Lungebetennelse – en vanlig dødsårsak hos eldre

Årsaker til lungebetennelse
Virus er en vanlig årsak til lungebetennelse, særlig hos barn. Og i vår har en del fått lungebetennelse fra koronaviruset. Men de fleste tilfeller av lungebetennelse skyldes bakterier:
– Streptococcus pneumoniae (pneumokokker) er den bakterietypen som oftest er årsaken.
– Klamydialungebetennelse er årsak i rundt 10 % av tilfellene til lungebetennelser. Oftest hos ungdom og unge voksne.
– Mycoplasma pneumoniae er sjeldnere, men forekommer i alle aldersgrupper.
– Haemophilus influenzae forekommer også, særlig hos pasienter med KOLS.

Sykdomstegn
Sykdomstegnene varierer mye. De fleste får plagsom hoste, feber og tyngre pust enn vanlig. Hodepine og smerter i brystet er også vanlig. Ubehaget sitter gjerne på siden av brystkassa eller bak i ryggen, og blir ofte verre når du hoster eller hvis du trekker pusten dypt.

Ved kraftig lungebetennelse blir allmenntilstanden dårlig, pusten rask, smertene i brystet sterke og feberen høy. Det er også vanlig å hoste opp slim fra lungene. Hos eldre personer begynner lungebetennelsen ofte langsommere enn hos yngre personer, og symptomene kan virke mildere. Hoste og feber kan mangle. Redusert allmenntilstand kan noen ganger være det eneste sykdomstegnet. Barn har ofte vært forkjølet på forhånd. Feber er vanlig, men kan mangle hos spedbarn. Irritabilitet og nedsatt allmenntilstand er vanlig, likeså rask pust, rask puls og stønnende hoste.

Mistanke om lungebetennelse
Ved mistanke om lungebetennelse bør du kontakte lege. Legen vil ofte undersøke lungene med stetoskop og kan da høre knatrelyder og endret pustelyd over det betente området i lungen. Ved noen typer lungebetennelse er imidlertid pustelydene normale, dette er blant annet tilfelle ved mykoplasma-infeksjon. Legen kan også ta blodprøver for å klarlegge diagnosen og eventuelt finne ut hva slags bakterier som har gitt deg lungebetennelsen. Blodprøven CRP (C-reaktivt protein) er nyttig, særlig hvis du ikke har vært syk lenge. CRP stiger ved mange akutte, bakterielle infeksjoner, slik som ved lungebetennelse. Røntgenundersøkelse av lungene er vanligvis unødvendig, men kan bli aktuelt ved tvil om diagnosen, hvis lungebetennelsen varer lenge, ikke går tilbake etter behandling, eller kommer tilbake etter kort tid.

Behandles med antibiotika
Lungebetennelser som skyldes bakterier behandles med antibiotika, vanligvis i 7-10 dager. Det mest brukte medikamentet er penicillin. Ved penicillinallergi, eller ved mistanke om at infeksjonen skyldes en av to spesielle bakterier (Mykoplasma eller Chlamydia), er det vanlig å bruke erytromycin. Normalt bør du begynne å merke bedring i løpet av de første to til tre døgnene etter at behandlingen startet. Hvis ikke, må du oppsøke legen på nytt. I slike tilfeller vil du vanligvis bli henvist til røntgenundersøkelse av lungene, og dessuten få et nytt antibiotikum. Det er viktig å huske på å ta antibiotikakuren helt ut. Hvis du ikke gjør det, risikerer du at infeksjonen blusser opp på nytt etter noen dager.

Gode råd
– Ta heller kontakt med lege en gang for mye enn en gang for lite.
– Hostemedisiner bør stort sett unngås, men kan brukes forsiktig ved plagsom tørrhoste.
– Febernedsettende og smertestillende tabletter kan gi lindring ved høy feber eller smerter.

Sykehusinnleggelse?
Mange små barn med lungebetennelse behandles i sykehus. De fleste voksne kan behandles hjemme, men sykehusbehandling kan være aktuelt ved dårlig allmenntilstand, svært tung eller rask pust, mental uklarhet, lavt blodtrykk og manglende effekt av antibiotika.

Vanlig dødsårsåk hos eldre
Lungebetennelse er en alvorlig sykdom hos eldre og en vanlig dødsårsak for sykehjemspasienter. Hos andre er prognosen utmerket. Det er vanlig med en kontrolltime en stund etter at lungebetennelsen startet. Legen vil lytte på deg og eventuelt ta nye blodprøver. Noen ganger kan det være nødvendig å få tatt et røntgenbilde i forbindelse med etterkontrollen. Ved hyppige lungebetennelser kan det være aktuelt å bli henvist til en lungespesialist.