Menn er friskere enn kvinner på sine eldre dager
Selv om kvinner lever lengst har menn flere friske leveår, viser studie.
Det er velkjent at vi lever stadig lenger i Norge, og forventet levealder var i 2020 cirka 84,9 år for kvinner og 81,5 år for menn, ifølge Folkehelseinstituttet.
Men hvorfor kvinner lever lenger enn menn, er det mange forskere som spør seg om, forteller Bjørn Heine Strand, seniorforsker PhD ved Folkehelseinstituttet, avdeling aldring.
– Noe av det kan skyldes forskjellig livsstil og ulik risikoatferd. Utover det er det fortsatt forskjeller, sier Strand.
Tar igjen kvinnene
Men selv om statistikken viser at kvinner lever lengst, viser forskning samtidig at forskjellen mellom kjønnene er mindre i dag enn før. Mennene har rett og slett tatt igjen kvinnene.
Ifølge Strand skyldes dette i stor grad nedgang i røykerelatert dødelighet som lungekreft og kols.
– Kvinner startet å røyke ti år etter menn, da ser man at de nådde toppen ti år etter. Lungekreft og kols har lang forsinkelse, slik at man kan dø av det lenge etter at man har sluttet å røyke, forklarer forskeren.
Menn får flere friske leveår
Ikke bare tar menn innpå kvinner i levealder, nyere studier viser også at menn er friskere på sine eldre dager enn det kvinner er.
Dette kommer frem i en artikkel fra The Lancet Clinic der forskerne så på“friske leveår” etter 65 års alder i Storbritannia.
I 2011 fant forskerne at 65 år gamle menn kunne forvente å leve 17.6 år, hvorav 11.2 var friske leveår – definert som år uten behov for hjelp, uavhengige år. Altså kan 65 år gamle menn forvente å leve 64 prosent av sine resterende år uavhengig.
For kvinnene var tilsvarende tall noe annerledes: forventet leveår ved 65 års alder var 20.6 år, men bare 9.7 av disse årene var uavhengige – 47 prosent. Nesten to år av disse var år hvor man trenger døgnkontinuerlig hjelp, mens om lag 1.3 år for menn.
Mennene har tatt igjen kvinnene på levealder.
Og grunnen er i stor grad nedgang i røykerelatert dødelighet som lungekreft og kols.
Forlenger livet med fem år
Det er flere grunner til at vi lever stadig lenger, og den mest åpenbare er at levekårene har blitt bedre i samfunnet.
– Rundt år 1900 var det mye mer smittsomme sykdommer som tok liv, men i Norge i dag er det de kroniske sykdommene som tar mest liv. I Norge blir man stort sett over 70 år før man dør, sier Strand.
Det har også kommet bedre medisiner og behandling i dag, påpeker forskeren. Særlig for hjerte-karsykdom som har gått ned mye side 1980-tallet.
– Selv om flere får det fordi vi er flere eldre, så er dødeligheten av hjerte-karsykdom gått ned, vi overlever lettere hjerteinfarkt.
Det handler også om livsstil, og flere har et høyere utdanningsnivå, noe som er tett knyttet til helse og helseatferd, ifølge Strand.
Sigve Nyvik Aas, stipendiat ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøyskole, har inntrykk av at flere og flere eldre er opptatt av trening.
– Likevel er det nok mange eldre som i litt for stor grad tar “hensyn” til sin egen alder, og derfor holder litt for mye igjen på trening, mener Nyvik Aas.
Men det er det siste du bør gjøre. For en norsk studie fra 2015 viser at eldre som trener, lever fem år lenger.
I studien kommer det frem at regelmessig trening i alderdommen har en like kraftig innvirkning på livslengde som det å slutte å røyke. Studien ble publisert i British Journal of Sports Medicine i mai 2015, og inkluderte 5738 eldre norske menn.
Forskerne fant at de som trente tre timer i uken, levde omtrent fem år lenger enn de som var mindre aktive.
Styrketrening viktigst
Så hva kan du selv gjøre for å leve lengst mulig?
Ikke overraskende bør du først og fremst stumpe røyken. Så må du være fysisk aktiv, spise sunt og være sosial, råder Strand.
– Alle faktorene henger sammen med god helse og lenger levealder, sier han.
Nyvik Aas har inntrykk av at de fleste eldre trener på grunn av helsegevinsten det gir, i motsetning til mange yngre der målsetningen med trening ofte er prestasjon eller estetikk.
– De eldre har det riktige fokuset, og med økende alder blir det mer og mer viktig å opprettholde musklenes evne til å utvikle muskelstyrke. Dette fordi muskelstyrken er avgjørende i de fleste daglige gjøremål, enten det dreier seg om å reise seg fra en stol, gå opp en trapp, eller bære handleposene hjem fra butikken, anbefaler han.
Han mener at mange får problemer med å gjennomføre disse daglige gjøremålene rundt 80 års alder, og for de fleste er det muskelstyrken som er den begrensende faktoren.
– Muskelstyrken vedlikeholdes best ved å gjennomføre tung styrketrening minst to ganger per uke. Beina er viktigere enn overkroppen. Her er det også viktig å understreke at belastningen bør være forholdsvis høy for at effekten skal være så god som mulig, sier Nyvik Aas, sier han mens han legger til:
– Muskler er ferskvare, så aldri slutt å tren!
Test: Hvor gammel blir du?
Ifølge Strand er det mange måter å sjekke sin biologiske alder på, og forskere bruker ulike funksjonstester for å undersøke dette.
– Balansetesten er en av flere funksjonstester som gir en indikator på kroppslig aldring og funksjon: Stå på én fot og lukk øynene. Jo lenger du klarer å stå slik, jo lavere er din biologiske alder.
– I Danmark gjorde de dette på 90-åringer for å regne ut sannsynligheten for å bli 100. Funksjonstestene slo ut utrolig mye, for 90-åringene var det mye viktigere hvordan de gjorde det på testene enn hvor mange sykdommer de hadde, hvilke medisiner de brukte, eller om de røykte. Det var funksjonstestene som var virkelig bestemmende for hvem som klarte å bli 100 år, og for hvor lenge 90-åringene levde i gjennomsnitt, her var det en veldig sterk sammenheng.
– Vi gjennomførte også en test av gripestyrke hos eldre personer og ned mot 40 -års alder. Gripestyrken tester man med et apparat som man klemmer på og måler rå muskelkraft. For både yngre og eldre personer har det en sammenheng hvor god styrke man har i forhold til hvor lenge man lever.
– I en svensk studie målte de gripestyrke hos rekrutter, de rekruttene som var sterkere levde også lenger.
– Det er studier som tyder på at styrketrening vil gi god effekt på levealder, men også balansetrening. Med god balanse kan man forebygge et fall, og unngå å knekke for eksempel lårhalsen. Lårhalsbrudd er noe som øker risikoen for å dø.