En av ti får magesår i løpet av livet. Tidligere trodde vi at usunn livsstil og stress var årsaken. I dag vet vi at dette er en bakterieinfeksjon.
Tekst: Geir Hølleland Foto: Thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 august 2011
Magesår er sår i magesekk eller tolvfingertarm. Til ca. 1990 trodde man at magesår hadde psykosomatiske årsaker, men med oppdagelsen av magesårbakterien snudde dette. Magesår kan også oppstå som en bivirkning av medisiner. Komplikasjoner til magesår kan være livstruende og krever rask og kyndig hjelp. Behandlingen er effektiv og de fleste blir helt frisk.
Historikk
Magesår var årsak til mye sykelighet og mange dødsfall hos yngre og eldre inntil de siste tiårene av det 20. århundre. Hva var det som drev magesårene tilbake? I 1978 ble den syrenøytraliserende medisinen cimetidin tatt i bruk i Norge. Dogmet den gangen var «ingen syre, intet magesår». Noen år tidligere hadde legene begynt med gastroskopi, noe som medførte at man kunne se og ta prøver av sykelige forandringer i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. I 1989 kom det enda sterkere syrehemmende midlet omeprazol på markedet. Disse medisinene førte til at dødeligheten av magesår ble redusert med 60 prosent. I tillegg ble det svært sjelden nødvendig å operere pasienter for magesår.
I 1983 publiserte de australske legene Marshall og Warren sin oppdagelse av magesårbakterien helicobacter pylori. Men ikke før i 1990 forsto det vitenskapelige miljøet betydningen av helicobacter pylori som årsak til magesår. Lærebøkene måtte skrives på nytt – det var rett og slett en medisinsk revolusjon. På den tiden hadde 80–85 prosent av magesårpasientene bakterien. Magesår gikk fra å være en sykdom som stadig kom igjen, til å bli en infeksjonssykdom som kunne kureres med antibiotika. Magesårbakterien er blitt sjeldnere pga. bedre hygiene og mindre trangboddhet. Nå er magesår oftest en følge av langvarig bruk av betennelsesdempende og blodfortynnende medisiner.
Hvor vanlig er magesår?
Ca. 10 prosdent av befolkningen vil få et magesår i løpet av livet. Man regner med at 0,1–0,3 prosent av hele befolkningen får magesår i løpet av et år. Har du søsken eller foreldre som har hatt sykdommen, er risikoen for deg økt to til tre ganger.
I Sverige ble det i mars i år publisert en studie om forekomsten av blødende magesår i perioden 1987 til 2005. I 1987 var det 63,9 innleggelser i sykehus per 100.000 personer per år på grunn av blødende magesår. I 2005 var tallet falt til 35,3. Reduksjonen var størst for menn: Fra 80,4 til 40,9. For kvinner fra 47,7 til 29,7. Gjennomsnittlig alder på blødningstidspunktet økte fra 70 til 76 år. Tidstrenden er klar: Magesårpasientene blir eldre, det blir relativt sett flere kvinner, og årsaken til magesåret er oftere bivirkning av medisin.
Magesår, fødselsår og død
Det er funnet en merkelig sammenheng mellom fødselsår og sannsynligheten for å dø av tilstander knyttet til magesår. I den viktigste studien som dokumenterer dette ble dødsstatistikken tilbake til 1920 undersøkt. Det viste seg at sannsynligheten for å dø av magesår var størst for de som var født like før år 1900. Fra fødselsår 1900 og tilbake til 1850 avtok risikoen for å dø av magesår. For de som er født etter 1900, har risikoen for å dø av magesår avtatt for hver generasjon. Det er godt dokumentert at årsaken til dette er hvor mange i hver generasjon som har bakterien helicobacter pylori i magesekken. Rundt år 1900 var epidemien på topp, og en stor andel av barna ble smittet. Dette gjenspeiles altså i dødsstatistikken mange år senere.
I vestlige land er sannsynligheten for å ha bakterien i dag, nært knyttet til alderen. For den som er 20 år, er risikoen for å være infisert ca. 20 prosent, er du 80 år, er risikoen ca. 80 prosent.
Hva er årsakene til blødende magesår?
