Når knærne knirker

Artrose er en vanlig sykdom hos den godt voksne befolkningen. Plagene opptrer oftest i hånd, hofte eller kne. Med fysisk aktivitet vil smertene bli mindre og leddfunksjonen bedre.

Tekst: Ingjerd Strøm Skreien, foto: Thinkstock
Første gang publisert i VI OVER 60 januar 2014

Mange artrosepasienter forteller at smertene i leddet startet plutselig, gjerne i forbindelse med en ubetydelig skade. Hvorfor symptomene kan komme så brått er legene usikre på, spesielt siden alt tyder på at sykdommen utvikler seg gradvis og langsomt.

Artrose er en kronisk sykdom. For de fleste varierer graden av plager. For noen svinger smertene rundt det samme nivået, mens andre med tiden opplever en forverring. Symptomer og tegn på artrose varierer fra ledd til ledd. Uavhengig av hvilket ledd som er angrepet, er smerter, hevelse og tap av bevegelighet og kraft fellesnevnere. Smerter om natten er typisk for hofteartrose. En person med kneartrose kan være smertefri om natten, men oppleve store smerter ved det minste forsøk på aktivitet. Mange føler at leddene er stivere om morgenen, men stivheten gir seg som regel etter kort tid.

Folkesykdom
• Artrose ble tidligere kalt slitasjegikt. 50 prosent av alle over 70 år har artrose. Flere kvinner enn menn er rammet. Symptomene er smerter, stivhet og funksjonsproblemer, men mange som har artrose lever med sykdommen uten store plager. Til tross for mye forskning er det ennå ikke funnet noen behandling som kan reversere leddforandringene som allerede er oppstått ved artrose.

Artrose skyldes at brusken i leddene blir skadet. Når kroppen prøver å reparere skaden, vokser beinvevet på en unormal, «knudrete» måte som gjør leddene smertefulle. Ingen vet hvorfor dette skjer, og det er også uvisst om bruskskaden oppstår før beinvevet begynner å vokse unormalt. Artrose skyldes ikke bare aldring og slitasje på brusken i led­dene, men sannsynligheten for å få artrose øker med alderen. Risikoen øker også dersom du er over­vektig, er kvinne eller har artrose i slekten.

Bevegelse er bra
Fysisk aktivitet gjør bare godt. Det er alle medisinskfaglige eksperter enige om – på tvers av ulike medisinske spesialiteter. Personer med artrose skal være i bevegelse og de skal trene for å styrke muskulaturen. Gode råd og oppfølgning fra fysioterapeut kan gjøre treningen effektiv med minst mulig ubehag. Passelig aktivitetsnivå er et godt uttrykk for det ideelle. Trening har vist seg å ha like bra effekt på smerte som legemidler.

Treningstips
• Å gå tur er bra trening. Invester i et par gode sko med støtdempende såle. Bruk innleggssåler hvis du trenger det.
• Å sykle kan være avlastende for hofter og knær. Unngå bratte og lange bakker. Hvis det blir tungt å sykle i oppoverbakke, kan du gå av og trille sykkelen.
• Har du vondt når du belaster hofter eller knær, kan basseng­trening være et bra alternativ.

Trening hjelper best tidlig i sykdomsforløpet. Hittil er det gjort flest undersøkelser på trening i forbindelse med artrose i knær og hofter, men det er ingenting som tyder på at trening påvirker leddbrusken annerledes i rygg- eller håndledd enn i knærne. Egeninnsatsen er viktig. Fysioterapeuten kan sette opp spesifikke og individuelt tilpassede øvelser.

Feilstillinger er vanlig i ledd som er påvirket av artrose. Den som har kneartrose er ofte mer eller mindre hjulbeint. Ved fingerartrose kan knoklene og fingerleddene bli krokete. Selv med feilstillinger i leddene kan mange oppleve betydelig bed­ring ved å trene.

Tilpass treningen
Fysioterapeut Carina Thorstensson er forsker ved Lunds universitet og spesialist på artrose.

Hun anbefaler å starte rolig dersom du er utrent, og så øke intensiteten etter hvert. En halvtime daglig fysisk aktivitet er ideelt, men fem minutter hver dag er bedre enn femti minutter en gang iblant.

– Målet er å opprettholde eller bedre funksjonen i de leddene som er angrepet. Velg derfor gjerne ut et par enkle øvelser som du fokuserer spesielt på. Det kan for eksempel være å reise seg og sette seg på en stol, gå opp og ned et trappetrinn eller å knappe knapper. Har du problemer med å strekke ut i hoften kan det være nok trening å ligge på magen en stund. Finn en fast tid på dagen for å utføre øvelsene. Det er viktig at du er uthvilt og konsentrert når du trener, sier fysioterapeuten.

Mange vegrer seg mot å bruke hjelpemidler når de skal gå av redsel for å bli betraktet som gamle og skrøpelige.

