Jo eldre du blir, jo mer lukter du

Lukten av «gammel»

Nina C. Bryhn, lege ved klinikken DrDropin, forteller at det både er fysiologiske og miljøbaserte grunner til at eldre lukter annerledes enn yngre.

– Eldre menneskers kroppskjemi er lik over hele verden, og det vi tenker på som lukten av et gammelt menneske som ikke er syk eller tar medisiner, viser seg å være likt uansett kultur eller etnisitet, sier Bryhn til Vi.no.

Ifølge legen skyldes det at fettsyreproduksjonen øker og antioksidantproduksjonen reduseres. Dette gjør at lukten vår endrer seg.

I tillegg kan sykdom og medisiner, hygiene, tannstell og for lite inntak av væske endre kroppslukt.

– Eldre drikker ofte mindre enn yngre, de kan ha vanskeligere for å vaske seg og stelle tenner, og de tar ofte medisiner og har sykdommer, så alle disse i tillegg til aldring i seg selv kan påvirke kroppslukt, legger legen til.

Større nese og ører

Du har kanskje hørt at nesen og ørene vokser hele livet? Det er fordi huden og underhuden blir slappere og henger mer enn den gjorde før.

– Det er blitt foretatt måling av barn og voksne, levende og døde, i mange deler av verden, og nesen og ørene ser ut til å bli større, sier Bryhn.

Etter 30-årene skyldes det ikke vekst, men en kombinasjon av tyngdekraft over tid, tap av kollagen og underhudsfett. Nesen støttes ikke lenger opp og faller litt sammen, og ørene blir mer dradd enn før.

De fleste får også tynnere lepper med alderen på grunn av lavere kollagenproduksjon, forklarer legen. Kollagen er et protein som fungerer som en base for hyaluronsyre og elastin, to stoffer som holder huden vår myk og fuktig og gir volum. Vi får mindre elastisk hud over alt, inkludert i leppene.

I tillegg kan for mye UV-stråling fra solen også redusere kollagenproduksjon, skade huden og gi rynker og tynnere hud, inkludert på leppene.

Hult ansikt

Mange eldre får også et mer «hult» ansikt. Også dette henger sammen med at man mister kollagen og underhudsfett som gir oss fylde:

– I tillegg har antropologer og plastiske kirurger vist at beinstrukturen i ansiktet endrer seg over tid, kinnbeina trekker seg ned og bakover, og kjeven trekker seg også litt tilbake slik at vi ser mer «slakke» ut, forklarer Bryhn videre.

Mer ørevoks

Ørevoks dannes hos alle og er helt naturlig og ufarlig, ifølge Norsk Helseinformatikk. Den har en beskyttende funksjon ved at den smører huden i øregangen og motvirker infeksjoner i huden.

Som regel kommer ørevoksen ut fra ørene som små flak etter hvert som den dannes, og den medfører ingen plager.

Derimot er tette øreganger på grunn av ørevoks er en vanlig plage som særlig kan komme med alderen. I en studie fant forskerne at 10 prosent av alle barn, 5 prosent av normale friske voksne og opptil 60 prosent av eldre på sykehjem hadde tette øreganger på grunn av ørevoks, opplyser NHI.

Tette øreganger på grunn av ørevoks fører til ubehag og kløe. Det har lett for å «smelle» i ørene, du får dottfornemmelse. Dottene kan bli konstant dersom voksproppen stenger helt for. I tillegg får man nedsatt hørsel, øresus og noen kan oppleve plagsom svimmelhet. Enkelte får også kronisk hoste på grunn av ørevoks som tetter øregangene.

Tannsettet endrer seg

Har du merket at tennene har flyttet på seg i løpet av livet? Dette er heller ikke uvanlig.

– Etter fylte 50 endrer kjevestrukturen seg, og beinstrukturen i kjeven tynnes ut slik at tannkjøttet også endrer seg og trekker seg tilbake. Når tannkjøttet trekker seg tilbake, ser vi ut som vi har lengre tenner enn vi hadde før, forteller Bryn.

Med alderen blir tannemaljen også mer utsatt for å tynnes ut, og det gule laget under emaljen blir mer synlig.

– Dermed ser tennene våre gulere ut, og de er mer utsatt for karies og slitasje, sier legen.

Uønsket hårvekst

Mens håret på hodet faller av, vokser det flere ut der det ikke skal. Hos kvinner kan det vokse ut harde, tykke hår i ansiktet, og det kan se ut som at man har fått både bart og skjegg.

– Når vi eldes, mister kroppen østrogen mens testosteronproduksjonen fortsetter som normalt. Det gjør at det gror mer hår der menn vanligvis har hår, blant annet i ansiktet, har hudlege Doris J.Day, assistentprofessor ved New York University Medical Center forklart til Oprah.com.

Andre endringer

Andre typiske aldersforandringer inkluderer endring i skjelettstruktur, muskler, fettproduksjon, høyde, forbrenning, hjerte, nyre- og lungefunksjon, blærefunkjson, tarmfunksjon fra spiserøret til tykktarmen, lever- og galleblærefunksjon, insulin- og kjønnshormonproduksjon, opplyser Bryhn.

– Det er derfor viktig å holde seg i form, spise en sunn og variert diett, være aktiv og ta en tur til legen nå og da for å sjekke hvordan det står til, anbefaler legen.