Jenny Jenssen elsker å leve dette livet

– Da jeg var yngre så tenkte jeg at folk som var 60 var eldgamle og stod med det ene beinet i grava. Og det er helt sant, men etter at jeg ble 60 år så har jeg aldri følt meg mer ungdommelig enn det jeg gjør nå. Det er et eller annet med at man får en annen trygghet på seg selv når man blir eldre. Man har opplevd en del ting som gjør at man blir trygg i livet og at man tenker «give it to me». Jeg skal omfavne det som kommer til meg begjærlig, og jeg skal foredle det videre. Og det vet jeg nå at jeg kan gjøre på en helt annen måte enn jeg kunne for 40 år siden, fordi jeg har den erfaringen jeg nå har, sier Jenny Jenssen energisk på telefon på vei til et konsertoppdrag.

– I hodet mitt føles det som om jeg er 24 år. Det er veldig rart. Jeg flyttet til Oslo da jeg var 19 år gammel, etter at jeg hadde hatt et år i Amerika. Da begynte jeg å jobbe for Grete Roede i Oslo, og et av de første kursene jeg skulle ha var et formiddagskurs i en bolig på Nordberg. Jeg var ute i god tid og hadde rigget til i kjellerstua. Det ringte på døra og den første som kom var en godt voksen dame som het Solveig. Jeg husker at jeg tenkte at slik blir jeg å se ut når jeg er 60 år. Og i ettertid har hun fortalt meg at hun tenkte slik så jeg ut da jeg var 20. Vi ble bestevenner, og hun var på mange måter min lekebestemor.

– Jeg elsket å være sammen med henne. Hun var nesten 90 år da hun døde, og i mange år var vi veldig gode venner. Vi tok shoppingturer til Sverige, gikk på teater og på IKEA sammen. Da jeg ble kjent med Tor kom hun på besøk til oss og vi spilte «Geni» sammen. Hun var så kunnskapsrik og umulig å vinne over, for hun kunne jo alt om de gamle tingene vi ble spurt om. Vi begynte å pugge Geni-kortene på kveldene for å kunne slå henne. Jeg husker godt at hun sa, både da hun ble 60, 70, 80 og nærmere 90 år, at hun fortsatt følte seg ung i hodet. Da var jeg så ung at jeg tenkte «yeah right», men nå ser jeg jo at hun hadde helt rett, sier Jenny.

Et av de sterkeste minnene Jenny har fra sin langt eldre venninne, har hun fra et møte rundt juletider, da Solveig overrasket henne med et nytt bekjentskap på gamlehjemmet.

– I ett av de siste årene hun levde hadde hun en egen leilighet på et sykehjem. Jeg pleide å reise med en flaske Baileys til henne til jul, og da jeg dette året kom for å levere den, satt hun trygt og godt i armkroken på en jevnaldrende mann som hun hadde blitt kjæreste med. Det var så herlig. Og jeg husker hun sa: «Jeg er forelsket og vet du Jenny, det er akkurat sånn som det var i ungdommen!».

Hva gjør du selv for å holde deg ung?

– Etter at jeg var med på programmet «16 ukers helvete» har jeg aldri vært i bedre form, og heller ikke vært mer bevisst hvor viktig det er å være i god form, og å klare å holde seg i god form, forteller hun engasjert.

– Jeg har hatt flere fulle turer til Spania med helsecamp, som jeg begynte med i fjor. Jeg underviser i zumba seks dager i uka, og det er så utrolig morsomt at folk kommer kjørende langveisfra for å være med på «Zumba med Jenny».

Hun var i utgangspunktet både svært skeptisk og litt fornærmet da hun fikk forespørsel om å være med på TV-programmet der en rekke kjendiser forplikter seg til et strengt trenings- og kostholdsregime over 16 uker.

– Jeg har vært med på så mange TV-konsepter. Jeg er jo sanger, så det er viktig for karrieren å være med på «Stjernekamp» eller på «Skal vi danse» siden jeg driver med musikk. Så ble jeg spurt om «16 ukers helvete», og da sa jeg tvert NEI, for det er jo ikke så artig å bli spurt om å være med på tjukkas-tv. Men så snakket jeg med fastlegen min som sa: «Jenny, jeg synes du skal vurdere det. Du har både halsbrann, høyt blodtrykk og dårlige knær». Jeg vurderte jo tvert å skifte fastlege, for man kan jo ikke være så ekkel at man sier sånt. Men så tenkte jeg over det, og sa ja til å være med. Og jeg håpet det skulle gå over i stillhet for jeg ville jo egentlig ikke at folk skulle se at det var så dårlig stelt. Men så tok det helt av, og nå har jeg altså fått så mange tilbud om så mye forskjellig at det er helt utrolig, forteller hun.

