Mormor-bloggeren
«Mormoruniverset» kaller Inger Aarøe Klausen bloggen sin. Mye av det hun skriver om, handler om mormorungen. Det meste er hverdagslige historier, ofte med en dose selvironi.
Tekst og foto: Øyvind Risvik
Første gang publisert i VI OVER 60 juni 2013
Barnebarnet Tuva kom til verden for fire år siden. Da startet Inger Aarøe Klausen en blogg, først og fremst for at familien skulle kunne følge med på utviklingen av den lille.
– Til å begynne med skjønte jeg egentlig ikke hva en blogg var. Jeg oppdaget at bloggere hadde såkalte følgere, at andre leste det som ble skrevet. Datteren min var en av dem. Derfor begynte jeg også å lese blogger. En dag tenkte jeg: Hva om jeg lager min egen blogg? Jeg har alltid vært glad i å skrive. Nå kunne jeg virkelig slå meg løs.
Om mormorungen
Inger mente det var naturlig å kalle bloggen for Mormoruniverset. Men hva skulle bloggen inneholde?
Blogging
• Mange bruker bloggen som en personlig dagbok på nett. Da skriver de om det som skjer i dagliglivet, familien eller vennekretsen.
• Innholdet kan være offentlig, eller innsyn kan være begrenset til registrerte brukere.
• Blogger blir ofte en måte å kommunisere på. Her reflekterer du over livet, forteller om det som interesserer eller bruker det litterært. Mange blogger er derfor utgitt som bøker.
• På en blogg har hver artikkel som oftest et kommentarfelt hvor lesere kan skrive innlegg eller kommentarer.
• Det finnes forskjellige typer blogger. Private blogger og bedriftsblogger. Sistnevnte inngår ofte i bedriftens kommunikasjonsplan.
– Mye av bloggen handler selvfølgelig om mormorungen, men det meste er hverdagslige historier, ofte med en dose selvironi. Sammen med hver bloggrapport følger det et bilde eller flere. Jeg liker å fotografere, både mormorunger og naturbilder. Strikkeprosjekter og kakebaking er også representert. Ikke bare vellykkede, de mislykkede prosjekter blir også dokumentert hvis jeg føler for det.
Fjas med undertoner
Inger Aarøe Klausen blogger fordi hun synes det er morsomt å skrive. Det blir for det meste spontane historier.
– En liten ting jeg kan lese i en avis eller et blad, kan få meg til å spore over på selvopplevde ting. Det kan godt være litt fjas. Men jeg kan også ha alvorlige undertoner, og jeg liker å ta leserne med i slektshistorien min. Ferieopplevelser deler jeg også gjerne.
– Mange synes det å legge ut bilder og tekst om hva som skjer i en familie, er en skummel greie. Jeg synes ikke det er skummelt i det hele tatt. Jeg legger aldri ut noe jeg ikke står inne for, eller som ikke kunne stå i lokalavisen.
En fortelling for fremtiden
– Til alle tider blir barn presentert i avisen, enten det er fødsler, fødselsdager eller andre store begivenheter i familien. Leserne setter stor pris på dette. Så lenge jeg er bevisst hva slags bilder som legges ut, er jeg ikke redd. Jeg skjønner ikke hva mine små historier kan misbrukes til. Det viktigste er at foreldrene tillater at jeg legger ut bilder.
Bloggen Mormoruniverset er også en fortelling for fremtiden.
– Jeg oppdaget jeg at jeg kunne samle alle mine blogginnlegg i en bok som jeg bestilte fra USA hos et firma som heter Sharedbook. Det er veldig enkelt å lage en bloggbok. Jeg bare la inn bloggadressen og laget meg et passord, så fikk jeg et forslag på hvordan boken kunne se ut. Jeg kan fjerne innlegg jeg ikke vil ha med, men i mine to utgitte bøker har jeg bare fjernet kommentarer fra andre. Jeg har til nå en bok fra 2011 og en fra 2012. Det kommer garantert flere.
Historier med humor
Inger Aarøe Klausen forteller ikke alle og enhver at hun er en blogger.
– De som ikke skjønner seg på dette, kan fort himle med øynene. Noen tror jeg er rosablogger som forteller hva jeg har på meg eller hva jeg spiser og hvor ofte jeg trener. Det er ikke min greie, men mange liker å lese om slikt også.
– Jeg liker den gode og artige historien, den med mye humor. Derfor er det flott at det finnes et mangfold av blogger, og at du selv kan finne ut hvilke blogger du vil lese eller ikke. Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad. Jeg liker å gi av meg selv, og jeg får så utrolig mye glede tilbake, avslutter Inger Aarøe Klausen.