsk komité i Norge. Men Libæk kan fortelle at det finnes flere teorier om dette:
– Kanskje var det fordi Norge og Sverige var i union, og derfor syntes Alfred at det var greit at unionspartneren også fikk en pris? Alfred så også at det norske storting på mange måter var mer demokratisk enn svenske organer, legger historikeren til.
For det norske storting hadde allerede, som den første parlamentariske forsamlingen i verden, delt ut penger til fredsbevegelsen og til den interparlamentariske union, ifølge Libæk.
– Det var nok noe Alfred bet seg merke i. Han var også svært opptatt av norsk litteratur, særlig Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnson sto i bresjen for fredsbevegelsen. Han ble også medlem av den første norske nobelkomiteen, sier historikeren.
Alfred Nobel flyttet til italienske San Remo i 1891. Her døde han av hjerneblødning i 1896. Han tjente alle sine penger på sprengstoff, krig og elendighet. I dag står han igjen som en fredens velgjører.
