Luktesansen

Luktesansen er vår mest sårbare sans og kan fremkalle sterke minner. Den kan også redde liv.

Tekst: Geir Hølleland Foto: Getty, Thinkstock
Artikkelen sto på trykk i VI OVER 60 desember 2011

Syn og hørsel er sansenes fyrtårn. Luktesansen blir ansett som gåtefull, primitiv og uviktig. Men er den virkelig så ubetydelig? Mange opplever hvor sentral luktesansen er først når den er mistet, for denne sansen er på ingen måte immun mot sykdom og skader.

Lukteorganet ligger nærmest ubeskyttet øverst i nesehulen. I hjernen er det nær forbindelse mellom luktesentrene og områder som har med hukommelse og følelser å gjøre. Lukten av pinnekjøtt kan fremkalle sterke minner om barndommens julefeiring. En spesiell parfymelukt kan minne oss om vår første forelskelse. I noen tilfeller kan en god luktesans redde liv.

Hva er lukt?
Det starter med gassmolekyler som «senses» av lukteapparatet øverst i nesehulen. Herfra har luktsignalene kort vei til luktenerven og videre til lukte­lappen, der luktens karakter og styrke blir erkjent. Luktsignalene blir også formidlet videre til flere andre hjerneområder, spesielt områder som har med følelser og hukommelse å gjøre.

Luktene knyttes altså i hjernen opp mot stemninger og hen­delser. Dette er årsak til at totalinntrykket av en lukt varierer så mye fra person til person.

Kjært barn, mange navn
Luktens synonymer:
Ange, aroma, odør, bouquet, dunst, eim, os, gufs, stank, tev, stank

De egentlige luktmolekylene kalles odoranter, etter det latinske ordet odor som betyr lukt. Ordet de-odorant betyr «noe som fjerner lukt».

De fleste luktmolekyler er små og fettløselige. Vannløselige duftstoffer må ha høy konsentrasjon for at vi skal kunne lukte dem. Fettløselige molekyl kan vi lukte i mye lavere konsentrasjoner, som blomsterduften fra for eksempel fiol. Mange lukter er forårsaket av en blanding av flere luktstoffer. Et eksempel på dette er kaffe.

Medfødt mangel
Det er nokså vanlig å være født med svært redusert eller manglende evne til å kjenne bestemte lukter. Dette er luktesansens parallell til fargeblindhet. Vanligvis er det et eller noen få beslektede luktstoffer som ikke blir oppfattet, ellers er luktesansen normal.

For eksempel mangler syv prosent av oss evnen til å lukte musk, et stoff som er mye brukt i parfyme. Hele 47 prosent kjenner lite til lukten av androstenon, et stoff som gir lukt til svette og urin. Seks prosent mangler evnen til å kjenne fiskelukt. Disse personene kan spise illeluktende fisk uten å reagere på det. De fleste med slike spesifikke luktdefekter vet ikke om det selv.

Kvinner har generelt bedre luktesans enn menn, uansett alder. Årsaken synes å ha med kjønns­hormonene å gjøre.

Svekkes med årene
Evnen til gjenkjenning av lukt svekkes allerede fra vi er midt i 30-årene. Ca. 50 prosent av personer mellom 65 og 80 år har svekket luktesans. Hele 70 prosent av de som er over 80 år, har betydelig redusert luktesans.

Aldring påvirker evnen til å kjenne vellukt og stank ulikt. Det er først og fremst de behagelige duftene vi mister. De vonde luktene kjenner vi lenger inn i alderdommen. Denne forskjellen kan skyldes at de gode aromaene generelt har svakere intensitet enn de ubehagelige odørene.

Hunder
• Hunder har som kjent, mye bedre luktesans enn mennesker. Lukte­organet hos hund har en flate på opptil 200 cm², mot 2-3 cm² hos mennesker. Antallet luktceller hos hunder er opp til 220 millioner, mens det hos oss er fem til 20 millioner.
• Hunder bruker luktesansen aktivt til å jakte, gjenkjenne, kommunisere, finne og smake. Hunder kan trenes opp til å finne sprengstoff, narkotika, muggangrep på tømmer og olje­lekkasjer. Man undersøker også om hunder kan brukes for å påvise sykdom. Det er vist at hunder kan oppspore kreft, men med noe varierende treffsikkerhet. Lungekreft synes å være spesielt egnet, siden «kreft­lukten» kommer ut med pusten.

