Av Linn Merete Rognø
Én av grunnene er at ungdommen har en mindre respektfull måte å omgås på enn eldre, mener forsker.
Vet du ikke hva frasen “å, jeg ber” betyr? Det er kanskje like greit siden dette, sammen med flere andre ord, kommer til å forsvinne fra det norske språket om relativt kort tid.
Og at det norske språket endrer seg, er helt uunngåelig, mener professor og språkforsker Finn-Erik Vinje.
Det er det flere naturlige grunner til, men én av dem er at ungdommen i dag oppfører seg mindre respektfull sammen med andre enn den eldre generasjonen gjorde da de var unge, hevder forskeren.
Les også: Plutselig betyr barnebarna mindre
Mer uhøflig språk
– De unge har behov for å markere en forskjell til foregående generasjon, og det gir seg uttrykk i atferdsformer og i språk. Selve omgangstonen er blitt annerledes blant de yngre og opp mot de eldre. Det har blitt en ledigere, muntrere men mindre respektfull måte å omgås, og det får språklige konsekvenser, forklarer Vinje.
Et konkret eksempel på denne endringen er det høflige tiltale-pronomenet “de” som i dag er endret til “du”.
– Det høflige pronomenet er dødt og brukes ikke lenger, men var absolutt nødvendig på midten av 1900-tallet. Det viser at omgangstonen har endret seg. Nå er poenget å “løsne slipset” mer, altså være mer duse og sosiale med andre mennesker. Men det kan også få noen uheldige konsekvenser fordi særlig eldre kritiserer de yngre på at de ikke viser nok respekt og høflighet, forklarer Vinje videre.
Les også: Så mange over 70 ble far i fjor
Ord og uttrykk som forsvinner
SPRÅKFORSKER: Finn-Erik Vinje, professor og tidligere forsker ved Institutt for linvgistiske og nordiske studier ved UIO. Foto: Store Norske Leksikon.
Spåkforskeren har skrevet flere bøker om temaet, og forteller at det er mange ord som ikke kommer til å eksistere så mye lenger.
– Noen av ordene jeg bruker blir gjort til latter av yngre familiemedlemmer fordi de syns at ordene er utdaterte. For eksempel fjernsynsapparat; jeg må nok innse at TV er og blir fremtidsformen, sier Vinje.
Andre eksempler er “om forlatelse” og frasen “hva behager?”.
– Sånne former knytter seg litt til selve måten å være sammen på. Jeg sier til og med “å, jeg ber”, og det er ytterst gammeldags. Jeg har beholdt det litt for moro skyld, men det er helt sikkert at det vil forsvinne, smiler språkforskeren.
Så hvordan brukes egentlig “å, jeg ber”? Forklaringen er som følger: hvis en person for eksempel dytter deg ved et uhell, og derfor sier unnskyld etterpå, kan du svare “å, jeg ber” tilbake. Denne frasen er en form for god tone, som å si at “det går bra”.
Les også: Skal besteforeldre stille opp som barnevakt til enhver tid?
“Kjip” tilhører de unge
En annen forklaring på at slike ord og fraser forsvinner er, ifølge Vinje, fordi ungdommen snakker raskere enn det de eldre gjorde da de var unge – uten at dette er dokumentert.
– Ut i fra stikkprøver jeg har gjort, kan en høre at de unge snakker fortere nå, og slike eldre ord tar lenger tid å uttale, sier forskeren.
Og med gamle ord som forsvinner, må det selvsagt komme nye ord og overta i språket. Ett av de ordene er “kjip”. Du trodde kanskje ikke at dette var så nytt, men hvor ofte hører du noen over 60 år bruke ordet?
– Dette er et ord som er helt kurant for de under 50, men ikke de godt voksne, hevder Vinje.
Les også: Den verdifulle radioen
Ordene som består
Det er mye på grunn av musikk-og popkultur, “dataspråk” som følger den teknologiske utviklingen, samt USAs innflytelse på verden, at mye av det norske språket endrer seg.
Men Vinje tror likevel ikke at det vil skje en revolusjonerende endring i språket vårt de neste 20 årene.
– Det er mange ord som alltid vil bestå, og det er ordene vi bruker i våre nærmeste omgivelser i dagliglivet: brød, smør, kniv, bord, stue, hus og den slags. Det norske språket vil ikke bli utryddet, slår Vinje fast.
IKEA-språk
Selv om det norske, og de nordiske språkene generelt tar i bruk flere internasjonale ord, er det samtidig én mann som bidrar til det motsatte, nemlig IKEA-grunnlegger Ingvar Kamprad (81). Dette ble han også tildelt Foreningen Nordens språkpris 2017 for på mandag 4.desember.
Juryen mener at Kamprad har bidratt til å gjøre nordiske ord, uttrykk og nordisk kultur kjent over hele verden.
På samtlige IKEA-varehus serveres i dag skandinaviske spesialiteter i restauranten, skilt med “Tack” og “hej då” møter kundene, og møbelnavnene oversettes ikke. Dermed lærer også vi i Norden at det heter lingon, godis og glass, sovdags, tupplur og gäspa på svensk.
Kamprad bestemte seg for at hvert møbel skulle ha et unikt, skandinavisk navn fremfor et produktnummer av én enkel grunn: 81-åringen nemlig dyskalkuli som betyr at han har problemer med tall.
-Siden jeg har slitt med dyskalkuli hele livet, forstår jeg godt hvor viktig språk er, kanskje bedre enn de fleste, uttalte Kamprad.
