Livet går ikke alltid som planlagt

Vanligvis dør de eldste før de unge og de syke før de friske. Med alderen blir de fleste av oss redusert over tid – og får anledning til å trappe ned og omorganisere oss etter hvert som endringene i kropp og sinn går sin gang. Men slik er det ikke alltid. For en tid tilbake overtok jeg dødsboet hvor lite hadde gått som forventet. 

Det var et barnløst ektepar uten nær familie. Og så vidt jeg har funnet ut – uten nære venner. De hadde leilighet i byen og hytte på fjellet. Begge var pensjonister. Han var sprek, oppegående og klar. Hun var begynnende dement og svekket. Men han tok seg av det meste, og ting fungerte greit.

De vekslet mellom å bo i leiligheten inne i byen og å være på hytta som lå en 2–3 timers biltur hjemmefra. Da de dro fra hytta, må de ha planlagt å komme tilbake ganske snart. De ryddet og ordnet som normal. Sengene oppredd, mat i kjøleskapet, et par vinflasker på kjøkkenbenken. Den bærbare PC-en på skrivebordet. Bøker på nattbordet. Hagemøbler og grill på terrassen. 

Men da de kom hjem til leiligheten ble han brått syk og døde etter et kort sykeleie. Hun, som allerede var redusert, må ha blitt helt handlingslammet. Først kom hun på sykehus og deretter på sykehjem. 

Ingen nærstående som kunne følge opp. Ingen som hadde oversikten. Det tok lang tid, mange måneder, før det kom på plass en verge. Vergen bruke en del tid på å orientere seg. Han fikk på plass et uskiftebo bo etter mannen. Men så døde kvinnen før vergen hadde fått ordnet med leilighet, bil eller hytte. Da hun døde, opphørte vergeoppdraget.

Mange år før mannen døde hadde de to ektefellene sammen opprettet et testament og oppnevnt meg som testamentsfullbyrder og gitt meg i oppdrag å administrere gravferden for den siste av de to. Testamentet var sendt til oppbevaring og registrering i domstolenes testamentsarkiv. Vergen var blitt kjent med testamentet da han ordnet med uskifteboet etter mannen. Da han fikk vite at kvinnen var død ga han meg beskjed. 

Jeg fikk organisert gravferden og startet arbeidet med å finne arvingene. Det tok tid å få på plass preklusivt proklama og skifteattest. Leiligheten hadde klart seg ganske fint. Bilen sto nedstøvet, men hel og fin i garasjen. Men det var verre med hytta. Den hadde stått stengt, uten tilsyn gjennom alle fire årstider. Fra sprengkulde til sommerhete. Vi fant aldri nøklene til hytta og jeg måtte ha låsesmed til å bore opp låsen og skifte nøkler. Det var et utrolig trist syn å gå inn i hytta som sto slik de hadde gått fra den for over ett år siden. Strømmen var stengt. Masser av mus. Lukten (fra kjøleskapet) var ubeskrivelig. 

Hva kan vi lære av denne historien? Hvis du ikke er av de heldige som har familie eller venner som følger deg opp når du blir syk og dør kan det bli ganske kaotisk. Ta grep og planlegg før det blir for sent. Opprett fremtidsfullmakt. Utpek en som skal være ansvarlig for gravferden din. Opprett testament. Send testamentet til tingretten. Sørg for at de som skal overta styringen vet hva du ønsker og at de har de opplysningene de trenger for å løse oppgavene.