– Jeg tror jeg traff en nerve med det at jeg faktisk nå har passert 60 og at folk ser at det aldri er for sent å starte. Jeg har blitt en inspirasjon for mange på min alder og det er utrolig kult å kunne være det.

Er det noe du ville gjort annerledes i livet?

– Jeg skulle gjerne hatt denne tryggheten jeg nå har i livet, på et mye tidligere tidspunkt. Ha sluppet den naturlige prosessen med at man er ungdom og føler at man må jobbe mye for å passe inn, og at man tenker så mye over hva andre tenker. Man har så mye frykt og usikkerhet rundt det å bli godtatt når man er yngre. Nå gir jeg mye mer faen, og er meg selv 110 prosent. Jeg tråkker selvsagt ikke på noen, men jeg tenker at hvis det er folk som ikke godtar meg som jeg er, eller liker at jeg er sånn, så får de velge noen andre å omgås. Jeg har en trygghet på at jeg er bra nok!

– Vi har en datter på 17 år, og jeg ser jo hvor brutal den prosessen som de unge kan gå igjennom kan være. Ungdomsskole, videregående og jobben med å finne sin flokk. Den er noe jeg absolutt ikke misunner dem.

Hvordan var ungdomsårene dine?

– Jeg har jo en ballast som mobbeoffer, da jeg gikk i femte- og sjetteklasse, og det må jeg jo si, jeg var 50 år første gang jeg kunne sitte alene på en kafé eller restaurant. For hvis jeg gjorde det tidligere, så kom umiddelbart den følelsen av at jeg var tilbake i skolegården og var isolert. Det satt fryktelig lenge igjen i meg.

– Jeg skulle ønske at jeg hadde vært tryggere på meg selv tidligere, men samtidig er jeg veldig fornøyd med at jeg har hatt rumpa full av energi og vært nysgjerrig og kommet meg ut i verden. Jeg har alltid vært sånn at jeg har gjort det jeg har ønsket, og i hvert fall hvis noen har sagt til meg at de ikke har hatt troen på at jeg ville få det til. Da skulle jeg i hvert fall klare det.

Hva tror du er det viktigste du lærer de yngre i livet ditt i dag fra ditt levde liv?

– Jeg ble jo veldig mobbet på skolen og måtte hoppe over et skoleår. Jeg gikk aldri det syvende skoleåret, og det jeg da tapte var engelskundervisning, for den gang var det kun i dette skoleåret man fikk det. Jeg bestemte meg så for at jeg skulle ta meg ett år i Amerika for å lære meg skikkelig engelsk, og det gjorde jeg. Og det har datteren vår, Tilje, nytt veldig godt av. Fra hun ble født begynte jeg å snakke 20 minutter engelsk til henne hver dag. Da hun lå i armene mine første gang sa jeg «You are so beautiful, I love you. This is your mom. I hope you like me».

– Da hun var tre år satte hun hendene i siden og så på meg og sa: «Mamma, snakk ordentlig. Snakk norsk!». Da svarte jeg «No, I won´t. Go get your shoes», og dermed fortsatte vi. På kveldene når hun skulle legge seg så hadde vi en øvelse der hun skulle si et ord på norsk og så skulle jeg si det på engelsk. Og etter hvert så byttet vi slik at hun sa det på engelsk og jeg på norsk. Og så begynte vi å lese barnebøkene på engelsk. Og så begynte hun å se filmer på engelsk. Og da hun begynte på skolen så var hun tospråklig, og ganske flytende i engelsk.

– Hun sier ofte at hun har de mest «chille» foreldrene av alle. Og hun sier at alle vennene elsker oss som foreldre, og det tror jeg er den beste tingen du kan ha på CV-en din. At vennene til barna dine liker å være sammen med deg. Vi inviterer dem med på ting og tar dem gjerne med til London og København og Spania og Nord-Norge. Vi spanderer gjerne turen på dem for vi elsker å være sammen med dem og synes det er så kult å gjøre ting sammen med dem. Så jeg tror hun har lært at man skal være inkluderende og «chill» og raus og snill. Man skal ikke godta alt mulig, men man skal gjøre så godt man kan for å være god.

– Jeg tror hun ser at noen av vennene som har yngre foreldre enn oss, kanskje stresser mer på egen vegne. Jeg var jo over 43 da jeg fikk henne, og Tor var fylt 50. Så vi hadde nok kanskje rast ifra oss på en måte. Vi hadde reist en god del, vi hadde kjøpt oss en enebolig og hadde god økonomi. Vi var trygge på musikklivet og hadde ting på plass. Så for meg har det vært en virkelig gave å bli mamma i godt voksen alder. Og det er så herlig å være mamma! Det er det aller beste jeg vet!

Hva lærer du av henne?

