Kongenes sykdom

Urinsyregikt var en gang en fryktet sykdom som kunne medføre alvorlige handi­kap. I dag er det den vanligste formen for leddbetennelse hos menn.                                                       

Tekst: Geir Hølleland, foto: Scanpix
Artikkelen var publisert i VI OVER 60 april 2012

Urinsyregikt er en leddbetennelse som skyldes for høy konsentrasjon av urinsyre i blodet. Når konsentrasjonen går over en viss verdi, løser ikke syren seg opp. I stedet blir det dannet krystaller sammen med natrium. Dette gir betennelse med smerte, hevelse og varme. Som oftest er det stortåleddet som rammes. Urinsyregikt karakteriseres av ­akutte anfall med leddbetennelse etterfulgt av lange, friske mellomperioder.

Arvelig disposisjon og kosthold er viktigste faktorer som forklarer hvorfor sykdommen oppstår hos noen og ikke hos andre. De som har urinsyre­gikt har også ofte høyt blodtrykk, diabetes, nyresykdom og hjerte- og karsykdom. Det finnes i dag effektiv forebyggende og akutt behandling av urinsyregikt.

Tidligere ga sykdommen sosial aktelse da folk flest forbandt den med et liv med rikelig tilgang på god mat og drikke. Derav tilnavnet «kongenes sykdom».

Den engelske legen Thomas Sydenham (1624–1689) hadde selv urinsyregikt. I 1683 ga han en presis beskrivelse av hvordan et akutt anfall oppleves: «Pasienten går til sengs og sover rolig til omkring to om morgenen da han blir vekket av smerter som vanligvis angriper stortåen, men av og til hælen, leggen eller ankelen. Smerten ligner på det man får når et bein er ute av ledd. Man får også kuldefølelse, skjelving og en lett feber. Smerten, som er lett i starten, blir verre og verre for hver time. Til slutt er den så sterk at man ikke klarer å holde ut vekten av klærne mot den ømme huden eller ristingen når en person vandrer rundt i rommet.»

Flere årsaker
Det er ukjent hvorfor noen med et høyt urinsyrenivå får leddbetennelse og andre med like høyt nivå unngår sykdommen. Kjønn, arv, mat, kroppsvekt, sykdommer og medisinsk behandling påvirker urinsyrenivået. Urinsyregikt er vanligere hos menn enn hos kvinner, men forskjellen blir mind­re etter overgangsalderen.

Kvinner får ytterst sjelden urinsyregikt før overgangsalderen. Det skyldes at østrogen senker nivået av urinsyre i kroppen. Omkring 90 prosent av tilfellene av urinsyregikt tilskrives nedsatt evne til å kvitte seg med urinsyre gjennom nyrene. Vi kjenner i dag en rekke genetiske varianter som forklarer dette.

Et generelt høyt matinntak og overvekt øker risikoen for urinsyregikt. Et langsomt vekttap er guns­tig dersom du er overvektig. Urinsyrenivået øker ved inntak av kjøtt, sjømat og fruktose. Øl (verst) og sprit øker også urinsyrenivået, mens moderat vindrikking ikke synes å ha noen betydning. Senkning av urinsyremengden minsker risikoen for nye anfall.

Urinsyregikt er sjelden i områder av Asia der man har bevart den tradisjonelle kosten basert på ris og grønnsaker. Når disse landene nå endrer sin livsstil i vestlig retning, øker også forekomsten av urinsyregikt.

Stigende stjerne
• Det har vært en dramatisk økning i forekomsten av urinsyregikt siste 40-50 år. I England hadde kun 0,3 prosent av befolkningen urinsyregikt i 1970. I 1990 var tallet økt til 1,0 prosent og i 2005 til 1,4 prosent.
• En studie fra USA i 2011 viste en forekomst av urinsyregikt på 5,9 prosent for menn og 2,0 prosent for kvinner. Hos de over 80 år ble det i USA funnet at 12,6 prosent hadde urinsyregikt.
• Økningen skyldes trolig stadig mer inntak av fruktose og øl, økende forekomst av nyresvikt og økende alder i befolkningen. Mye tyder på at trenden vil fortsette.

Andre sykdommer
Leukemi, psoriasis og nyresvikt øker urinsyrenivået i kroppen. Strålebehandling, cellegift og noen andre medisiner er også ugunstige.