– De som har prøvd opplever at det ofte gjør livet enklere. En stokk eller et par staver kan være til god hjelp hvis du kjenner deg ustø. Det finnes også mange varianter som gir støtte til kneledd, håndledd og fingre. Husk at ideen med et hjelpe­middel er å kunne fortsette å utføre det du vil, uten at det skal være for smertefullt, understreker Thorstensson.

Jevnt og trutt
Resultatene av treningen viser seg gjerne ikke før etter fem-seks uker. På samme måte som med lege­midler forsvinner effekten av treningen dersom du slutter. Dersom du skal ha varig nytte av treningen, må du altså trene mer eller mindre kontinuerlig.

– Det er viktig å lære seg å skille mellom smerte som kommer av trening og smerte som er knyttet til sykdomsprosessen i kroppen, påpeker Carina Thostensson. – Treningssmerte er helt normalt når du begynner med uvante øvelser. Ofte merker du ikke noe når du trener, men en til to dager etter treningen kan du få vondt, spesielt når du utfører lignende øvelser.

Hennes råd er derfor å velge andre øvelser inn­imel­lom. I stedet for å gå ned en trapp, kan du ta en tur på flat mark. Det gir god blodgjennomstrømning i muskulaturen uten at du presser deg for hardt, og bidrar til å restituere deg. Hvis du gjør samme øvelse om igjen og om igjen, til tross for treningssmerten, øker risikoen for skade.

– Hva bør jeg trene mest av, styrke eller utholdenhet?

– Det spiller egentlig ingen rolle, begge deler har vist seg å ha god effekt på smerte og funksjon. Det viktigste er å finne en treningsform som du trives med, og som passer inn i hverdagen din. Å trene hos fysioterapeut eller sammen med andre, kan være mer effektivt enn å trene hjemme.

Kosttilskudd og medisiner
Glukosamin og kondroitin er naturlige bestanddeler i leddbrusken. Man tenker seg derfor at kosttilskudd som inneholder disse stoffene vil kunne hjelpe. Effekten er ikke bevist, selv om en del opplever å bli bedre. Enkelte medikamenter som inneholder glukosamin kan kjøpes reseptfritt på apoteket. Tilskuddene har få bivirkninger, men glukosamin skal ikke brukes ved skalldyrallergi.

Vanlig smertestillende som paracetamol kan redusere smerter og ømhet ved artrose. Såkalte NSAID-midler (ikke-stereoide anti-inflammatoriske medikamenter) er muligens mer effektive, men har flere bivirkninger. NSAID-kremer og -geleer kan smøres på leddene for å redusere smertene, spesielt i hender og knær. Noen kremer fås kjøpt reseptfritt.

Injeksjoner med steroider kan gi mindre smerter, men virkningen er kortvarig fra en til fire uker.

MYTER OM ARTROSE OG TRENING
Smerte er et varselsignal
Brusken har ingen smerte­nerver og gir ingen smerte­følelse. At det gjør vondt når du trener er ikke tegn på at du ødelegger leddene ytterligere. Det er ikke farlig om det gjør vondt, så lenge smerten er til å leve med. Lær deg å kjenne forskjellen på treningssmerte og sykdoms­smerte. Det som kjennes bra en gang, gjør kanskje vondt neste gang og omvendt. Det er normalt. Prøv deg frem til en daglig treningsdose og lær deg å tolke kroppens signaler på et tidlig stadium.

Jeg blir bedre om jeg hviler
Om du unngår å bevege deg når det gjør vondt, er det stor fare for at du med tiden mister bevegeligheten og styrken du trenger for å utføre daglige gjøremål. Kroppen tilpasser seg raskt etter aktivitetsnivået. Det vil si at jo mindre aktivitet du gjør til daglig, desto mindre orker du og mer smertefullt blir det å bevege seg. En god regel er at det er viktig å lære seg å håndtere og takle smerten.

Trening sliter enda mer på leddene
Det finnes ingen studier som viser at trening med middels intensitet påvirker brusken negativt, snarere tvert om. Hard trening alle ukedager kan øke risikoen for leddskader og risikoen for å få artrose.

Det knirker i leddene fordi jeg har fått brusk i dem
At det knirker er ikke farlig og gjør som oftest ikke vondt. Knirkingen kan komme av at mengden og kvaliteten på ledd­væsken ikke er så god som den burde være. Det kan også komme av at leddbrusken er blitt «frynsete» og ujevn som sandpapir. Når leddflatene glir mot hver­andre kan det kjennes som det knirker og knaker. I alvorlige tilfeller av artrose, når det ikke finnes ledd­brusk i det hele tatt, kan det oppstå en spesiell lyd når ben møter ben i stedet for brusk mot brusk.

Leddene ødelegges mer og mer til de er helt utslitt
Sykdomsforløpet ved ­artrose er ulikt fra person til person og sykdommen går i faser. En periode med mye smerte kan følges av en periode med mindre smerte eller fravær av ubehag. Hos noen stopper sykdommen opp og ubehaget forsvinner. Artrose forverres fortere hos overvektige, og hos de som har dårlig muskel­styrke.

Kilder: Helsebiblioteket, Tidsskriftet, Helsedirektoratet, Norsk revmatikerforbund