– For det første har hun lært meg masse om musikk. Jeg tror ikke jeg hadde kunnet så mye om moderne musikk hvis jeg ikke hadde hatt Tilje. Jeg har alltid sagt til henne at hun må huske på at jeg aldri har vært mamma før. Hun er prøvekaninen min, og hun er den eneste jeg kommer til å være mamma for. Så hun må lære meg det, og gi meg tilbakemelding på hvordan jeg skal være som mamma. Og det har hun gjort. Hun sier ifra når hun elsker ting vi gjør sammen, eller om jeg sier og gjør ting hun synes er dumt. Hun er raus, og hun har lært meg å være rausere. Hun har lært meg å se livet på en yngre måte, og om hvordan det er å vokse opp i dag.

Hvordan har ditt forhold til venner og familie endret seg etter at du ble «godt voksen»?

– Etter at jeg ble mamma så begynte jeg med å gjøre en slags vareopptelling i livet. Jeg syntes det var på tide. Vi lar liksom ting skure og gå. Selv om vi har venner eller familiemedlemmer som suger margen ut av deg fordi du hele tiden må stille opp, og får lite igjen. Det har jeg nå kommet til et punkt at jeg er lei av, så derfor har jeg en vareopptelling. Det går også litt på at jeg vil vise Tilje at man ikke skal godta hva som helst og ha folk i livet ditt som tapper deg for energi uten å tilføre så mye selv. Det er nok en av de tingene som jeg på godt og vondt har gjort en del av. Det er litt vondt når man tar avstand fra folk som man ikke lenger har det samme forholdet til, men samtidig er det godt å gå videre.

– Forholdet til min egen lille flokk blir mer og mer viktig. Og jeg ser jo at jeg selv prøver å ta vare på venne-familien min mye mer enn jeg kanskje gjorde før. Jeg dyrker det på en helt annen måte, og det har blitt veldig, veldig viktig for meg. Det har blitt nærere på mange måter. Og det er ekstra godt å se at en av mine aller beste venninner, som er som familie for meg, har barn på samme alder som Tilje. Nå har de også utviklet et helt unikt vennskap som gjør at vi knyttes enda mer sammen som venne-familie, og det er helt utrolig trygt og godt å se.

Er det noe som er vanskelig for deg å snakke om det å bli eldre?

– Det må være dette med intimitet og sex. Det er mange som tenker at man ikke driver med dette når man har blitt gamle og eldre. Jeg ble faktisk spurt av Like-stillingsforbundet i fjor om å være med i en kampanje som het «Lev lengre. Elsk lengre». Og det var det faktisk skriverier i Vi over 60 om. Jeg leste litt om det og tenkte at jeg selvsagt vil være med å ufarliggjøre det og snakke mer om det.

– Man slutter ikke å være kåt når man blir eldre. Selvsagt ikke. Jeg ser noen begynner å flakke med blikket og ikke vil gå dit når jeg kommer på et behandlingshjem for å snakke om dette. Og det er jo ikke bare dette det handler om: «Puler vi?», nei det handler faktisk om intimitet, det å gi hverandre en klem, være nære hverandre. Det finnes hjelpemidler for eldre slik at de kan tilfredsstille seg selv, eller få hjelp. Hvorfor skal vi ikke kunne snakke om sånt? Etter at jeg dypdykket inn i denne kampanjen så skjønte jeg at vi virkelig har en vei å gå her. Og jeg begynte med å overkomme mine egne sperrer, sier Jenny og har en klar oppfordring på dette området.

– Skal vi snakke mer om dette her? JA, det skal vi! Vi må legge bort at det skal være kleint å snakke om dette når man faktisk har pult og elsket i et helt liv. Vi har selvsagt nærhet på en annen måte enn vi hadde for 40 år siden, men selvsagt har vi de samme behovene. Jeg skulle gjerne vært mer i debatter og i media og vært med på å ufarliggjøre dette temaet.

Hva er dine tanker om å bli eldre i Norge?

– På mange måter er vi tjuvheldige som kan bli gamle i Norge. Jeg turnerer rundt og ser at det er fryktelig mange som har det veldig godt sammenlignet med i andre land. Nå ser jeg egentlig ganske lyst på det. Og jeg vet jo at min generasjon er såpass oppegående og kravstore til at vi kommer til å kreve både fiber på rommet og rødvin på nattbordet hvis vi havner på gamlehjem. Så jeg tar det egentlig med ganske stoisk ro.

Hvor gammel vil du bli?

– Jeg vil bli 100 år! Jeg skal leve til jeg blir eldgammel. Og derfor må jeg trene så mye som jeg nå gjør. Jeg tenker at jeg vil bli en veldig, veldig gammel og sprek gamling, avslutter Jenny Jenssen.