Det er påfallende mange med urinsyregikt som har andre sykdommer. Over 90 prosent har høyt blodtrykk og over 60 prosent har forstyrrelser i fettstoffene i blodet. Kronisk nyresykdom, diabetes og/eller sykdom i hjertets blodårer (angina, infarkt) forekommer hos over 50 prosent av dem som har urinsyregikt. Inntil nylig var det en noe usikker årsakssammenheng mellom urinsyregikt og disse sykdommene.

Nobelpris 1988
• De amerikanske forskerne Gertrude B. Elion og George H. Hitchings gjorde en rekke store oppdagelser av enorm betydning for medisinen. Grunnlaget ble lagt da de påviste forskjeller i omdannelsen av nukleinsyrer mellom normale menneskeceller, kreftceller og ulike mikroorganismer.
• Disse ulikhetene ble utnyttet slik at de kunne lage medisiner som kun påvirket den ene typen celler. Slik fikk vi effektive medisiner mot for eksempel leukemi, malaria og avstøtningsreaksjoner etter transplantasjoner.
• Et slags «biprodukt» av forskningen var oppdagelsen av allopurinol, den mest brukte medisinen mot urinsyregikt helt opp til vår tid. For denne oppdagelsen fikk de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1988. Tre år senere ble Gertrude B. Elion den første amerikanske kvinne til å bli valgt inn i «Hall of Fame» for nasjonale oppfinnere.

Nyere forskning tyder på at høy urinsyre i seg selv øker risikoen for hjerte-/karsykdommer. Det er tydelig vist at å senke urinsyre med medisiner reduserer denne risikoen. Senkning av urinsyrenivået er også gunstig for å hindre utvikling av kronisk nyresvikt.

Kosthold og mosjon
Den som har urinsyregikt kan gjøre mye for å redusere risikoen for nye anfall. Er du overvektig, bør du endre livsstilen slik at du langsomt går ned i vekt. Mosjon er bra. Bruk lite kjøtt og sjømat. Ikke bruk fruktose som søtningsmiddel. Unngå øl og sprit. Meieriprodukter med lite fett, for eksempel yoghurt og skummet melk, er gunstig. Ta gjerne tilskudd med vitamin C. Kaffe er også bra, men det skyldes ikke koffeinet.

Medisiner og ny forskning
Inntil for cirka 10 år siden var det nokså få som drev med avansert forskning på urinsyregikt. I dag er dette helt forandret, og ny kunnskap kommer på løpende bånd. Dette har også gitt nye medisiner.

Medisinen som kom først, var febuxostat (Uloric og Adenuric) som har mye samme virkningsmåte som allopurinol (Allopur og Zyloric). Fordi den er effektiv og billig, er Allopurinol fortsatt nesten enerådende som forebyggende medisin i Norge. En enda nyere medisin er pegloticase (Krystexxa). Dette er syntetisk fremstilt uricase, et enzym som raskt bryter ned urinsyre. Medisinen er svært dyr og må gis intravenøst.

Det er også mulig at vi snart vil få enda mer effektive medisiner for behandling av akutte anfall med urinsyregikt. Standard behandling i dag er med tabletter som NSAIDs (betennelsesdempende medisin), Kolkisin eller Prednisolon.

Oppdagelsen av urinsyregikt
• Akutt urinsyregikt i stortåens grunnledd (podagra) ble første gang beskrevet av egyptere i 2640 f.Kr. Legekunstens far, Hippokrates (ca. 460–370 f. Kr), omtalte podagra som «sykdommen du ikke kan gå med» og «de rikes leddbetennelse».
• Gjennom historien har urinsyregikt blitt forbundet med festmat og et høyt alkoholforbruk. Sykdommen ble derfor kalt «kongenes sykdom».
• I 1776 klarte den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele (1742–1786) å påvise urinsyre­molekylet. I 1848 fremsatte engelskmannen sir Alfred B. Garrod (1819–1907) hypotesen om at urinsyre er årsak til leddbetennelse. Garrods store bidrag til revmatologisk kunnskap har gitt ham tilnavnet «revmatologiens far».
• I 1960 viste forskere at krystallene i væsken i det betente leddet er natriumurat. På en enkel måte kunne disse krystallene påvises med et mikroskop.
• Urinsyregikt blir i dag regnet som den mest detaljert kartlagte revmatiske sykdom.