Mat for magen

Kål har vært ansett som mat for de fattige, men nå har grønnsaken fått ny status. Det viser seg at den inneholder stoffer som kan lege magelidelser og hindre kreft.

Tekst: Gro Berntzen, foto: matprat.no, frukt.no
Første gang publisert i VI OVER 60 august 2012

Ved Middelhavet har de spist kål i 6000 år, og grekeren Hippokrates, legevitenskapens far, omtalte den som «grønnsaken med de tusen dyder». Siden 1600-tallet har vi dyrket kål her til lands, men den er blitt ansett som mat for de fattige. Vi har lenge hatt et nedlatende syn på den.

Nyere forskning har gitt alle typer kål en kraftig oppgradering. Den er en av våre viktigste grønnsaker, rik på antioksidanter. Spiser du kål, får du i deg i deg en rekke vitaminer og mineraler.

Mot kreft
Særlig rik er den på vitamin K, C og folsyre, og alle kålsorter inneholder mye kalium. Det gjør dem verdifull for de som sliter med høyt blodtrykk eller væskeansamling i kroppen (ødem). Kålen inneholder også betydelige mengder kalsium, fosfor, jern og magnesium, i tillegg til sporstoffer som svovel. Undersøkelser viser at kroppen absorberer kalsium i kål mye bedre enn i melk.

Flere internasjonale studier viser at de som spiser mye kål, er mindre utsatt for kreft, særlig i mage, tarm, lunger og hud. Den beskyttende effekten i mage-tarmkanalen skyldes stoffene indoler. Disse ødelegges ikke ved koking. De svovel­holdige stoffene som er bakteriedrepende og hind­rer infeksjon i sår, blir derimot ødelagt når kålen kokes for lenge. Bruker vi den rå, damper eller woker den, utnytter vi dermed alle kålens guns­tige egenskaper.

Mot magesår
Kålsaft er bra mot magesår, og den legende virkningen av å legge kålblader på huden har vært kjent i generasjoner. Et lite glass kålsaft på tom mage hver morgen og gjerne før hvert måltid i noen uker, hindrer betennelser i magen. De typiske symptomene ved fordøyelsesbesvær, tunghet, sure oppstøt og magesmerter, forsvinner. Har du luftplager, kan du tynne kålsaften ut med te, eller ha i litt karve eller fennikel. Det er ikke uten grunn at karve brukes i surkålen. Den hindrer luftdannelsen i magen som kålen ellers kan gi. Kålsaft som drikkes på tom mage, brukes også som markmiddel for å drive ut tarmparasitter.

Kål er kalorifattig, men den gir likevel en metthetsfølelse. På grunn av det høye innholdet av vitaminer og mineraler passer den derfor utmerket for alle som vil slanke seg.

Kålruletter
Dette er en rett som har gått litt av moten, men den er både sunn og god.
Løsne bladene fra kålhodet og forvell dem i rikelig med kokende vann i fem til ti minutter. Behold bladene så hele som mulig og la dem renne av seg på et papirhåndkle. Avkjøl og skjær av den tykkeste stilken. Hakk løk og bland med kjøttdeig og medisterfarse iblandet pepper, salt og litt muskat. Legg en skje på hvert blad. Pakk godt rundt farsen og knyt med en tråd. Legg rulettene i kokende, lettsaltet vann og la dem trekke i 20 minutter. De kan også legges i ildfast form på 125 grader i stekeovnen i cirka 30 minutter.
Server med tomatsaus og kokte poteter.

Fargerik kålsalat

½ hodekål
¼ rødkål
1 rødløk
1 gul paprika
1 oransje paprika
3 ss hvitvinseddik
2 ts sennep
2 ts flytende honning
salt og pepper
2 dl olivenolje
50 g pinjekjerner
2 ss kruspersille

Skjær grønnsakene i tynne strimler. Ha alt i en stor bolle. Bland sammen eddik, sennep, honning, olje, salt og pepper. Hell over salaten og la den stå og trekke med dressingen en stund. Dryss ristede pinjekjerner og persille over før servering.

Kilder: Frisk av mat, Din side, frukt.no