Av Anne-Karine Strøm / Linn Merete Rognø. (Artikkelen i sin helhet ble første gang publisert i VI OVER 60 august 2017)
– Foreldre syns kanskje det er slitsomt med barn, de ønsker avlastning – og surner fordi besteforeldrene ikke er tilgjengelig, mener bestemor.
– Det gamle bildet av besteforeldre som alltid var parat til å stille som barnevakter er endret. Stadig flere ønsker å tilbringe deler av året i varmere strøk, spesielt i vinterhalvåret av helsemessige grunner. Etter mitt syn betyr ikke dette at de er egoister.
Det mener Christin Engelstad (53) , kommunikasjonssjef i Seniorsaken.
Hun er mor til to voksne barn, og har selv bosatt seg i Syden. I siste nummer av Vi OVER 60 tar hun et oppgjør med det hun kaller «generasjonsplikt» .
STØTTER BESTEFORELDRE: Christin Engelstad (53) , kommunikasjonssjef i Seniorsaken, journalist og mor til to voksne barn. Foto: Britt Krogsvold Andersen.
Det handler om forventningen om at besteforeldre skal prioritere å stille opp som barnevakt når som helst barna deres måtte ha behov for det.
Flytter til Syden
Diskusjonen om besteforeldres rolle har i det siste blitt et hett tema siden godt voksne i dag kan prioritere seg selv på en helt annen måte enn før i tiden. For eksempel ved å flytte til varmere strøk.
Antall pensjonister som velger å bosette seg utenlands øker fra år til år. Samlet dreier det seg i dag om cirka 50.000, og tallet antas å øke med om lag 10 prosent hvert år frem mot 2020, i følge Nav. Innen den tid vil det dreie seg om cirka 72.000. Antall seniorer som bor deler av året i varmere strøk er imidlertid ikke tallfestet, men man regner med at det dreier seg om det mangedobbelte.
Heidi Köhn (56) er forfatter, tobarnsmor og bestemor. Hun har foreldre på 83 og 86 år som de siste 15 årene har tilbrakt vinteren i Syden. Det har i følge Köhn gitt helsegevinst og ikke gått på bekostning av barnebarn og oldebarn.
– Jeg var ofte alene med barna da de var små, og da var foreldrene mine til stor hjelp. De gjorde det ikke av plikt, men av glede. Da barna var større begynte de å tilbringe vintermånedene i Syden, sier hun.
Også Köhn bor i Syden i vinterhalvåret. Hennes egne barnebarn er syv og ni år, og Köhn forteller at hun ikke er like tilgjengelig for dem som hennes foreldre var for sine barnebarn. Hun mener at det blant annet skyldes samfunnsendringer.
– Etter at jeg fikk barnebarn har jeg flere ganger oppholdt meg i varmere strøk, men jeg har ikke kjent skyldfølelse. Jeg er like opptatt av barnebarna som andre bestemødre. Jeg pleier å hente dem én gang i uken etter skoletid, tar dem med på aktiviteter og har dem av og til hjemme på overnatting.
– Besteforeldre er like til stede i barnebarnas liv nå som før, om enn på en litt annen måte. Dette har sammenheng med at flere er single, men også med endringer i samfunnet og i rollemønstre, mener 56-åringen.
– Ikke egoistiske
Engelstad støtter henne i det.
– En av årsakene til dagens situasjon er at generasjonene forskyver seg. Folk velger å bli foreldre senere i livet samtidig som vi lever lenger enn tidligere. Vi er også sterkere og friskere. Mange jobber lenger og er yrkesaktive til de er over pensjonsalderen. Samtidig er seniorer ingen ensartet gruppe. Mange har god økonomi og vil nyte pensjonisttilværelsen, sier 53-åringen.
STØTTER BESTEFORELDRE: Heidi Köhn (56), forfatter, mor til to voksne barn og bestemor til to barnebarn.
Foto: Britt Krogsvold Andersen.
Engelstad tror samtidig at man ikke kommer utenom konflikt mellom forventninger og generasjonsplikt.
