Mye å lære fra gamle kontaktannonser

Kan de som søker etter kjærligheten i dag lære av de ærlige og lengselsfulle kontaktannonsene fra gamle dager? Ja – ved å være mer spesifikke på hva de ser etter, kunne de vært spart for mye leting og feiling.

Tekst: Marte Bjørgum  Foto: Anngjerd Rustand og Astrid Waller
Publisert i VI OVER 60 november 2021

Da Eirik Lande fra Bergen snublet over noen gamle kontaktannonser fra 1940-tallet og frem til 1990-tallet, startet han instagramkontoen «Tinder i gamledager». Der gleder han 86.000 følgere med humoristiske kontaktannonser som han har funnet i gamle aviser og ukeblader som Romantikk, Cupido og Allers. Det har vært en så stor suksess at han nå har gitt ut to bøker med de beste annonsene.
– Det har tatt helt av! sier Lande om instagramkontoen. Kontaktannonsene handler om sexrelasjoner, korte romanser og søken etter en livspartner.

KONTAKT PÅ INSTAGRAM. Eirik Lande er mannen bak den populære instagramsiden «Tinder i gamledager». – Folk synes det er morsomt å lese gamle kontaktannonser, sier han. Bildene under er kontaktannonser som han har lagt ut på instagramsiden sin.

– Jeg kaller det for «kjærlighetens slapstick». De annonsene jeg velger ut, er gjerne de som er morsomme uten at den som har skrevet det nødvendigvis prøvde å være humoristisk når vedkommende skrev det, sier Lande og humrer.
De gamle kontaktannonsene treffer noe inni oss, mer enn bare latterknappen. Kanskje er det sårbarheten i tekstene, eller at det kan være gjenkjennbart for mange? Lande mener at de aller fleste ønsker å finne noen som er lik seg selv.

– Alle har vært der at vi prøver å finne noen å elske, og vi har alle sammen gått på trynet i et forsøk på å gjøre oss attraktive, sier Lande og henviser til de ærlige annonsene.
Her er noen eksempler fra kontaktannonsene Lande har funnet:
Dame som har hårete legger eller har evne til å svette, søkes av mann i 30-årene.
Mann i midten av 50-årene, ønsker bekjentskap med «tyskertøs.»
Ensom dame, 60 år, ønsker meg en venn, 60–65 år. Det er fint om du har bil.
Troende gutt 22 år ønsker kontakt med jenter, 16–50 år. Kjærligheten har ingen grenser!

Norsk historie med folkets stemme
De fleste av oss har bladd i et gammelt ukeblad og lest de nostalgiske kontaktannonsene.
– Dersom du er født i 1995, har du kanskje ingen formening om at det eksisterte slike ting som kontaktannonser, men de yngre synes ofte det er morsomt å vite noe om hvordan det var i «gamle dager», sier Lande.

Kontaktannonsene var ofte på trykk i såkalte «kjendisblader» og ble på sett og vis folkets stemme blant kjendisenes luksusliv. I ukebladene lette folk etter kjærligheten, mens i de erotiske bladene var det å finne noen å ligge med som gikk igjen.
– Mange husker nok den sitrende følelsen av å smugtitte i et pornoblad som hørte kompisen til, og snuble over en frilynt kontaktannonse, sier Lande og ler.

Lande mener at det er mye norsk historie og kultur å finne i de gamle kontaktannonsene.
– Alle kontaktannonsene jeg publiserer er fra norske blader, og man kan lære noe om hvordan livet ble levd før og hva som dominerte popkulturen. For eksempel var det mange kvinner som skrev i kontaktannonsene; «Du trenger ikke se ut som Mini Jakobsen eller John Travolta». Det var heite stjerner på 80-tallet.

Mange av annonsene bærer preg av unge menn som hadde vært i Forsvaret, og språket varierte stort om man kom fra storbyene eller fra landet.
– Mannfolkene fra landet skrøt av traktor og skogsturer, mens byfolkene skrev om mer urbane ønsker, forklarer Lande.

Vi deler mye, men også mindre
I dag bruker vi internett relativt ukritisk og deler informasjon om oss selv til både kjente og fremmede. Likevel deler vi mindre når vi leter etter kjærligheten enn de gjorde i kontaktannonsene, mener Lande.
– Fordelen med kontaktannonsene var at man kunne være anonym. Da kunne man tillate seg å være ekte og gå mer inn i følelsene sine, siden man visste at ingen kom til å finne ut hvem man var, mener han.

