Med gjeldsordning kan gjelden slettes etter fem år

Får du økonomiske problemer som du trenger hjelp til å håndtere, kan du få hjelp både hos Nav og i banken – men husk: – Ikke vent, be om hjelp med en gang du merker problemene. Økonomiske problemer kan også gi psykiske utslag:

– Det er svært vanlig at økonomiske problemer og psykiske helseutfordringer følger hverandre. Det er vanskelig å si hva som leder til hva. Økonomiske problemer er et av de få tabu vi har igjen i vårt åpne samfunn, og det kan være tungt å bære på dårlig økonomisk kontroll og stor gjeldsbyrde, sier Hilde Slyngstadli, seksjonsleder i Gjeldsordningsseksjonen i Namsfogden i Sør-Øst politidistrikt.

Søknad om gjeldsordning sendes til namsmannen – som ligger under de ulike politidistriktene. Det finnes altså ikke ett stort namsmann-kontor, men namsmannsoppgavene er lagt til ditt lokale politikontor.

Nedenfor kan du se en beskrivelse av hele prosessen med gjeldsordning. Og husk:

– Den typiske gjeldsordningsskyldner finnes ikke. Vi har søkere fra alle samfunnslag, forteller Inger-Lill Endresen Vagle i Sør-Vest politidistrikt.

– Hvem kan få gjeldsordning?

– Gjeldsordningsloven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi, sier Slyngstadli og henviser til gjeldsordningsloven.

Man må fylle visse vilkår for å få åpnet gjeldsforhandlinger – og i utgangspunktet kan man bare oppnå gjeldsordning en gang i livet – selv om det finnes noen begrensede unntak:

– Utgangspunktet er at gjeldsordning og sletting av gjeld bare kan oppnås en gang i livet. Men, her er det åpnet for at det likevel kan oppnås dersom særegne forhold tilsier det. Erfaringsmessig blir denne bestemmelsen tolket strengt, sier Inger-Lill Endresen Vagle i Sør-Vest politidistrikt.

– Da må noe helt spesielt ha inntrådt og at man i svært liten grad kan lastes for dette.

Det er ingen krav til minstebeløp for verken gjeld eller inntekt. Det avgjørende er at skyldner er varig ute av stand til å betjene sin gjeld.

Her er vilkårene man må oppfylle:

Inger-Lill Endresen Vagle i Sør-Vest politidistrikt, skisserer saksgangen i en gjeldsordningssak. Dette er en forenklet forklaring – og du kan finne mer detaljert informasjon hos politiet på nett (les på politiet.no).

1: Skyldner prøver å løse gjeldsproblemene med en utenrettslig løsning. Enten på egen hånd eller med bistand fra gjeldsrådgiver hos Nav, eventuelt andre private aktører.

2: Skyldner søker om gjeldsordning hos namsmannen. Søknad sendes til aktuell namsmann der man bor. Info og skjema finnes på www.politiet.no

3: Namsmannen avgjør om søknaden skal avslås, sendes over til tingretten (ved tvil om vilkårene er oppfylt kan tingretten avgjøre om det skal åpnes for gjeldsforhandlinger) eller om namsmannen selv skal åpne for gjeldsforhandlinger.

4: Dersom gjeldsforhandlinger åpnes foretas saksbehandlingsskritt som ender med at det utarbeides et forslag til en frivillig gjeldsordningsavtale sammen med skyldner. Denne sendes så ut til alle kjente fordringshavere.

5: Dersom det ikke kommer innsigelser til forslaget blir det vedtatt frivillig gjeldsordningsavtale. Dersom det kommer innsigelser forhandler namsmannen med sikte på å komme fram til en frivillig løsning.

6: Dersom enighet ikke oppnås kan skyldner begjære tvungen gjeldsordning og saken sendes da over til tingretten.

7: Tingretten kan stadfeste en tvungen gjeldsordningsavtale mot fordringshavernes vilje, eller de kan avslå og skyldner har da ingen gjeldsordning.

8: Avgjørelsen kan ankes videre i rettssystemet.

