Kroppens intelligens

Placebo blir kalt narremedisin, men ny forskning viser at selv når du vet at du får juksepiller er det mulig du vil føle deg bedre. I dag forskes det på hvordan placebo-effekten fungerer og kan utnyttes.

Tekst og foto: Tove Cecilie Fasting
Første gang publisert i VI OVER 60 september 2014

De fleste vil nok føle seg lurt om de får vite at pillene som virket så godt, bare besto av sukker. Før et nytt legemiddel eller ny behandling godkjennes gjøres det en rekke tester for å bekrefte at middelet eller behandlingen virker. Det er vanlig teste effekten på en gruppe personer, mens en kontrollgruppe får narremedisin eller narrebehandling. I studie etter studie er det påvist at også de som får placebo, altså blir narret, ofte får god virkning. Det forskes mye på medisin og medisinsk behandling, men de siste årene er man også begynt å studere hvordan placebo-effekten kan utnyttes.

Ted Kaptchuk fra Harvard-universitet er en av verdens ledende forskere på placebo. Et av de etiske dilemmaene er at man på en måte holder pasientene for narr. Men hva om de ikke blir lurt?

Dette prøvde Kaptchuk å få svar på i en studie i 2010. Resultatet vakte oppsikt og ga både ham selv og kollegene en overraskelse: Her fikk en gruppe pasienter som lider av irritabel tarm-syndrom, sukkerpiller mens pasientene i kontrollgruppen fikk ingenting. Pasientene som fikk narre­medisin fikk beskjed om at dette var piller uten medisinske virkestoffer. Pilleboksene de mottok var til og med merket «placebo». De visste at de var med i en studie om placebo og ble også fortalt at placebo ofte viser seg å virke. Resultatet? Juksepillene ga god effekt – en stor andel av pasientene rapporterte om vesentlig bedring av symptomene. Faktisk på samme skala som en kunne forvente i en studie av ekte medisin.

«Legene burde utnytte den kunnskapen vi har om sammenhengen mellom kropp og sinn. At legen klapper deg på skulderen og sier at dette vil gå bra har faktisk betydning for om det går bra.» Åse Dragland

Placebo gir målbare fysiske resultater i form av endret blodtrykk og puls, og kjemiske reaksjoner i hjernen.

– Det er en tett forbindelse mellom kropp og sinn, noe placebo-studiene viser. Dette kunne legene enkelt utnytte, mener Åse Dragland, forfatter av boka Kroppens skjulte intelligens. I boka, som kom ut i 2011, har hun samlet forskning som viser sammenhengene mellom kropp og sinn.

– For meg er det en innlysende sammenheng mellom det fysiske og det psykiske, og at vi ikke skal skape båser slik det hittil har vært vanlig, sier hun.

Omtanke helbreder
Ted Kaptchuk er opprinnelig utdannet akupunktør, men han forlot yrket for å forske. I en studie han ledet ble pasientene, som også i dette tilfellet led av irritabel tarm, delt inn i tre grupper. I to av gruppene fikk pasientene narreakupunktur mens pasientene i den tredje gruppen ble satt på «venteliste».

Pasientene i en av gruppene som fikk narreakupunktur ble gitt ekstra mye oppmerksomhet, forståelse og omtanke under konsultasjonen. Behandlerne var instruert til å si ting som «jeg vet dette må være vanskelig for deg», «så hyggelig å treffe deg» og ikke minst, «denne behandlingen gir svært gode resultater». Behandlerne hadde også fått beskjed om å være helt stille i 20 sekun­der, som om de tenkte seg godt om, og de skulle berøre pasientens arm eller skulder.

Resultatet var ikke overraskende: De pasientene som fikk mest omtanke kunne også fortelle om en vesentlig bedre effekt av narre-nålene enn pasientene i de to andre gruppene.

– Det leger kan lære av placebo-studiene er at behandling ikke bare handler om medisinen du gir, men også om alt som er rundt. Bevissthet om dette vil føre til endring i helseomsorgen, sier Ted Kaptchuk til VI OVER 60. – Selv om vi mangler forskning på hvordan pasientene selv kan utnytte denne effekten, er det klart at menneskets evne til å helbrede seg selv er knyttet til oppførsel og holdninger.

