Marianne Behn: – Jeg hater urettferdighet

– Det er jo noe med å være tilstede der man er som er litt interessant. Og det med alder er jo også et interessant spørsmål. Jeg pleier å si at sjelen egentlig ikke har noen alder. Jeg har jo levd noen år på denne planeten, og jeg synes ordet «gammel» kanskje kan høres litt sånn degraderende ut. Derfor sier jeg at jeg er godt voksen. Det stemmer jo, sier Marianne Behn. 

– Det er jo litt annerledes fysisk nå når jeg er over 70 enn da jeg var 50. Man må pleie det fysiske på en annen måte og ha en mer gjennomtenkt balanse mellom hvile og trening. 

Tenker du mer over dette nå enn tidligere?

– Egentlig ikke. Jeg har hatt en tanke hele livet om at det er viktig å ta vare på både sjel og kropp. Så det er en fortsettelse av det. Og så er jo en vanlig pensjonsalder rundt 67, men jeg har fortsatt å være i jobb og jobber ganske mye. Og det er klart at det er annerledes i min alder enn for tjue år siden. Det tar litt lengre tid å hente seg inn igjen enn før. Og det merker jeg. 

Hva er du mest fornøyd med når du ser tilbake på livet?

– Det var et veldig vanskelig spørsmål. Det tror jeg kanskje jeg må tenke litt på. Fornøyd er kanskje ikke et helt riktig ord, men jeg var jo i en livssituasjon der jeg var i et system der jeg ble lønnet. Og da jeg gikk ut fra det og turte å starte for meg selv og bygge opp en egen business fra bunnen, og etter hvert lykkes veldig bra med – det vil jeg si at jeg er ganske glad for. Jeg gikk opp en ny vei og klarte å ta flere utdannelser innenfor det terapeutiske, og klarte å holde den forretningen i gang i alle disse årene. Det får jeg si meg fornøyd med, sier hun.

– Og så har det vært veldig givende å jobbe med mennesker. Jeg har en liten praksis fortsatt og holder kurs og sånn, og jeg er glad for at jeg klarer det. Og så er jeg faktisk også tilbake igjen til noe jeg gjorde for 30 år siden. Jeg jobber i Steinerskolen, og det synes jeg er en veldig morsom ting å bli spurt om. Nå jobber jeg med barn og ungdom på Steinerskolen i Moss og det liker jeg veldig godt. Det hadde jeg ikke helt sett komme i godt voksen alder, for å si det sånn. 

– Jeg har ikke pensjonert meg, og har ikke planer om det for øyeblikket. Jeg har også levert et førsteutkast til en bok jeg har skrevet, og er spent på å få tilbakemelding på den. Så jeg har mye på gang, forteller hun. 

– Men det jeg kan si har gjort livet mitt rikt, er jo familie. Barn og barnebarn. Og forskjellen på alderen før og nå, er kanskje en større ro til å være mer tilstede i det som er livet rundt barnebarn nå. Det er veldig berikende. 

Har dette endret seg etter hvert som du har blitt eldre?

– Jeg tenker forholdet til venner og familie stadig endrer seg på en måte. Det å ha gode venner som jeg har hatt i et livsløp, er viktig. Noen har blitt værende hele tiden. Og jeg setter stor pris på alle vennskap jeg har. Og så betyr det veldig mye å ha familie. At vi er den kjernen som vi er. Det som har endret seg, er vel at jeg har brukt mye tid med barnebarna da de var yngre. Nå når de er eldre så har jo det endret seg litt. De har jo blitt voksne nå. Og jeg har vært alle mulige variasjoner som bestemor, mormor, Vava, Mimmi og Mamo gjennom et liv. Nå er det de yngste som jeg er mye sammen med og det er fantastisk å ha fått følge åtte stykker gjennom livet fra jeg var 40 og fram til nå. Det er klart at jeg orket nok mer fysisk aktivitet før, men jeg gjør mye sammen med de minste også nå. Det holder en i vigør. 

Hva lærer du av de yngre generasjonene?

– Jeg synes det er veldig utviklende å lytte til dem. Og det gjør veldig inntrykk på meg hvor fint det er å møte de veldig forskjellige individualitetene de har. Både når det gjelder barnebarna, men også i yrket mitt, der jeg møter mange ulike generasjoner. Å høre hvordan folk takler livene sine og lære av hvilke holdninger ulike mennesker har, er interessant. 

Hva lærer du de yngre fra ditt eget liv?