Om du søker etter informasjon om gjeldsordning på nett, kan du se at det kan omtales både som tvungen og frivillig gjeldsordning. Forskjellen på disse er egentlig bare spørsmålet om hvor lett man kommer til en enighet med kreditorene.

Slyngstadli påpeker også at det er en forskjell på gjeldsordning etter gjeldsordningsloven – altså det man kaller rettslige gjeldsordninger – som er det namsmannen behandler. Og private avtaler som inngås mellom skyldner og kreditorer direkte:

– Rettslige gjeldsordninger må ikke blandes med avtaler som inngås uten lovhjemmelen i gjeldsordningsloven – altså de utenrettslige ordningene. Utenrettslige ordninger inngås med kreditorene på egen hånd, eller ved hjelp av gjeldsrådgivere for eksempel på Nav.

Hun understreker at utenrettslige avtaler bør forsøkes før man søker gjeldsordning hos namsmannen.

– Disse avtalene kan også være mer gunstige for partene, uttaler hun.

Men tilbake til frivillig eller tvungen gjeldsordning; hva er egentlig forskjellen? Slyngstadli forteller at det ikke skilles det ikke på frivillig eller tvungen gjeldsordning når man søker namsmannen om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

– Frivilligheten ligger i om man greier å oppnå enighet mellom partene. Dersom man får aksept hos kreditorene, kan man få vedtatt en frivillig gjeldsordning etter lovens kapittel 4. Dersom man ikke blir enige, og en avtale stadfestes av tingretten uten samtykke hos alle, dreier det seg om en tvungen gjeldsordning etter lovens kapittel 5, forteller hun.

– Namsmannen går gjennom all dokumentasjon for å vurdere om lovens vilkår for å få åpnet for gjeldsforhandlinger er til stede. Alt som påvirker skyldners (og eventuell husstand) økonomi må dokumenteres og gjennomgås. Dersom lovens vilkår ikke er til stede vil skyldner få avslag, forteller Inger-Lill Endresen Vagle i seksjon for gjeldsordning i Sør-Vest politidistrikt.

Slyngstadli forteller at man må opplyse om eller legge ved dokumentasjon på alle inntekter, utgifter, formue og gjeld. Og som Vagle også er inne på: Når man er gift eller samboer skal tilsvarende opplysninger gis om denne – selv om vedkommende ikke søker.

Skjemaet fra politiet.no og dokumentasjonen skal signeres og returneres til namsmannen.

Politidistriktene har egne dedikerte saksbehandlere til fagområdet gjeldsordning, forteller Slyngstadli. Noen distrikt har egne seksjoner som behandler disse sakene – mens andre politidistrikt har en annen organisasjonsstruktur.

– Saksbehandler går gjennom søknaden, kontakter søker dersom søknaden ikke er komplett til vurdering, og har ofte møte med søker for å opplyse saken, forteller Slyngstadli.

Dersom søkeren åpenbart fyller vilkårene i gjeldsordningsloven (§§ 1-2 til 1-4), åpner namsmannen gjeldsforhandlinger. Og motsatt:

– Dersom søkeren åpenbart IKKE fyller vilkårene, avslås søknaden.

Og dersom namsmannen er i tvil om søkeren oppfyller vilkårene, sendes saken over til tingretten slik at de kan avgjøre det der.

Saksbehandlingstida på en gjeldsordningssak skal i utgangspunktet være 90 dager, men dette er det ifølge Slyngstadli de færreste politidistrikt som makter å overholde – på grunn av den store mengden søknader.

De som ikke fyller vilkårene etter gjeldsordningslovens paragrafer, får avslag – og ifølge Slyngstadli er dette ganske vanlig:

– Ja, man kan få avslag på søknad, og det er det relativt mange som får, sier hun, men legger til:

– Det betyr ikke at de ikke kan søke på ny dersom forholdene endrer seg.

En typisk avslagsgrunn er ifølge Slyngstadli at man har stiftet gjeld tett opp til søknadstidspunktet.

