Livet etter korona
Pandemi og restriksjoner er ikke lenger en del av vår hverdag. Betyr det at alt er tilbake til normalen, eller har pandemi-årene satt sine spor? Arild Helle mistet mye av det sosiale under pandemien, men brukte tiden til selvrefleksjon og kom godt gjennom pandemiårene.
De fleste som går igjennom covid-19 blir friske, men noen får langvarige plager. De som har økt risiko for senfølger er, ifølge FHI, personer som har hatt mer alvorlig forløp av covid-19, og som har hatt behov for sykehusinnleggelse og intensivbehandling, med også personer med flere symptomer ved diagnosetidspunktet og som har underliggende sykdommer. Kvinner er mer utsatt enn menn, uavhengig av om de har vært innlagt på sykehus eller ikke. Man så også en økt forekomst av psykiske helseplager under pandemien, og for noen har de vedvart. Men de aller fleste av oss er tilbake til normalen. Selv om viruset fremdeles sirkulerer, så påvirker det oss ikke på langt nær så mye som i starten.
En Ipsos-analyse, utarbeidet for World Economic Forum gjør status over det vi har lært så langt. Man har blant annet funnet ut at forbrukernes ønsker er mer uforutsigbare enn antatt, og at ulikhetene øker under en pandemi. Det er vanskelig å opprettholde offentlig tillit, og at forventningene til staten har endret seg. Men også at folk har vist seg å være tilpasningsdyktige, og at psykisk helse er like viktig som fysisk helse.
– Pandemien fikk folk til å tenke mer på sin personlige helse og trygghet, skriver kunnskapssjef i Ipsos, Simon Atkinson.
Fokus på trygghet
Og det er gjerne grunnen til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) aldri har opplevd større fokus på selvberedskap.
– Beredskap og selvhjelp er egentlig noe folk alltid har drevet med. Under og etter krigen måtte folk lære å klare seg i krisetider, de hermetiserte, saftet og syltet, og det var viktig å ha ekstra ressurser i huset. Mye god kunnskap og holdninger er dessverre gått tapt hos nye generasjoner. I vår tid er vi mer sårbare, ikke bare med mat, men også når det gjelder vann, strøm og kommunikasjon – og helse. Enkle råd om å være beredt og ha god egenberedskap kan være til stor hjelp, sier Jostein Saakvitne og Trygve Skanding som har skrevet boken «Kriseklar – din håndbok i prepping og hverdagsberedskap».
Luft under vingene
Arild Helle (71) er en sosial type som har mange jern i ilden, likevel kom han seg godt igjennom de tøffeste pandemiårene.
– Det var mye som stoppet opp under pandemien. Vanligvis trener jeg to ganger i uken, og synger i et stort kor. Jeg er engasjert i en bluesklubb og sitter både i Fylkesnemnda og Gulating lagmannsrett. Mye av det sosiale jeg er vant med og samspillet med andre, ble borte. Likevel taklet jeg pandemien godt. Jeg fikk mer tid til meg selv, til selvrefleksjon og tanker rundt livets uforutsigbarhet og underfundigheter. Det finnes nok dem som ikke kjenner seg selv når de dør, og det vil jeg unngå. Derfor led jeg ikke, men fikk mer luft under vingene, og det hadde jeg, som vanligvis er veldig travel, behov for. Men da vi fikk vårt første og eneste barnebarn midt under pandemien, var det en kontakt vi ikke kunne unnvære.
Passer på hverandre
Arild bemanner også krisetelefonen for Kirkens SOS på frivillig basis.
– Vi fikk et økt antall bekymringsmeldinger under pandemien, og for mange ble de psykiske utfordringene forsterket. I en periode ble tilbudet redusert, men så snudde Kirkens SOS seg rundt og innførte hjemmekontor for noen av oss som besvarer telefonen. Det var en stor dataomlegging og vi måtte selvsagt sitte på et skjermet rom, slik at ingen kunne overhøre samtalene. Innringerne merket ingen forskjell, og vi kunne fortsette å hjelpe mennesker i krise.
Arild synes at pandemien i noen grad har forandret både ham selv og samfunnet.
– Jeg er en klemmetype, og elsker å både gi og ta imot klemmer. Alder eller kjønn spiller ingen rolle. En god klem er en god klem. Men med økt fokus på smittefare klemmer jeg gjerne litt mindre, og unngår i noe grad håndtrykk, men en klapp på skulderen kan faktisk redde dagen til noen. Det er viktig at vi viser følelser overfor hverandre, og jeg tror pandemien har gjort at vi passer litt bedre på våre medmennesker.
Pandemien har også ført med seg nye vaner.
– Min kone og jeg begynte å gå til byen istedenfor å ta bussen. Turen tar i underkant av en time, og det er en god vane som vi har fortsatt med. Jeg har hørt at sportsbutikkene økte omsetningen under pandemien. Folk var mer ute i skog og mark, og forhåpentligvis er det vaner de har tatt med seg videre. Naturopplevelser blir man fort avhengig av.
Pandemien er ikke glemt, og Arild opprettholder noen av smitteverntiltakene.
– De er gode å ha med seg, uansett om det gjelder korona eller noe annet. Samtidig har jeg allerede dette med god håndhygiene innprentet etter nesten 40 år i off shore-bransjen. Der måtte vi være nøye med hygienen for å unngå smittespredning. Nå er nok de aller fleste bevisst på det.
– Hva er det viktigst du tar med deg fra årene med pandemi?
– At jeg fikk bedre kontakt med mitt indre jeg da jeg ikke lenger var så aktivitetsstyrt. Jeg ser rett og slett optimistisk på fremtiden, smiler Arild.