Det var en større risiko ved å fortelle nøyaktig hva man søkte etter, men samtidig var det større sannsynlighet for å finne noen som hadde akkurat de samme verdiene eller drømmene.
– I dag er det ingen som løfter et øyenbryn om du er på sjekkesiden «Tinder», men det er ikke så mange som skiller seg ut der med veldig personlige tekster om seg selv, heller. Folk er redde for å bli dømt for sine rariteter som man ikke tør å dele med alle, og særegenheter ved personligheten sin kommer kanskje til overflaten først litt senere i datingprosessen.

Lande tror at det kan resultere i at vi bruker lengre tid og må treffe flere mennesker før man finner den som passer best for seg.
– Vi deler mye mer nå, men paradoksalt nok også mindre. Det stikker ikke alltid like dypt når vi skriver noe på Facebook i dag.

Lande mener vi hadde hatt større hell i kjærligheten i dag dersom vi var litt mer vågale, som før i tiden.
– Hvis du leter etter en homofil teolog, for eksempel, er det kanskje best å bare si det som det er, i stedet for å tråle gjennom alle menn i det ganske land, sier Lande og ler.

HAR NOE Å LÆRE. Psykolog Sissel Gran mener vi har mye å lære av de gamle kontaktannonsene. – Folk må bli flinkere til å klargjøre sine intensjoner. Litt mer mot i dagens datingsamfunn hadde vært fint!

Dating blir som et intervju
Psykolog Sissel Gran synes kontaktannonsene er interessante, blant annet på grunn av sårbarheten i tekstene. Psykologen og Eirik Lande har møttes før. Gran driver podkasten «Kjærlighetspodden» sammen med Catrin Sagen, og der intervjuet de Lande om kontakt-annonsene. Også på sakprosafestivalen i Oslo ble Lande intervjuet av Gran, til full sal og stor jubel.

– Eirik Lande er reflektert og en god formidler. Han forteller om kontaktannonsene «sine» på en spennende måte, og jeg forstår at mange finner det interessant å høre om de gamle kjærlighetslengslene. Det er en djervhet i tekstene som er fascinerende, og siden de som skrev annonsene kunne være anonyme, var det kanskje lettere å være ærlig om hvem man var og hva man ønsket i livet, sier hun.

Gran mener at det i dagens datingkultur er vanskeligere å si det man mener, og at man må på en måte underspille lengselen etter kjærligheten.
– Man skal ikke være krevende eller avhengig av noen i dagens samfunn. Mange som går på date i dag føler at de er på et slags stressende intervju, der mange lirer av seg det samme gang på gang. Har vi for mange å velge mellom? Jeg mener definitivt det, sier Gran.

Valgfrihetens paradoks
Gran bruker et begrep om det å ha for mye å velge blant;
– Det er «valgfrihetens paradoks». Dette er et begrep psykolog Barry Schwartz lanserte i sin bok The Paradox of Choice: Why More is Less.

Det betyr, forklarer Gran, at hvis vi har veldig mye å velge i, gjør det ikke nødvendigvis livet lettere, det skaper tvert imot stress, uro og ubesluttsomhet hos mange mennesker.
– Det blir rett og slett for overveldende med alle valgene og mulighetene vi har i dag. Dersom jeg går i matbutikken, er det viktig for meg å vite hva jeg skal ha, ellers kan jeg bli litt forvirret og handlingslammet av alle valgene. Sånn er det i datingverdenen også. Jeg tror folk før i tiden visste mer hvem de var selv, og hva de ville ha. I alle fall tok de til takke med noen, det var noen for de fleste, sier psykologen.

I dag sveiper og sveiper vi på sosiale medier, og ansikt etter ansikt farer forbi på skjermene våre.
– Det er noe som heter «fear of missing out». Det betyr at man er livredd for å gå glipp av noe. Det kan være seg aktiviteter og hendelser, men også mennesker og forhold. Slik har det blitt mer av i dag. Før i tiden kjente vi de som bodde på samme sted som oss, og kanskje ikke så mange flere. I dag har vi hele verden i lommen vår.

Derfor, mener Gran, er det mange som finner kjærligheten veldig sent i livet, eller ikke i det hele tatt.
– Folk tør ikke å ta et valg av partner å stå for det, for hva om jeg går glipp av «den rette» på neste sveip?