I vår tid er bruk av medisiner den klart viktigste årsaken til blødende magesår her til lands. På Haukeland Universitetssykehus fant de at acetylsalisylsyre (Albyl-E, Magnyl-E og Acetyratio) og NSAIDs (betennelsesdempende medisiner) var årsak til 73 prosent av alle blødende magesår. Asetylsalicylsyre var alene årsak til 44 prosent av magesårene. Infeksjon med helicobacter pylori fant de hos 34 prosdent av magesårpasientene.
Helicobacter pylori – magesårbakterien
Omtrent halvparten av jordens befolkning har betennelse i magesekken som følge av bakterien helicobacter pylori. Det er den vanligste kroniske bakterieinfeksjonen som finnes. Hvordan bakterien overføres fra en person til en annen, er ikke helt klarlagt. Men det er en klar opphopning av tilfeller der mennesker bor tett, der hygienen er dårlig og der det er fattigdom. De aller fleste blir smittet i barndommen, men bakterien er på vikende front. Fra 1970 til 1990 gikk forekomsten ned med 25 prosent for hvert tiår.
Heldigvis får bare 15-20 prosent av dem som har magesårbakterien, magesår i løpet av livet.
Hvordan kan bakterien lage sår?
Miljøet i magesekken er normalt meget surt på grunn av den høye konsentrasjonen av saltsyre. Et lag med beskyttende slim hindrer cellene i å ta skade av den sterke syren. Helicobacter pylori lager hull i dette slimlaget slik at syre og fordøyelsesenzymer kommer i direkte kontakt med celleoverflaten i veggen i magesekk og tolvfingertarm. I tillegg stimulerer bakterien magesekken til å produsere mer saltsyre. Defekten i slimlaget og det sure miljøet lager i første omgang en betennelse som sjelden gir noen plager. I noen tilfeller blir skaden på slimhinnene mer alvorlig, og sår oppstår. Blir sårene dype nok, kan det oppstå alvorlige blødninger eller det kan lages et hull gjennom magesekken. Da oppstår det livstruende tilstander som krever rask legebehandling.
Hva er NSAIDs?
Alle som bruker de betennelsesdempende og smertestillende medisinene kalt NSAIDs, bør vite om risikoen for magesår. NSAIDs brukes mot muskel-/skjelettsmerter, senebetennelser, slitasjegikt og en rekke revmatiske sykdommer. Vi regner også acetylsalisylsyre til gruppen av medisiner kalt NSAIDs. Risikoen for magesår er avhengig av typen NSAIDs, størrelsen på dosen og hvor lenge medisinen blir brukt.
Hvor farlig er acetylsalisylsyre?
Acetylsalisylsyre brukes av ca. 340.000 nordmenn og troner på toppen av legemiddellisten i Norge. Det brukes for å unngå blodpropp i pulsårene. Den viktigste bivirkningen av acetylsalisylsyre er blødende magesår. Risikoen er økt to til tre ganger sammenlignet med de som ikke bruker medisinen. Økende alder øker ikke risikoen for mageblødning hos de som bruker acetylsalisylsyre, men samtidig infeksjon med helicobacter pylori øker risikoen markant.
Hvordan stilles diagnosen?
Det mest typiske symptomet er smerter i øvre del av magen like nedenfor der brystbeinet slutter. Ved sår i tolvfingertarmen blir smertene mindre av å spise. Andre symptomer er følelse av å være oppfylt i magen, tidlig metthet og kvalme. Noen kjenner ingenting før de får blodige oppkast eller blod i avføringen.
Magesår påvises ved gastroskopi. Dette er en undersøkelse som vanligvis gjøres kun med bedøvelse i svelget og eventuelt en liten dose beroligende medisin. En bøyelig slange blir ført gjennom munnen og ned i magesekken og videre til tolvfingertarmen. Bildene fra magesekken overføres ved hjelp av fiberoptikk. Legen får et svært godt overblikk over slimhinnene. Sår som er over fem millimeter, blir kalt for magesår. Mindre sår blir kalt erosjoner. Når et sår blir funnet, gjøres en test for å se etter magesårbakterien. Påvises et sår i magesekken, tas det alltid en vevsprøve for å se etter kreft. Kreft i tolvfingertarmen er ytterst sjelden.
Når haster det å oppsøke lege?