Sjokkeffekt
Sverre Urnes Johnson, Førsteamanuensis i klinisk psykolog og psykologspesialist ved UiO og Modum Bad, har sammen med Omid V. Ebrahimi og Asle Hoffart ledet en studie som har fulgt 10.000 norske deltakere gjennom covid-19-pandemien. Han forteller om en sjokkeffekt i mars 2020, under den første nedstengningen.
– Vi så da en økning i angst og depresjonssymptomer. Symptomene falt mot sommeren 2020, og har siden økt og minsket i grad med styrken av smitteverntiltakene. Det var en gruppe som ikke ble særlig påvirket, en gruppe som fikk en sjokkeffekt, men deretter en reduksjon i plager og symptomer, men også en liten gruppe som har fått plager under pandemien som har vedvart.
– Kommer noen aldersgrupper bedre ut?
– Vi ser at i den tidlige fasen av pandemien, så hadde yngre høyere symptomer enn eldre. Det kan muligens skyldes at restriksjonene var mer inngripende for denne gruppen.
Psykisk helse
Senfølger etter covid-infeksjon kan påvirke den psykiske helsen, men det avgjørende punktet er hvor alvorlig infeksjonen var.
– I et samarbeid med en rekke ulike land finner vi at det som best forklarer senplager er alvorlighetsgraden av selve infeksjonen, eksempelvis om du ble innlagt på sykehuset eller var sengeliggende, sier Urnes Johnson.
– Kan virusinfeksjoner i seg selv skape psykiske plager?
– I utgangspunktet ikke, men virusinfeksjoner kan føre til funksjonsfall, altså at rutiner endres, og det kan igjen skape psykiske plager.
Kjærligheten blomstrer
Det ble spådd en skilsmisse-boom under pandemien, men slik ble det ikke. Ifølge SSB var det ingen økning i separasjoner under pandemien i 2020. Også i 2021 fortsatte nedgangen i både separasjoner og skilsmisser. I 2021 var det 460 færre skilsmisser og over tusen færre separasjoner enn året før.
Charlotta Löfgren er professor ved Malmö Universitet i Sverige, og har undersøkt hva som skjer med parforhold under store samfunnskriser. I samarbeid med forskere fra andre europeiske land, spurte hun folk i parforhold om hvordan pandemien hadde påvirket forholdet deres. Den overraskende konklusjonen var at de fleste kjærlighetsrelasjoner var upåvirket av pandemien.
– Mange fikk det til og med bedre på grunn av sosial isolasjon. De fortalte at hjemmekontor skapte mindre stress og mer fleksibilitet i hverdagen. Dette kan igjen få positive effekter både for familielivet og sexlivet. Men de som allerede hadde utfordringer i forholdet, fikk det enda vanskeligere, sier Löfgren til forskning.se.
Full av frykt
Siden 2006 har antall hunder og katter i Norge økt fra 270.000 til ca. 890.000 ved utgangen av 2021, ifølge DyreID, som er hovedaktøren for identifisering av familiedyr i Norge gjennom digital merking. Det var en unormalt høy økning i antall hunder og katter i 2020 og 2021, som de antar har sammenheng med pandemitilværelsen.
Mona Svanberg sitter i styret for Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland. Da det eksploderte med anskaffelser av kjæledyr under pandemien ble hun full av frykt.
– Jeg ble livredd på vegne av alle individene som potensielt kom til å bli satt til sides når hverdagen kom tilbake. Under pandemien var vi mye hjemme, og sånn sett var det en fin tid for å oppsøke kunnskap og informasjon før man inkluderte et nytt familiemedlem. Samtidig fryktet jeg at eksempelvis hunder ikke ville få tilstrekkelig sosialisering, og trening på å være alene hjemme uten å stresse.
Glemte hverdagen
– Hva tror du var grunnen til at så mange fikk seg et nytt kjæledyr mens pandemien pågikk?
– Dyr er en stor kilde til glede og selskap. Pandemien snudde hele verden på hodet, og jeg tror at flere tenkte på de hyggelige sidene ved å ha kjæledyr fremfor hverdagen med kjæledyr.
Hos Dyrebeskyttelsen er det stor pågang.
– Sommer- og ferietid er dessverre perioder hvor vi får flere henvendelser angående privateide dyr som trenger hjelp. Det er vanskelig å si om det er årsakssammenheng mellom henvendelsene og slutten på pandemien, eller om det er «den vanlige økningen» vi får rundt disse tider. Vi opplever dessverre jevnlig dumping av dyr, også før pandemien. Flere av disse har blitt anskaffet på lettvint vis, og det viser seg kort tid etterpå at de ikke er ønsket lenger. Å få seg dyr er en langsiktig avgjørelse, og ikke noe å ta lett på. Det er et stort ansvar som vil være kostbart i både kroner og tid, og bør derfor vurderes nøye.
Seniorer for seniorer
– Pensjonister kan mulig tilby mer tid og kontinuitet, vil du oppfordre dem til å adoptere et dyr?
– Avgjørelsen om å inkludere et dyr i familien må være nøye gjennomtenkt uansett aldersgruppe. Som senior hadde jeg gjerne valgt et voksent dyr. Disse blir ofte hos oss i lang tid, fordi de små og unge blir valgt først. Det synes jeg er veldig leit, særlig som det finnes så mange gode grunner til å velge et godt voksent dyr. Man kjenner personligheten deres, og de har gjerne et mindre aktivitetsbehov, samt at de viser så stor takknemlighet når det endelig får et hjem.
