Marit A. Andreassen: – Må til huset i Lofoten hver sommer

– Vi er en liten vennegjeng som henger sammen og fyrer opp bålpannen og finner på mye hyggelig. Hvis det passer seg slik, er vi der både om vinteren og til påske også. Jeg har vært der i mang en vinterstorm, sier den imøtekommende skuespilleren, kjent fra utallige tv-, film- og sceneproduksjoner.

– Det er noe som ramler på plass hver gang jeg kommer opp til Lofoten. Nordlyset er helt fantastisk der! sier Marit, som opprinnelig kommer fra Svolvær.

Fjøsplaner

Marit forteller at fjøset på Vestvågøy er ryddet, og brukes i dag bare til litt lagring, men hun fantaserer om å oppgradere det hvis hun skulle få nok penger. 

– Da skal jeg løfte den litt og bygge den om til et skikkelig tårnfjøs med skriverstue og overnattingsplass. 

Marit er alenemor til Petra (18), og forteller at hun gruer seg skikkelig til at datteren skal bli voksen og flytte hjemmefra.

– Jeg har fått en liten forsmak på det, for hun har vært på utveksling i England det siste året. Hun kom hjem til jul, og det var jo helt fantastisk, men da hun dro tilbake ble det et lite sjokk – et forvarsel om hva som snart kommer til å skje, forteller skuespilleren. 

– Jeg har til og med spurt datteren min om vi ikke kan bo sammen for alltid, i en tomannsbolig. Hun kan godt få lov til å reise til Australia og alt slikt – men ikke så lenge! For hva skal mor gjøre da? ler Marit, med en bekymret undertone. 

 – Det er veldig, veldig rart. Hun har vært den viktigste personen i livet mitt i 18 år. Den tiden fra de ligger der bittesmå i armene våre, til de rager over hodene på oss – det går jo så sykt fort!

Ikke ny mann

Noen ny mann har det ikke blitt på Marit siden hun og Petras far skilte lag for 13 år siden, noe hun har begynt å gruble litt på igjen.  

– Jeg svor på at jeg aldri mer skulle ha noe med menn å gjøre, og i mange år var jeg helt fornøyd med det. Jeg hadde nok med datteren min og det livet vi hadde sammen. Men da hun kom i tenårene, begynte jeg å kjenne at «Oj! Var nå det så lurt?» sier Marit. 

– Hva sier datteren din, da?

– Nei, jeg må jo bare gjøre mitt beste for å skåne henne mot det faktum at mor holder på å bli sprø, ler Marit. 

«Folkeeventyrene»

Marit Andreassen har hatt mange store roller på flere norske teaterscener og har medvirket i en rekke kjente filmer og TV-serier. I august i fjor var Marit å se i en av hovedrollene i den musikalske familieforestillingen «Folkeeventyrene» ved Karpedammen på Akershus festning, musisert av selveste Forsvarets stabsmusikkorps.

– Det var en kjempefin og fargerik fantasiforestilling om hva som egentlig skjedde med Asbjørnsen & Moe, da de reiste rundt og samlet inn folkeeventyr.

1: Hvordan vil din beste venn beskrive deg?

– Sånt blir jo lett litt selvskryt, men jeg håper jo at mine venner synes jeg på mitt beste er et varmt menneske. Jeg vet at jeg er snill. Men jeg har sluttet å være sånn «people pleaser», så jeg kan være ganske tydelig. 

2: Hvis du ikke hadde blitt skuespiller, hva var plan B – og hvorfor?

– Først ville jeg bli journalist, og jeg trodde lenge at jeg skulle bli musiker – for i hjertet mitt er jeg mer sanger enn skuespiller. Men hadde jeg fått valgt én gang til, så hadde jeg kanskje blitt psykolog. Vi skuespillere er jo psykologer i større eller mindre grad, vi er gode på å studere mennesker. 

3: Hvordan og når slapper du best av?

– I Lofoten – og når jeg jobber i hagen min her i Oslo. Jeg var i utgangspunktet ikke noe hagemenneske, men jeg har blitt det. Og da går jeg inn i en slik flyt, og jeg graver til fingrene blir såre – men da glemmer jeg alt. 

4: Har du et ukjent talent?

– Det er vel ingen hemmelighet lenger, for jeg har jo brukt det i jobbsammenheng – men jeg kan altså jodle. Og så snakker jeg ok islandsk. Da jeg var 16 år bodde jeg på Island en liten periode og jobbet på Frelsesarmeens Gjestgiveri. Alt jeg lærte den gangen sitter fortsatt.

5: Hva er din akilleshæl?

– Jeg har tonnevis av svake punkter, men jeg er såpass åpen som menneske ellers, at jeg som skuespiller ikke tror det er så lurt at publikum kjenner svakhetene mine. Så de holder jeg for meg selv.

6: Når ble du flau sist?

– Det er ikke så lenge siden. Jeg holdt på ute i hagen en tirsdags kveld. Og i stedet for å gå inn da det ble kaldt og mørkt, tente jeg opp bålpanna og alle lysene – klokka halv ett på natta, før jeg skjønte at det var fullstendig feil. Unnskyld!

7: Er det en annen kjent person du beundrer, eller som du inspireres av?

– Jeg er veldig glad i den amerikanske skuespilleren Frances McDormand, en voksen dame på 67 år. Hvis jeg noen ganger er litt matlei på andre ting, så må jeg bare sette på noe med henne, så får jeg skikkelig ro. Hun poserer aldri, hun er ekte med alle sine feil og skavanker, og er ikke skuespiller fordi hun skal være fotomodell. 

8: Hvordan viser du kjærlighet?

– Jeg vet ikke om jeg er så bevisst på det. Men jeg håper jo at mine nærmeste kjenner det, at jeg er glad i dem. Når det kommer til den aller viktigste, datteren min, så er det jo fullstendig overload – hun får jo 36 julegaver, og det er ingen grenser, ha-ha!

9: Hvis du kunne velge en alder du ville stanse ved, hvilken alder ville du valgt og hvorfor?

– Da ville jeg stoppet ved 40, da jeg var gravid. Jeg har aldri vært så frisk, aldri vært så fullstendig. Svangerskapet mitt var fylt av energi, og jeg har aldri følt meg så hel. 

10: Hvilket råd vil du gi til dem som kommer etter deg?

– Da vil jeg gi et råd til dem som måtte ha lyst til å bli skuespillere: Du må for alt i verden bare være deg selv. Ikke prøv å kopiere en eller annen idé om hva du tror du skal være. Alt skal komme fra din kilde, og den er alltid unik. Det er kun det som er interessant. Det blir aldri tomt.