Tips når uhellet først er ute på nettet

ID-tyveri

Å bli utsatt for ID-tyveri er bortimot det verst tenkelige en kan bli rammet av på nett. Da har noen fått tak i dine personlige opplysninger og bruker disse til å handle varer, eller opptre på dine vegne. Du føler deg så hjelpeløs når andre har tatt styringen. I NorSIS sin rapport «Trusler og trender 2019/2020» kan en lese at mer enn 150.000 nordmenn er blitt utsatt for ID-tyveri i denne perioden.

Du skjønner du er utsatt for et ID-tyveri når du får regninger for handel på nett du ikke har gjort. Som forebyggende bør det lyse et gult lys om du får tilsendt informasjon om kredittvurdering du ikke skjønner hvorfor er gjort. Får du det, må du i så fall raskt kontakte kredittselskapet og få en forklaring på hvorfor. 

Blir du utsatt for ID-tyver skal du:

– Få en rask oversikt og skriv det ned. 

– Kontakte banken og be om at kontoer blir sperret, følg deretter nøye med på banktransaksjonene.

– Anmelde det til politiet, da er det til stor nytte det du har skrevet ned.

– Kontakte forsikringsselskapet ditt, noen tilbyr ID-tyveri forsikring.

– For å unngå at det blir bestilt varer og tjenester, som sendes en svindler i stedet for deg, kontakter du posten.no/kundeservice og ber om at det skal sperres for adresseendring for deg på nett. Da kan en eventuell svindler, som gir seg ut for å være deg, ikke få gjort omadressering. 

Passordet dit er på avveier

Har du mistanke om at passordet ditt er kommet på andres hender, bør du skifte passord så fort som mulig for den tjenesten det gjelder. Lar ikke det seg gjøre, kontakt de som driver denne tjenesten og fortell hva som er skjedd. Rutinene for passordendring er forskjellige fra tjeneste til tjeneste, men vær forberedt på at du må kunne bevise hvem du er ved at det spørres om kopi av pass eller førerkort. 

Du kan for øvrig sjekke om et passord er kommet på avveier ved å gå inn på www.haveibeenpwned.com og skrive inn e-post adressen du bruker som innlogging. Hvis du får beskjed om at passordet er på avveier, vil de tjenestene som du må skifte passord på bli listet opp. Om dette skjer behøver det likevel ikke bety at noen har fått tak i passordet ditt, men vi råder deg til å bytte passord for de tjenestene som listes opp.

Vi gjentar for ordens skyld, som nevnt i tidligere artikler, at det absolutt beste tipset for å beskytte sin brukerkonto er å bruke totrinnsbekreftelse. Så sett opp det for de tjenestene som tilbyr det.

Slette informasjon om deg på nettet

Det er ikke alle opplysninger du ønsker å ha om deg selv på nett. På sosial medier kan hvem som helst skrive hva som helst. Det er fort gjort at du kan råke ut for å bli omtalt negativt eller usant. Det samme gjelder bilder, det er ikke sikkert du ønsker å ha bilde av selv på nettet. 

For å slette kontakter du normalt først leverandøren av tjenesten, og ber om å bli slettet. Veien til det behøver ikke være rett fram, det er ofte vanskelige prosesser en må hanskes med. Gratistjenesten fra NorSIS, www.slettmeg.no, er behjelpelig med å slette informasjon om personer på sosiale medier.

Det samme gjelder om du vil ha slettet brukerkontoer på sosiale medier. Hos slettmeg.no er sletting av brukerkontoer på datingtjenester en gjenganger. Mange av disse tjenestene har rigide eller vanskelige rutiner for å slette brukerkontoer.

Du er hacket

Uttrykket «å bli hacket» kom i kjølvannet av internett sin opprinnelse. Å bli hacket kan bety at noen har fått tak i passordet til en brukerkonto. Det kan også bety at noen har kopiert ned programvare på ditt utstyr slik at en via internett har kontakt og kontroll over din PC/mobil/nettbrett. Det er datautstyret til ansatte i virksomheter som nok er «gullet» hackerne går etter, da det er inngangsbilletten videre inn i virksomhetens datasystemer. Vi skal likevel ikke avfeie at dette ikke kan skje oss seniorer også. Alle er et mål for hackere, og får en svindler kontroll på ditt mobil- eller databruk, kan han opptre som deg. Dine venner vil ikke skjønne at det ikke er du som eksempelvis ber om penger eller tjenester. Det er ikke så lett å oppdage at du har fått en spion på sin mobil/PC/nettbrett, men vær obs hvis den blir utrolig treg eller at det skjer uforklarlige ting med den. Har du mistanke om at du er utsatt for dette er det en ting å gjøre, og det er å resette utstyret til fabrikkinnstillinger. Da blir det satt tilbake slik det var da du kjøpte det. Er du usikker på hvordan du gjør det så ta utstyret med dit du kjøpte det. Husk på å kopier ut viktige data før det resettes.

Snakk med andre

Føler du deg utrygg på nett og er redd noe negativt skal skje, så gjelder det samme gode rådet her som ellers i livet: Snakk med noen andre. Alle kjenner som regel noen de stoler på og kan gi gode råd. Det aller beste for oss seniorer er å hjelpe hverandre. Vi forstår hverandre og kjenner hvor skoen trykker. Et godt tips er å melde seg inn i foreninger. Seniornett, med kontorer rundt omkring i landet, er en forening der du kommer i kontakt med likesinnede som er datakyndige. Mange virksomheter har et sosialt tilbud for dem som er ferdige med yrkeslivet. Mange av disse foreningene har medlemmer med stor kompetanse på IT og datasikkerhet.

Sikkerhetskurs for seniorer

Norsk senter for Informasjonssikkerhet (NorSIS) er et privat ikke-kommersielt rådgivende organ innen datasikkerhet. Det er uavhengig og delfinansiert av justisdepartementet. NorSIS har utviklet en rekke gratis kurs og veiledninger for trygt bruk av internett. 

Sammen med Seniornett og rådgiver i datasikkerhet Tom Heine Nätt, har NorSIS utviklet et gratis nettbasert e-læringskurs tilpasset seniordelen av befolkningen. Kursene er gratis og finnes i sin helhet på nettvett.no/kurs.