Hvorfor svekkes luktesansen med årene? Grun-nene er mange. Lukteapparatet blir skadet av infeksjoner i neseslimhinnen, av giftstoffer og forurensninger i luften. I tillegg kommer ned­brytende forandringer i hjernen som skyldes aldring og sykdom. En spesiell årsak har med ­anatomi å gjøre. Nervetråder fra lukteorganet går gjennom små hull i skallen og inn i hjernen. På grunn av beinpåleiringer som dannes med ­alderen, blir disse hullene mindre og færre. Dermed blir det mindre plass til nervetrådene.

Lukt og smak
De fleste typer mat og drikke vil avgi en rekke luktstoffer som siver bak ganen opp i nesen til lukteorganet. Det betyr at både lukt og smak bidrar til vår sanseopplevelse av et næringsmiddel. Opplevelsen av sjokolade, kjøttsaus, jordbær, cola, valnøtt og lime formidles for det meste via luktene, ikke smaken.

De fleste som klager over tap av smakssans, har i virkeligheten tapt luktesansen. Du kan selv sjekke om smakssansen din er i orden. På tungespissen skal du normalt tydelig kjenne søtsmaken. Av sitron eller eddik skal du kjenne sursmak på sidene av tungen. Saltsmaken er sterkest midt på og på sidene av tungen. Bitter smak, som av grape­frukt, ruccola og tonic, er sterkest bakerst på tungen. Umamismaken, sojasaus, buljong og soltørket tomat, kan kjennes i hele munnen.

Dersom du tror du har mistet smakssansen, men kan kjenne disse smakene, har du nokså sikkert heller mistet luktesansen. Vi kan miste både lukt- og smaksevnen på samme tid, men dette er ytterst sjelden.

Parkinsons sykdom
Denne hjernesykdommen medfører skjelving og langsomme bevegelser i startfasen. I sene stadier blir pasienten svært bevegelseshemmet, og mange får demens. Ca. 6.000 nordmenn er rammet av denne sykdommen.

Det er påvist svekket luktesans hos 80 til 90 prosent av pasienter med Parkinsons sykdom, og dette opptrer tidlig i forløpet, ofte flere år før de klassiske symptomene på sykdommen starter. Det finnes flere tilstander som ligner på Parkinsons sykdom, men der luktesansen er normal. Testing av lukte­sansen kan her bidra til å gi en presis diagnose.

Alzheimers sykdom
Omkring 65.000 pasienter i Norge er rammet av denne formen for demens. Det viktigste kjennetegnet på sykdommen er redusert hukommelse. Patologene finner ved Alzheimers sykdom noen typiske mikroskopiske forandringer i hjernen. Disse forandringene finner vi også i alle deler av lukteapparatet. Tap av luktesans er dermed svært vanlig hos de som er rammet av denne sykdommen. Hos mange svekkes luktesansen flere år før hukommelsessvikten blir tydelig. Over 90 prosent er likevel ikke klar over at de har mistet lukte­sansen før dette blir påvist. Årsaken er trolig at den ikke er helt borte. Uvitenhet om tapt luktesans er også vanlig blant de som ikke har demens.

Årsaken til tapet
Det er svært viktig at tapet av luktesans blir diagnostisert, og at årsaken blir funnet. Selv om det i mange tilfeller ikke finnes effektiv behandling, er det vesentlig å utelukke alvorlig sykdom. Eldre pasienter må få vite at det er normalt å tape luktesans i denne fasen av livet.

Behandling av tapt luktesans må rettes mot årsaken til defekten. Lukteevnen er helt avhengig av en god luftpassasje gjennom nesen. For mange tilstander med hevelse i neseslimhinnen vil det hjelpe med kortison som nesespray eller tablett. Etter hendelser der lukteorganet er blitt skadet, regner vi med at bedring av luktesansen kan skje i opptil tre år.

