Nå blåses det støv av norske filmklassikere
Mange har kastet alt de eier av fysisk film, og innser nå at barndomsfavorittene ikke er tilgjengelig noe sted. I disse dager starter et stort prosjekt, som skal blåse nytt liv i gamle, norske filmklassikere.
Christer Falck er lei av å se det fysiske formatet glippe ut av hendene våre, og mener det er på tide vi tar den norske filmarven på alvor. Han inviterer derfor til en folkefinansieringsrevolusjon, med Platekompaniet på laget.
Folk har vært korttenkte, og kasta film
– Folk har drevet og kasta alt de eier av film i håp om at alt skulle bli så mye enklere i den digitale verden, og nå innser de at alle titlene de elsker og savner ikke lenger er tilgjengelig noe sted. Tenk så mye norsk filmhistorie som har havna på dynga, sier Christer Falck.
I en årrekke har Falck kjempet for fysisk format, og revitalisert norsk musikk med «Norske albumklassikere». Prosjektet har engasjert over 20.000 mennesker, med 500 fysiske utgivelser. Nå er bunken snudd, og han gyver løs på norsk film.
Den norske filmarven skal gis et krafttak i form av tilsvarende folkefinansiering, kalt «Norske filmklassikere», med Platekompaniet på laget.
– Både Platekompaniet og jeg kommer fra musikken, og man kan si hva man vil om strømmetjenestene der, men at det er oversiktlig er det i alle fall ingen tvil om. Men film? Å pløye seg gjennom Netflix, HBO, Viaplay, Disney og Amazon, kun for å finne ut at filmen du vil se ikke er tilgjengelig … det er et mareritt. Gode filmer bør stå i en samling i stua, på lik linje med gode bøker og plater, sier Falck.
Platekompaniet ved daglig leder, Rolf Presthus, er begeistret for prosjektet:
– Dette samarbeidet er naturlig, og på mange måter ideelt, for oss som er fysiske i hele vår kjerne. Platekompaniet har alltid vært opptatt av å ta det norske markedet på alvor, og med det forplikte oss til å være sterke på norsk innhold.
Norsk film er nasjonalhistorie
Som filmnasjon gjør vi det bedre enn noen gang, med internasjonale oppsving som Oscar- og Cannes-titler som Verdens verste menneske (2021) og Syk pike (2022), men også Netflix-rekorder à la Troll (2022). I satsingen fremover, er det også viktig å pleie og bevare det som har vært med og danne grunnlaget bakover i tid.
Et vesentlig ledd ved «Norske filmklassikere» er derfor restaureringen.
– Nå henter vi frem gamle filmskatter og gjør denne jobben én gang for all fremtid på det foretrukne formatet i markedet, og i så høy kvalitet som mulig. Vi har aldri forsøkt oss på folkefinansiering før, men vi liker at modellen setter folket selv i kuratorsetet, sier Presthus.
– Norsk film er nasjonalhistorie. Ved å plassere filmene i nordmenns hender, håper vi å vekke et felles ansvar for at filmhistorien tas hånd om med nostalgi, stolthet, og selvfølgelig også litt sjenanse en gang iblant, ler Falck.
Fra bredt til smalt
Før sommeren gjennomførte Platekompaniet en offentlig avstemning for å kåre kundenes norske filmfavoritter. Produktsjef for film, Erik Salvesen, er positiv til resultatet:
– At Flåklypa Grand Prix havnet på førsteplass var ikke akkurat så overraskende, men det var noen jokere der som tyder på bredde og spesiell interesse, som for eksempel Vibeke Idsøes familieeventyr Jakten på nyresteinen og Jens Liens absurde 2000-tallskomedie Den brysomme mannen.
Salvesen kan videre avsløre at blant deres mest etterspurte filmer er folkelige titler som Elling (2001)og Leif Juster-komedien Den Forsvundne Pølsemaker (1941), men også noe mer kuriøs film som Wam og Vennerøds Bryllupsfesten (1989) og familie-skrekk-satiren, Lille Frøken Norge (2003). Til felles for alle, er elementet av nostalgi.
– Dette er folkets filmarv
Mulighetsrommet til «Norske filmklassikere» er stort, og Falck med Platekompaniet er i dialog med flere støttespillere og mulige samarbeidspartnere.
– Inntrykket vårt så langt er at filmbransjen tar imot dette med åpne armer, og vi sitter på flere spennende planer og ideer som springer ut av det opprinnelige initiativet, forteller Falck.
I første omgang skal konseptet lanseres og den første runden med folkefinansiering settes i gang.
Falck, Presthus og Salvesen ser stort potensiale i at det norske folk gis definisjonsmakta, og de håper på bred oppslutning nå som prosjektet starter fra og med torsdag 7. september.
– Målet er å avle frem et nasjonalt engasjement, der både de spesielt interesserte, og unge så vel som gamle, skal få være med på lasset, og få favorittfilmene sine rett hjem i stua. Dette er folkets filmarv; hvis ikke vi kan ta eierskap til den, hvem skal gjøre det da, sier Falck.
I løpet av disse få ukene har mange tusen meldt seg inn i Norske Filmklassikere på Facebook der man kan følge prosjektet:
www.facebook.com/groups/norskefilmklassikere