Alarmsymptomer er blodige oppkast, blodig/svart avføring og svært sterke magesmerter. Dette er tilstander som hører inn under 113. I noen tilfeller må det gjøres gastroskopi som øyeblikkelig hjelp for å stoppe livstruende blødninger.
Magesmerter sammen med vekttap, svelgvansker eller anemi, tyder på alvorlig underliggende sykdom som det haster å finne ut av.
Hvor farlig er magesår?
Et sår som ikke lager blødning og ikke lager hull i magesekken eller tolvfingertarmen, er plagsomt, men sjelden farlig. Ved blødende magesår er det fem til ti prosent som dør. Hele 70-80 prosent av blødninger ved magesår stopper uten at det må gjøres noe inngrep.
Hvordan kureres magesår?
For å oppnå tilheling av magesår, er syrehemmende behandling mest effektivt uansett årsak til magesåret. Medisinene som brukes idag, hører til gruppen protonpumpehemmere. Dette er medisiner som gjør at det ikke produseres syre i magesekken og som raskt medfører tilheling av magesåret. Hos dem som har magesår på grunn av magesårbakterien, er en antibiotikakur svært effektivt for å hindre at magesåret kommer tilbake. Uten en slik kur vil hele 70 prosent få et nytt sår første året etter at magesåret er helet. Antibiotika medfører at denne tilbakefallsprosenten reduseres til kun én prosent per år. Det betyr at de fleste pasientene idag blir helbredet for sin magesårsykdom.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hvordan bli kvitt såret?
Du kan gjøre mye for å hjelpe til slik at såret gror fortere og at det ikke dannes nye sår.
• For det første – kutt røyken! Sigarettrøyking er en godt dokumentert risikofaktor for magesår.
• For det andre – unngå betennelsesdempende medisiner kalt NSAIDs. Spør legen om det finnes alternative behandlingsmuligheter for plagene dine.
• For det tredje – reduser bruken av koffeinholdige næringsmidler som kaffe, te og sjokolade. De øker syreproduksjonen og kan forverre sårsmertene.
• For det fjerde – unngå alkohol til såret er grodd. Små mengder alkohol er trolig ikke farlig, men det beste er avhold i denne perioden.
• For det femte – ikke stress unødig. Det kan forsinke helingen.
Banebrytende forskning
I 2005 fikk de australske legene Barry J. Marshall (f. 1951) og J. Robin Warren (f. 1937) Nobelprisen i fysiologi og medisin for sin oppdagelse av magesårbakterien helicobacter pylori. Sammen med heder og ære fikk de ti millioner svenske kroner.Historien bak oppdagelsen er bemerkelsesverdig, og den helsemessige betydningen kan ikke overvurderes. Hva var situasjonen før oppdagelsen av magesårbakterien? Jo, magesår var en plagsom, farlig og kronisk folkesykdom. Legemiddelfirmaene håvet inn milliardsummer på sine syrenøytraliserende medisiner. Kirurgene opererte magesårpasienter i hopetall. I medisinske lærebøker og tidsskrifter var oppfatningen at usunn livsstil og stress var årsak til magesår. Så kom de to australske legene på banen – og snudde alt på hodet.
Barry Marshall fant en liten, bøyd bakterie hos omtrent halvparten av pasientene. Han og Warren gjorde etter hvert en svær studie på magesårpasienter der de blant annet tok vevsprøver fra magesekken. De beviste gjennom dette at helicobacter pylori kan forårsake betennelse og sår i både magesekken og tolvfingertarmen. Det viste seg etter hvert at magesår kunne kureres med en antibiotikakur.
Det var ikke så lett å snu hele det medisinske fagmiljøet. For å overbevise tvilerne, drakk Marshall en væske som inneholdt rikelig med magesårbakterier. Senere tok han antibiotika for å bli kvitt bakterien. Det ble påvist betennelse i magesekken mens han var infisert med bakterien, men ikke ellers.
Begrunnelsen for Nobelprisen i 2005: «Årets nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin gjorde den oppsiktsvekkende og uventede oppdagelsen at betennelse i magesekkens slimhinne (gastrit), samt sår i magesekken og tolvfingertarmen (ulcussykdom) skyldes en infeksjon i magesekken forårsaket av bakterien helicobacter pylori.»
Bakterien helicobacter pylori.
