– Måtte skjerpe meg da jeg fikk klamydia som 61-åring

– Jeg er egentlig veldig takknemlig for å ha blitt såpass gammel. Og jeg feirer jo egentlig hvert eneste år med stor glede og stor fest, og jeg er glad for at jeg har fått til det jeg har. Jeg er så glad for alle barna mine og barnebarna, og for at livet har gitt meg så mye å være takknemlig for. Det er nesten litt skammelig at jeg er så fornøyd med alt. Det er egentlig litt irriterende at jeg ikke visste dette i 30- og 40-årene. At livet skulle bli så bra som det nå er, når jeg har passert 60, sier hun.

– Herregud, livet er så bra nå. Og jeg føler meg jo ikke så gammel som jeg er. Det er jo helt vilt egentlig. Jeg har ikke kommet i overgangsalderen en gang, og jeg har mensen fortsatt, ler hun høyt.

– Jeg snakker fortsatt som en ungdom, hører du. Haha!

Er det noe du skulle ønske du gjorde annerledes i livet?

– Nei, ingenting.

Hva tenkte du om folk som var like gamle som du er nå, da du selv var 30 år yngre?

– Jeg har jo en veldig festlig familie, og da mamma og pappa var på min alder, var de ganske ungdommelige de også. De var liksom aldri gamle. Ikke besteforeldrene mine heller. Mormor og morfar begynte å bli gamle da de var rundt 80 år gamle. 

– Pappa døde dessverre da han bare var 67 år gammel. Og når jeg tenker på det, kan jeg begynne å få litt vondt i magen, hvis jeg bare skulle hatt fem år igjen å leve liksom. Det er jo grusomt å tenke på. Men jeg har nok mye mer tid igjen. Så jeg fortsetter å leve godt og være takknemlig for alt jeg har.

Hva er du mest fornøyd med?

– Jeg er veldig fornøyd med at jeg valgte det yrket jeg valgte, og at jeg også valgte å få barna da jeg fortsatt var i 20-årene og var ung og sprek. Særlig at jeg var så ung og hadde all energien til å samtidig ta utdannelse, reise og oppleve ting, med en skokk med unger på slep. Jeg tror ikke jeg ville hatt den samme gleden av livet hvis jeg hadde ventet på at tiden skulle være inne til å gjøre ting. Livet mitt bare skjedde på en måte, og det har vært veldig fint for meg. Jeg fikk mitt første barn da jeg var 22-23 år gammel, og så kom de andre etter hvert.. Livet har bare skjedd.

Hva lærer du av de som er yngre enn deg i dag?

– Altså, jeg har jo en 14-åring, mitt barnebarn, i huset. Så jeg lærer mye om musikk, språk, integrering, og jeg er egentlig veldig interessert i alt det de unge lærer på skolen. Jeg har egentlig alltid vært interessert i mye, for det er så interessant å se hvor forskjellig livet de unge lever i dag, kontra det vi gjorde da jeg var på den alderen.

– Det eneste jeg synes er litt trist, er at de bruker alt for mye tid på telefonen. Det tror jeg mange sier. De klarer ikke å legge den fra seg. Hvis jeg banker på døren og går inn på rommet, så sitter de gjerne fire venner der helt ned i mobilene sine. Jeg husker hvor gøy vi hadde det sammen da jeg var ung, hvor mye vi snakket sammen, hvor mye vi brukte fantasien, og den spenningen det var å skrive og å vente på å få brev. Jeg elsket det. Og jeg fikk virkelig kjenne på hvor mye jeg savnet det da jeg var på «Farmen» i fjor i seks uker. Jeg elsket friheten og det å ikke kunne være på telefonen. Det er vidunderlig å kunne ha en pause til å lese og male. Nå er jeg hele tiden forstyrret av ting som skjer på telefonen. Og så føler jeg jo at jeg må svare når folk tar kontakt, enten det er barna eller venner som melder om noe.

Hva lærer du de yngre fra ditt eget liv?

– Åh, jeg prøver å lære dem at de må leve livet, gjøre det som føles riktig for dem, og at de må gjøre ting med kjærlighet og være snille! Det er så viktig å være gode mennesker. Hvis man er det, så er det en så god kvalitet at man kommer langt.

– Og så må de jo holde styr på en del ting, det prøver jeg å fortelle dem. At de må ha litt orden i livene sine, og at ikke valgene de tar skal ta for mye kontroll.

På hvilken måte da?