Tro hjelper
Åse Dragland forteller i sin bok at når du tar en pille – enten den inneholder virkestoffer eller ikke – settes det i gang en kaskade av biokjemiske prosesser i pasientens hjerne. Dette gjør det vanskelig å skille mellom effekten av «ekte» medisin og narrepiller. Tidligere erfaringer er en av faktorene som kan påvirke effekten: Hvis du har dårlige erfaringer med at piller for eksempel reduserer smerter, er det også mindre sannsynlig at placebo-effekten vil slå inn.

Forskning viser at effekten av den såkalte lykke­pillen i 82 prosent av tilfellene skyldes at pasienten tror den vil virke. Bare de hardest rammede pasientene får faktisk hjelp av de medisinske virke­stoffene i pillen.

Det er ikke bare falske piller eller nåler som kan gi pasienten bedring. Studier viser for eksempel at om du vet at noen ber for deg, kan det gi et visst utslag. Hvis du er på sykehus og ligger ved vinduet hvor du kan følge det pulserende livet utenfor, vil du bli raskere frisk enn om du har en seng lenger inn i rommet.

Optimister lever lenger
Kan du som pasient gjøre noe for å utnytte sammenhengen mellom kropp og sinn?

Det viktigste er antagelig ditt livssyn før du blir syk. Å tenke positivt er blitt både et slagord og en klisjé, skriver Dragland, men likefullt viser studier at en positiv holdning påvirker vårt immun­system. Blant annet en studie hvor forskerne fikk tilgang til 180 dagbøker skrevet av katolske nonner. Nonnene som brukte positive ord og vendinger for å beskrive seg selv og sitt liv levde i snitt hele 11 år lenger enn sine medsøstre, til tross for at de hadde lik livsstil, kosthold og omgivelser.

Likeledes viser en 30 år lang studie ved Mayo-klinikken i USA at optimister har rundt 50 prosent lavere risiko for tidlig død enn pessimister.

– Å fokusere på positive hendelser og opplevelser og ikke på de negative, er noe som kan læres. Det er blant annet vist i en doktorgradsstudie fra Karolinska Institutet i Stockhom, der flere langtidssykemeldte ble frisk nok til å jobbe da de fikk en kombinasjon av trening og kognitiv adferds­terapi, altså lærte å snu sine tankemønstre, i motsetning til de pasientene som bare fikk tradisjonell behandling hos legen.

På samme måte som positive opplevelser og en positiv livsholdning bidrar til bedre helse, kan negative hendelser medføre det motsatte: En studie av personer som nylig hadde mistet sin ektefelle viste at de hvite blodlegemene som er en del av immunsystemet, fikk redusert evne til å dele seg og spre seg i kroppen, noe som er nødvendig for å bekjempe sykdom.

Bra å være pågående
Din holdning til sykdommen påvirker også forløpet: Brystkreftpasienter som har en pågående eller aggressiv holdning; de som ikke gir seg, men stiller spørsmål og krav til legen, utvikler flere dreperceller (hvite celler i vårt naturlige immunforsvar som tar livet av kreftceller) enn «snille», passive pasienter.

– I det hele tatt lønner det seg å innta førersetet og ta styringen i forhold til sykdom, både ved å stille spørsmål og å ta egne beslutninger, sier Dragland.

Dragland understreker at hun applauderer skole­medisinen. – Uten den hadde vi ikke overlevd. Men den kunnskapen vi har om sammenhengen mellom kropp og sinn burde være et verdifullt supplement.

Hun utnytter selv det hun har lært om dette. – Hvis jeg holder på å bli forkjølet pleier jeg å visualisere at jeg tar en løpetur på en vakker sti langs Trondheimsfjorden. Det er en nydelig sommerkveld og sol. Jeg er sammen med venninner som alltid får meg i godt humør. Jeg føler kraft og glede og gjentar for meg selv at jeg er sterk og frisk. Denne øvelsen har jeg gjort utallige ganger, selv når virusangrepet har satt hardt i, har jeg lykkes.