– Dersom mye av gjelden er stiftet den siste tiden, vil det kunne støte den alminnelige betalingsmoralen, sier hun – og viser til en paragraf i gjeldsordningsloven der nettopp dette er et tema.

Også Vagle poengterer dette som en mulig avslagsgrunn, at det er er støtende forhold i saken.

– Dette kan være: mye ny gjeld, mye straffegjeld, mye skattegjeld, skyldner har illojalt innrettet seg med sikte på gjeldsordning, forteller Vagle.

Det er også omtalt i lovens vilkår at åpning av gjeldsforhandling skal nektes dersom det åpenbart vil virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig.

Det står også at «åpning av gjeldsforhandling skal også nektes dersom omstendighetene ved gjeldsstiftelsen eller skyldnerens seinere disposisjoner klart tyder på at denne på illojal måte har innrettet seg med sikte på å oppnå gjeldsordning, eller skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger til namsmyndighetene om forhold av vesentlig betydning for saken.»

– Mange har også en svært uavklart økonomisk situasjon. Kanskje man står midt oppe i et samlivsbrudd hvordan deling av boet vil bli, hvor mye samvær man vil ha med barn, bidragsstørrelser etc. Mange søker gjeldsordning, selv om de har hatt det tidligere. Det skal svært mye til for å oppnå gjeldsordning flere ganger, og disse søkerne får ofte avslag, forteller Slyngstadli.

En annen typisk avslagsgrunn kan være at man har stor skattegjeld, og kan klandres for denne – for eksempel at man har drevet næring og ikke betalt skatt, har arbeidet svart eller på annen måte unndratt seg skatteforpliktelse.

Når det opprettes en avtale om gjeldsordning, inngås det en avtale mellom en skyldner og dennes kreditorer.

– Namsmannen utarbeider betalingsplaner som skyldner får dersom gjeldsordning oppnås. Disse må skyldner selv følge. De inneholder opplysninger om konto- og kidnr til kreditor/prosessfullmektig samt beløp som skal betales og hva tid det skal betales, forteller Vagle.

Det legges en plan for hvor mye som skal betales hver måned i løpet av perioden for gjeldsordningen, som hovedregel er på fem år. Dersom det er spesielle forhold som tilsier dette, kan gjeldsordningen strekkes – men ifølge Slyngstadli skal den kun i ekstraordinære tilfeller overstige 8 år, og kan aldri overstige 10 år.

Når avtalen når slutten, er skyldneren gjeldfri. Dette innebærer at overskytende gjeld, som da ikke er nedbetalt, slettes.

Du er selv ansvarlig for at innbetalingene gjøres i tråd med betalingsplaner som blir vedtatt.

Dersom det oppstår forhold du ikke kunne forutse ved avtaleinngåelse som svekker din evne til å overholde avtalen, vil du kunne begjære en endring av avtalen. Slyngstadli forteller at skyldner også har en informasjonsplikt dersom økonomien skulle bedre seg i løpet av avtaleperioden.

– Kreditorene kan begjære en avtale opphevet med mislighold, eller omgjort ved forbedringer hos skyldner. Mange avtaler blir dessverre misligholdt av skyldner, og det viktig at man forstår alvoret i overholdelse av den avtale som inngås, understreker hun.

Gjeldsordningsloven («gol») for privatpersoner kom i 1992, iverksatt i 1993. Det denne som danner det juridiske grunnlaget for namsmannens arbeid med gjeldsordningssaker.

Lovens formål (les mer på Lovdata ved å klikke her) er å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi.

«Den skal legge forholdene til rette for at skyldnere med slike problemer etter søknad om gjeldsforhandling kan oppnå en gjeldsordning enten ved avtale med fordringshaverne (frivillig gjeldsordning) eller ved stadfestelse av tingretten (tvungen gjeldsordning). Loven skal sikre at skyldneren innfrir sine forpliktelser så langt det er mulig, samt at det skjer en ordnet fordeling av skyldnerens midler mellom fordringshaverne.»

Kilde: Namsfogden og Lovdata