Kan man få både søtt og sunt?

Allerede i 1878 ble sakkarin oppdaget ved John Hopkins-universitetet i USA. Sakkarin kan for øvrig ikke brytes ned av kroppen.

Aspartam ble oppdaget i 1965. Siden det kom på markedet i 1981 er det blitt et av de mest vanlige søtningsmidlene.  

Sukralose ble godkjent for bruk i Norge i 2005. Søtningsstoffet fremstilles ved at molekylstrukturen i sukker endres gjennom en kjemisk prosess. I motsetning til enkelte andre kunstige søtstoffer har sukralose ikke bismak.

Bruk av kunstige søtningsstoffer har vært omstridt, men undersøkelser viser at du må innta store mengder for at de skal ha en potensiell skadevirkning. For en person på 70 kilo tilsvarer dette nesten 6 liter aspartam-søtet brus eller 140 suketter i løpet av en dag. 

Sukkeralkoholer

Sukkeralkoholer som isomalt, laktitol, mannitol, sorbitol og xylitol er like søtt som vanlig sukker (sukrose) men inneholder færre kalorier. Et høyt inntak kan gi løs mage, mageknip og luftplager. 

Xylitol finnes naturlig i frukt, grønnsaker og i løvtrær som bjørk. Det inneholder bare halvparten av kalorimengden til sukker og påvirker i liten grad insulinnivået. 

Erytritol er også et sukkeralkohol (polyol) som forekommer naturlig i druer, pærer og meloner og i noen fermenterte matvarer. Erytritol er mest kjent i Norge under navnet Sukrin, som fremstilles gjennom fermentering av glukose. Erytritol har bare 70 % av sukkerets søtsmak, men påvirker ikke blodsukkernivået og inneholder ingen kalorier. Sukrin finnes i ulike varianter, både som melis og et søtere og fyldigere alternativ som kan erstatte brunt sukker. 

Flytende søtsaker

Honning var det første søtningsmiddelet som menneskeheten benyttet. Honning blir til ved at biene samler nektar og pollen fra blomstene. Det er et rent naturprodukt som har ulik smak, farge og konsistens avhengig av hvilke planter den kommer fra. Honning er like søtt som sukker, men er et sunnere alternativ fordi den også inneholder små mengder vitaminer, mineraler, aminosyrer, antioksidanter og probiotiske stoffer.

Sirupen fra agavekaktusen er søtere og mer flytende enn honning, men smaken er ganske lik. Agavesirup inneholder små mengder av kalsium, jern, kalium og magnesium. Siden den er 1,6 ganger så søt som vanlig sukker, trenger du mindre mengder, men uansett gjelder regelen om måtehold. Mørk, ufiltrert sirup har høyest mineralinnhold. 

Lønnesirup fremstilles av sevjen fra lønnetreet. Lønnesirup er relativt rik på næringsstoffer og sies å kunne forebygge kreft, inflammasjoner og diabetes 2. Lønnesirup mister ikke næringsverdi ved høy varme. Den skal også ha gunstig effekt på immunforsvaret, gi huden spenst og dempe magesmerter. Men vær nøye med å sjekke at det virkelig er ekte lønnesirup du kjøper. Mye av det som markedsføres som lønnesirup, er rett og slett vanlig sirup som er tilsatt smak. 

Melasse er restproduktet når sukkerrør raffineres til sukker. Den inneholder derfor mer næringsstoffer, som spormineraler og B-vitaminer. Og jo mørkere melassen er, jo mindre sukker inneholder den. 

Fra blomster og blader

Kokosblomstsukker fremstilles av nektaren til blomstene på kokosnøttpalmen. Nektaren varmes forsiktig opp slik at det dannes krystaller. Resultatet er et naturlig og uraffinert sukker som har med seg alle næringsstoffer fra planten – som sink, jern, kalsium og kalium. 

Steviosid kommer fra et uttrekk av planten Stevia Rebaudiana Bertoni, en urt som vokser vilt i Sør- og Mellom- Amerika, hvor den har vært benyttet av indianerne i hundrevis av år. Først i 2011 ble stevia godkjent som næringsmiddel av EU, og har siden 2012 vært tillatt solgt i Norge.

Steviaekstrakt inneholder 0 kalorier og har ingen innflytelse på blodsukkeret. Den er derfor helt trygg i bruk for diabetikere. Stevia er hele 300 ganger søtere enn sukker, så det er bitte små mengder som skal til for å gi søtsmak. Minussiden er at den av mange oppleves som kjølig/bitter. Stevia blir derfor gjerne kombinert med andre søtstoff. 

Fruktose finnes i frukt og bær, men også i noen grønnsaker og korn. Fruktose ble tidligere sett på som «sunt sukker», men fruktose bidrar ikke i seg selv med nyttige nærings-stoffer – da må du spise hele frukten.

Kilder: diabetes.no, indremedisineren.no