Mat som medisin: Dette er den optimale mengde kaffe
Er du kvinne, godt voksen – og drikker to-tre kopper kaffe om dagen – har du opptil 25 prosent lavere risiko for blant annet hjerte-kar-lidelser. Men den positive effekten forsvinner med mer enn fem kopper.
Når kroppen forbrenner oksygen, produseres frie oksygenradikaler som biprodukter – såkalte frie radikaler. For mye av disse stoffene kan skade celler, proteiner og arvestoff. Dette kaller oksidativt stress. Antioksidantene er kroppens eget forsvar mot radikalene, og utgjøres blant annet av kroppens enzymsystemer. Kroppen produserer selv antioksidanter, men de kan også tilføres gjennom kostholdet. For ti år siden ble det gjort en undersøkelse som viste at kaffe sto for mer enn 60 prosent av antioksidantene i det norske kostholdet – rett og slett fordi vi drikker så mye kaffe.
En studie der norske forskere også deltok, viste at eldre kvinner som drakk moderate mengder kaffe (én til tre kopper om dagen) hadde 20-25 prosent lavere risiko for en rekke sykdommer som hjerte- og karlidelser og inflammatoriske tilstander – diabetes, Parkinsons, Alzheimers, leddgikt, samt sykdommer i lunger, lever og nyrer. Alle disse sykdommene er relatert til oksidativt stress. Andre studier har vist at kaffe også kan være bra for korttidsminnet og kan beskytte mot visse typer kreft.
Men kaffe er ikke bare sunt. Den positive effekten av kaffedrikking forsvinner ved mer enn fem kopper om dagen.
Kaffe og kolesterol
Kaffe påvirker blodtrykket de første timene etter at kaffen er drukket, men «kronisk» inntak øker ikke blodtrykket over tid. Derimot er det fastslått i flere undersøkelser at et høyt inntak av kaffe har sammenheng med høye kolesterolverdier i blodet.
Kaffebønner inneholder olje som blir frigjort under kverningen av brent og malt kaffe. Undersøkelser har vist at fettstoffene kan øke totalkolesterolet i løpet av noen uker. Fettstoffene fester seg til papir, og filterkaffe inneholder derfor minimalt med de kolesteroløkende stoffene. Det samme gjelder pulverkaffe, mens i kokekaffe og presskannekaffe er fettstoffene i behold. Espresso kan ha en høy konsentrasjon av de kolesteroløkende stoffene, men siden porsjonsstørrelsen er liten, blir det totale inntaket lavt.
Kaffefakta
– Hver dag drikker vi i snitt 3,7 kopper kaffe
– 94 prosent av aldersgruppen over 60 år drikker kaffe i løpet av en uke
– 3 av 4 drikker kaffen svart
– Traktekaffe foretrekkes av de fleste
– 2 av 10 har økt sitt forbruk av kaffe de siste tre årene, men like mange har redusert det
– Majoriteten mener at kaffe har en positiv eller nøytral effekt på helsetilstanden
Fem-seks kopper kokekaffe eller presskannekaffe per dag øke kolesterolnivåene med 0,2 – 0,5 mmol/l. Effekten er enda høyere hos personer som allerede har høyt kolesterol. Cafestol er det stoffet som øker kolesterolet mest. Det er mer cafestol i lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge, og mer i kaffe laget av Arabica-bønner enn Robusta-bønner.
Frø og blader
Kaffebønner er frø av kaffebusken. Blomstene, som er hvite og dufter som sjasmin, blir senere til små, grønne bær, som blir gule eller røde når de er modne. Bærene håndplukkes og frøene skilles fra skallet. Rå kaffe er nesten uten lukt og med litt stram smak. Kaffen brennes ved oppheting til oppimot 200 grader, til fargen blir sjokoladebrun. Brenningen gir kaffen sin særpregede aroma. Det går med ca. 5000 bær til ett kilo ferdigbrent og malt kaffe.
Te er tørkede blader fra tebusken, Camellia sinensis. Bladene er flerårige. Busken vokser vilt flere steder i Kina og Japan, men har i flere årtusener blitt dyrket for bladenes skyld. Opprinnelig ble tebusken brukt som medisinplante. Først på 1500-tallet kom teen til Europa.
Nyere studier tyder på at tedrikking kan være sunt for tannhelsen. Noen av stoffene i teen angriper nemlig skadelige bakterier i munnen som kan forårsake karies og tannkjøttsykdommer. I teen finnes også fluorider, som hjelper til med å beskytte tennene. I motsetning til kaffe, skal tedrikking kunne bidra til å senke kolesterolet og hjelpe mot beinskjørhet. Det skal også finnes bestanddeler i te (flavonoider) som styrker immunforsvaret som skal virker beskyttende mot hjerte-kar-sykdommer.
Grønn og svart te
Grønn te dampes umiddelbart etter at bladene er plukket, før de rulles og tørkes i sola eller over varme. Dampingen forhindrer at teen oksiderer. Det ferdige produktet får en gulgrønn eller blågrønn farge. Grønn te drikkes særlig i Kina og Japan, men blir mer og mer populært også i vestlige land. Denne teen har en mild og gressaktig smak.
Svart te fremstilles ved å tørke bladene, deretter knuse dem og så la dem fermentere i noen timer. Oksideringsprosessen får de grønne tebladene til å endre karakter og de får den svarte fargen. Til slutt blir de tørket på nytt og sortert. Svart te er den mest populære typen i Europa og på det amerikanske kontinentet og finnes i mange smaksvarianter.
Innhold av antioksidanter i mmol/100 g
Grønn te: 2.5
Filterkaffe: 2.2
Frysetørret kaffe: 1.7
Svart te: 0.8
Kilder: forskning.no, lhl.no