– Jeg håper det er en allsidighet. At jeg deler noe som kan være nyttig for dem å ta med videre. Jeg synes det er mye visdom i å evne å lytte. Jeg blir imponert over at den yngre generasjonen er villige til å dele mye fra sine liv som kanskje ikke var så vanlig før. At de våger å være autentiske. Og det virker som det er viktig for dem å være det. Å være sann mot seg selv og andre. Det opplever jeg både i det private og i arbeidssammenheng. 

Er det noe du ville gjort annerledes hvis du skulle levd på nytt?

– Å ja. Det er det sikkert. Etter hvert som man blir eldre så skjønner man jo at valg har konsekvenser. Det tenkte jeg ikke da jeg var tjue, for da tenkte jeg at jeg alltids kunne hoppe tilbake og gjøre ting på nytt igjen. Valg gjør vi jo hele tiden og det å være mer fokusert på hvilke valg jeg tar er viktigere for meg nå. Når jeg nå ser tilbake på livet og hvilke valg jeg har tatt så ser jeg jo at livet ville fått en annen valør hvis jeg hadde valgt annerledes. Men står jo ofte ved skilleveier, og det har jo vært noen ganger jeg har tenkt på hvordan andre valg ville ført meg. Men det er mer en refleksjon og ikke noe jeg angrer på. 

– Jeg har hatt et liv der jeg føler jeg har levd. Jeg har ikke hatt et liv der jeg har sittet på et kontor hele livet og når jeg nå er voksen føler at jeg skal ta igjen noe jeg har tapt. Det føler jeg jo ikke. Jeg føler at jeg har hatt et godt levd liv som så langt det har vært mulig har vært styrt av valg jeg har tatt innenfra. Og så er det selvsagt situasjoner som jeg gjerne skulle vært foruten. Det er jo klart for alle. 

– I livene våre har vi alle mange vendepunkter og det er et vågestykke å ha mot til å gå den veien som kjennes riktig og være ærlig hvis man tråkker feil er godt. Jeg har vært en ganske modig person. Jeg hater urettferdighet og feighet er det verste jeg vet. Og det er det mye av, for man må kanskje posisjonere seg for å holde på sitt eget. Kanskje man lar være å si ifra om ting fordi det koster å si ifra. Jeg er glad for at jeg har våget å stå opp noen ganger der andre har vært feige. Det har jeg gjort noen ganger i livet. og så har det modnet med årene at jeg selv kjenner på hva jeg må gjøre for å kunne ha et rikt liv. Jeg føler på en frihet men det har vært en prosess. Man må løse på en del ting i det indre før man kan ha det godt på det ytre innimellom. 

Hva tenker du om å bli eldre i Norge i dag?

– I Norge i dag er det nok både og. I den alderen jeg er i nå så har jeg det bra og godt. Men jeg tenker på, og synes det er ganske skremmende, når jeg hører historier om folk som har gått i tenketanker og tenker at eldre mennesker helst burde sitte inne med en iPad. At man mister kontakten med andre mennesker er en utfordring. Også i Norge. Det er mennesker som blir isolerte når de blir eldre. 

Hvor gammel vil du bli?

– Det tenker jeg ikke så mye på. Jeg tar en dag av gangen og håper det blir en del år til. Og så håper jeg at jeg får være frisk og i flyt og i kommunikasjon med andre. Og er takknemlig for å ha et godt nettverk, venner og familie. 

Har vennskap blitt viktigere?

– Ja. De nære relasjonene. Der man stoler på hverandre og deler fra sine liv. Det betyr nok mer nå. Jeg ser at vi kommer til å flytte fra der vi bor nå og inn til byen, i Moss, når vi blir eldre. Jeg vil nok være glad for å være nærmere familie som har flyttet dit når jeg blir enda eldre. Og det å ha den kommunikasjonen med barnebarna som nå er små, når de blir eldre. Det betyr veldig mye og jeg setter pris på hvor givende det er når jeg er i den alderen jeg er i nå. Min farmor døde da jeg var 28 år, og jeg var veldig nær henne. 

Er det noe som er vanskelig for deg å snakke om når det gjelder det å bli eldre?

– Nja. Ikke egentlig. De dagene jeg synes ting er litt mer utfordrende fysisk er nok noe jeg ikke går og snakker så mye om. Men man må ta det som det er og det er ting jeg ikke får gjort på samme måte når jeg er i den alderen jeg er i, men jeg vil ikke sette på meg et gammel-stempel. 

Du har mange tiår bak deg som terapeut. Hvordan vil du råde folk for å ha et godt liv?

– Å pleie de nære vennskap. Ha mye samvær med familie hvis man er så heldig å ha det. Prøv å ha balanse i livet og unngå indre stress. Kjenn på hva du er takknemlig for. Det åpner for en god indre flyt. Vær åpen for kunst og kultur som er næring for sjelen. Dans hvis du kan. Og drikk masse vann!