For en vinsmaker eller kjøkkensjef vil tap av luktesansen medføre tap av jobb og behov for omskolering. I vilkårene for norsk ulykkesforsikring gir tapt hørsel 65 prosent medisinsk invaliditet. Tapt luktesans gir fattige fem prosent.

De som har tapt luktesansen, mister mye av nytelsen ved mat og drikke, og mange går ned i vekt. Det blir også vanskeligere å kjenne om maten er bedervet. Alle med tapt luktesans må ha røyk­varslere der brann kan oppstå. De som bruker gass til oppvarming eller koking, bør ha en gassalarm eller skifte ut gassen med elektrisitet.

Kan avsløre sykdom
En viktig oppgave for leger er å stille presise diagnoser, ofte under tidspress. Da gjelder det å bruke all nyttig informasjon som er tilgjengelig om den syke. Her kommer lukt inn som en ressurs med stort potensial. Lukt av tobakk og alkohol er vanlig, spesielt i akuttmedisinen. Acetonlukt fra munnen er typisk ved diabetisk syreforgiftning og ved alvorlig underernæring. Andre tilstander med en karakteristisk lukt er urinsyregikt, skrumplever og alvorlig nyresvikt.

Det finnes også noen sjeldne, medfødte, livs­truende sykdommer der legen kan få sterk mistanke om diagnosen ut fra lukten som omgir det alvorlig syke barnet. Eksempel på dette er lukt av hest ved stoffskiftesykdommen Føllings sykdom og fiskelukt ved den sjeldne metabolske trimetylaminuri. Ved å oppdage disse luktene, kan legen redde barnets liv.

Elektronisk nese
Det finnes et apparat som kan måle lukt- eller gasskonsentrasjoner og alarmere når noe er galt. Den kalles elektronisk nese fordi virkemåten ligner mye på en biologisk nese.

Den første skikkelige luktsensoren ble laget i 1982, men apparatene er teknisk sett fortsatt i sin barndom. Potensialet for anvendelse blir ansett som formidabelt. Industrien og varebransjen har stort behov for å kunne måle lukt nøyaktig, og nærings­middelindustrien prøver det ut i disse dager. Om noen år kan elektronisk nese være standardutstyr i kjøleskap. Er melken sur, får du beskjed umiddelbart.

Sikkerhetsbransjen har behov for raskt å påvise farlige gasser og finne ulovlige stoffer. Elektro­niske neser vil sannsynligvis også overta for vanlige brannalarmer. Politiet vil kanskje kunne erstatte sporhundene med elektroniske neser.

I medisinen vil en elektronisk nese kunne påvise sykdom gjennom å måle konsentrasjonen av gasser som sykdomsprosessene produserer. Gassen vi puster ut inneholder 3500 ulike komponenter, de fleste i ørsmå konsentrasjoner. Variasjoner i disse gasskonsentrasjonene kan si mye om lunger, luftveier og hele kroppen. Sannsynligvis vil elektroniske neser være standardutstyr på sykehus om ikke mange år.

Julens lukter
En spesiell del av juletradisjonene er de sterke luktene fra pinnekjøtt, svinneribbe, julepølser, surkål, julesylte, klementiner, gløgg og pepper­kaker. I julens ulike retter blir det brukt mye velsmakende, velduftende og «varme» krydder som kanel, muskat, nellik, svart pepper, allehånde, ­safran, kardemomme, ingefær og stjerneanis. Flere av disse kryddertypene brukes lite ellers i året og minner oss derfor om julen.

Denne overdådige krydderbruken var i tidligere tider en luksus de ikke kunne unne seg ellers i året. Men i julen skulle de ikke spinke og spare, bare glede seg over all den deilige maten og vellukten. Dette har ført til at julen innebærer en spesiell lukttradisjon for oss.

Luktesans og lukt
Store norske leksikon
Wikipedia