Manglende selvforståelse
Gran mener vi må bli flinkere til å stikke fingeren i jorda å kjenne etter hvem vi egentlig er, og hvem vi leter etter. «Hva er det som gjør meg glad? Hvem kan jeg være bra for, og hva er bra for meg?» Det er spørsmål Gran mener vi stiller oss selv altfor sjeldent.
– Jeg tror det er en manglende selvforståelse ute og går hos mange i dagens tid. Selvfølgelig var det mange hjelpeløse kontaktannonser også, men de aller fleste var poengterte henvendelser som bar preg av å ha kontroll over hva man ønsket seg i livet. De kunne skrive: «Jeg trenger bare noen å kline med», eller «Jeg leter etter en livspartner», det var tydelige signaler, det.

Gran tror mange synes det er skummelt å skille seg ut i dag, selv om vi later som vi er så frie og selvstendige. Hun poengterer at de aller fleste ønsker å være lik som alle andre, og å bli likt.
– Alle er så synlige på sosiale medier, det er et slit, særlig for unge kvinner, sier hun.
Gran mener at mange tror det er en svakhet dersom man fremstiller seg som en romantiker eller forteller om sine behov for nærhet og kjærlighet og trygghet.
– Det å være «snill», har for eksempel fått dårlig rykte, man kan til nød si at man er «omsorgsfull» på Tinder. Men dersom man hadde vært direkte og fortalt akkurat hva man leter etter, tror jeg flere hadde fått riktig type fisk på kroken. Mange kamuflerer jo sine virkelige ønsker.

«Jeg er bare ute etter å treffe nye folk», sier de, men egentlig er de ute etter kjærligheten eller et ligg.
Gran mener noen utvikler en slags avhengighet av å være på Tinder eller andre dating-steder
– Det virker som om det å lete etter en partner i dag har blitt mer en tidtrøyte enn ordentlig leting. Folk blir numne og sliten av å sveipe, de logger seg av en stund, men så er det på’n igjen.

Ser på hverandre som en vare
I dag kan det være vanskelig å få vist frem hvem man egentlig er. Gran mener at både kvinner og menn strever.
– Atferdsbiologene sier at det er vanskelig, spesielt for menn, i slike datingsituasjoner.

Hun forklarer at en mann må vise at han har genuin interesse; at han har ressurser som han er interessert i å bruke på henne.
– Han må gjerne være frempå, men ikke pågående. Han må utstråle selvtillit, men ikke braute. Det er mye som skal klaffe. Ofte sitter begge parter der og er veldig kritiske, og ser på hverandre som en vare, sier hun.

Menn trenger ofte at kvinnen er tydelig, slik at han slipper å gjette hva hun er ute etter.
– Det er ganske håpløst hvis hun sitter på date og later som hun ikke er interessert for å vise sin «uavhengighet».

Gran sier at det å finne kjærligheten har gått inn i et «performance-spor».
– Og det handler mye om å iscenesette seg selv; men får partene egentlig presentert den de er og hva de lengter etter? Det samme skjer om og om igjen på date hvis ingen tør å si hva de egentlig ønsker. Da får man ikke øvd seg, da blir ikke dating den erfaringsarenaen den burde være, da går man jo bare på repeat.

Gran håper det snart kommer en ny plattform eller mulighet for mennesker å møtes på.
– Jeg håper det snart kommer noe nytt. Mange er leie av å sveipe og å høre de samme historiene på date. Kanskje noe som ikke er så fryktelig stereotypiserende. I dag blir nok mange sittende igjen i motløsheten. Jeg tror Eirik Lande er inne på noe, folk må bli flinkere til å klargjøre sine intensjoner, som det heter. Litt mer mot hadde vært fint!

Fant hverandre via kontaktannonse
Eirik har fått mange tilbakemeldinger fra folk som elsker å lese kontaktannonsene han legger ut på Instagram, og av og til tikker det inn en og annen solskinnshistorie.
– På et foredrag jeg holdt var det en mann som kom opp til meg og fortalte at han hadde flyttet til Bergen fra Møre og Romsdal fordi han traff en dame via en annonse. Flere har fortalt at foreldrene deres møttes via kontaktannonse, eller at bestefar fant en ny kjæreste etter at han ble enkemann via annonse, forteller han.

SOLSKINNSHISTORIER. Mange har funnet hverandre via kontaktannonser, her fra bladet Romantikk.

I bladet Romantikk var det flere reportasjer med tittelen «Vi møttes via kontaktannonse».
– Det finnes mange historier om par som møttes via kontaktannonse og levde lykkelig alle sine dager, så får vi håpe at også noen av de med mer spesielle preferanser møtte likesinnede, sier Lande og ler.