– Besteforeldre som tidvis oppholder seg i Syden kan jo ikke være fysisk tilgjengelig på samme måte. Men jeg vet at mange holder kontakt med barn og barnebarn gjennom sosiale medier. De sørger også for å få dem på besøk når det er skolefri og stiller opp på andre måter. Ikke minst bidrar de desto mer den tiden de er hjemme i Norge. De tar med barnebarna på aktiviteter, henter i barnehager og trår til som barnevakter, sier hun og legger til:
– Seniorer som tilbringer deler av året i Syden er langt fra egoistiske. Heller ikke besteforeldre som jobber mye, og derav ikke kan være tilgjengelige avlastere til enhver tid. Selv er jeg glad i jobben min, jeg har bestandig jobbet mye. Også da jeg var alenemor og mine barn var yngre. Men jeg har aldri bebreidet min mor fordi hun bor i Syden på heltid.
Hun understreker at det er en glede og berikelse å være sammen med barnebarn.
– Men man ikke kan forvente at besteforeldre skal være parat til barnepass til enhver tid, mener Engelstad.
Norske besteforeldre på topp
I 2015 kom NOVA med en rapport som viste at norske besteforeldre er på europatoppen i barnepass.
Forsker og pedagog Oddbjørn Evenshaug har tidligere uttalt til Foreldre.no at besteforeldre stiller opp som aldri før. Samtidig mener han at man ikke skal gå mange tiår tilbake før den generelle forventningen om at besteforeldre skulle stille opp, var langt lavere enn i dag.
Engelstad er enig.
– Undersøkelsen viser riktignok at norske besteforeldre ikke er fulltidsmammaer, slik som de er i deler av Sør-Europa. Men at de faktisk er blant de beste i verden til å pleie nær kontakt med barnebarna.
Hun mener at dagens besteforeldre beskyldes for å leve et gedigent nachspiel.
– Men når de samme som klager opplever at foreldrene blir gamle, er de selv raske til å trekke seg. Da mener de at det er det offentliges ansvar. Undersøkelser viser at gjennomsnittlig besøk på sykehjemmet og hos pleietrengende foreldre er cirka tre timer i uken, understreker Engelstad.
Köhn unner sine foreldre hver dag de har sluppet unna kulde og vintermørke.
– Mine barn har unnet meg det samme. Å være fysisk fraværende har gått på bekostning av tid med barnebarna, ikke forholdet til dem, mener 56-åringen.
I en doktorgradstudie skrevet av jordmor og høyskolelærer ved Høgskolen i Bergen, Anne Britt Vika Nilsen, kommer det frem en klar sammenheng mellom familiesituasjon og helse.
I doktoravhandlingen ser hun på årsaken til at dagens foreldre venter med å få barn til de er over 30 og hvilke konsekvenser dette kan få, blant annet at barnebarna får eldre besteforeldre eller kanskje ikke besteforeldre i det hele tatt. Mindre familiekontakt øker blant annet risikoen for depresjon. Når storfamilien oppløses som institusjon, er det ikke bare barnebarna som blir lidende.
– Stiller opp
Köhn mener at brustne forventninger til besteforeldre også handler om projeksjon.
– Foreldrene synes kanskje det er slitsomt med barn, de ønsker avlastning – og surner fordi besteforeldrene ikke er tilgjengelig. Men i bunn og grunn handler det like mye om egoisme hos dem selv, sier bestemoren.
Köhn syns det er pussig om besteforeldre omtales som egoister.
– For meg ville det vært mye verre om foreldrene mine ikke hadde vært i Syden om vinteren. Det holder dem friskere. Vi har kunnet besøke dem i julen, i vinter-og påskeferier. Når de kommer til Norge stiller de imponerende opp.
Engelstad mener at besteforeldre flest selvsagt syns det er en glede å være sammen med barnebarn.
– Men man kan ikke forvente at besteforeldre skal være parat til enhver tid. De har sitt eget voksenliv.