– Nei, særlig når det gjelder forhold og sånn. Jeg hadde mye mer styr på ting før, da jeg var i lange forhold. Nå er jeg singel og lever i sølibat. Det er deilig det også. Når man har hatt lange forhold, så er det litt deilig å være litt ferdig med det også.

Er du helt ferdig med det?

– Jeg vet ikke. Jeg lever i sølibat nå, som sagt. Jeg har fått det for meg at det kan være bra. Det skjedde etter at jeg fikk klamydia i fjor høst. Jeg sa til meg selv: «Unni, nå må du prøve det og se hvordan det er.» Legen min ler bare av meg. Når jeg kommer og er 61 år gammel og har fått klamydia liksom, ler hun så hun rister.

– Jeg er jo så gammel at jeg nå i det minste får gratis medisiner i hvert fall. Hahaha.

Kommer dette sølibatet til å vare, tror du?

– Nja, jeg vet ikke. Jeg møter jo noen jeg liker innimellom. Men jeg er supergod på å avlyse dater dagen før de skal skje. Det er jo egentlig dårlig gjort.

Hva tenker du om å bli eldre i Norge i dag?

– At man må ha god økonomi og et klart hode. Jeg synes det er ganske jævlig, slik som ting er for mange eldre etter hvert. Jeg tenker spesielt på økonomi. Det er grusomt med alle disse rentehevningene. Nå har jeg klart å ordne en god situasjon for meg selv, men jeg må jo jobbe hele tiden. Jeg er jo kunstner så jeg kan ikke pensjonere meg. Jeg har aldri en pause fra det. Nå har jeg tre utstillinger på gang og må hele tiden gjøre nye ting, og prøve å tenke kreativt på hvordan jeg kan få det til.

Hvor gammel ser du for deg at du har lyst til å bli?

– Så gammel som mulig. Jeg har lyst til å bli kjempegammel hvis jeg får være klar og frisk i hodet. Det er jo noe med det. At man må være i god form for å orke å være skikkelig gammel.

Er det noe som er vanskelig for deg å snakke om når det gjelder å bli eldre?

– Nei, egentlig ikke. Det er jo bare sånn livet er. Alt faller jo nedover, og det er bare sånn det er. Du må bare ha aksept for alderen og at kroppen er som den er. Jeg synes jeg har en fin kropp jeg. Sånn er det bare.

– Og så er jeg opptatt av at man ikke skal være for streng med seg selv. Det er ikke bra for sjelen. Jeg har jo snakket mye om sex og alder i media lenge. Jeg har vært åpen om at jeg har hatt mye sex med yngre menn, og det er jeg ikke noe flau over i det hele tatt, det går helt kjempefint og det er helt nydelig, sier hun.

– Egentlig er jo disse sølibatgreiene en idé om et eksperiment forresten. Jeg blir ikke «fucka» så mye emosjonelt og holder meg mer stabil i hodet ved å ikke ha så mye følelser knyttet til et forhold, og det synes jeg er fint for meg.

– Jeg har alltid vært veldig direkte og veldig ærlig og delt mye av livet mitt gjennom kunsten min og jobben min. Jeg håper jeg kanskje har vært en rollemodell for flere. Ved å være fri, og ha et godt forhold til seg selv, og å gå inn i at man er stolt av seg selv og fornøyd med den man er.

– Jeg er så fornøyd med at livet har blitt mye morsommere enn det jeg så for meg at det skulle bli. Hovedfokuset for meg er å kunne livnære meg av kunsten min. Og jeg er heldigvis en person som kan gjøre mye forskjellig.

Hva er ditt råd til folk som vil ha et godt liv når de blir eldre?

– Det må være at man bare skal være seg selv, være snill mot andre og gjøre det som gjør deg lykkelig. Ikke sett begrensninger på hva du skal gjøre, og sitt ikke å vent på at livet skal komme til deg. Du må agere selv, ta sjanser og tørre å leve det livet du vil ha.

– Og så er det jo lurt å ta vare på helsen sin, selv om jeg ikke har vært et særlig forbilde på akkurat det. Jeg burde trene mye mer enn jeg gjør. Jeg sier til meg selv: «I morgen starter du, Unni». Og så tar jeg meg en sykkeltur, og sykler dessverre innom Vinmonopolet eller den gode matdisken på Meny. Og så sier jeg til meg selv: «Jaja, i morgen starter du, Unni!» Og så drar jeg hjem og koser meg!