Jan er sherrykonge i Spania

Hadde ikke 67-åringen vært så høy, kunne han godt være spansk. Han har et mørkt drag i huden, har brune øyne og snakker som en innfødt. Ikke rart han bare omtales som «Juan» her nede.   

Han har tatt imot oss i sin bodega i Jerez de la Frontera, helt sørvest i Andalucia. Byen er kjent som flamencoens arnested. Arkitekturen er ikonisk, og distriktet er blitt et viktig reisemål for både mat- og vinelskere. Som Jan Pettersen.  

På veien inn mot sentrum kjører vi forbi en rekke lignende produksjons- og modningsanlegg (bodegaer) for sprit og sterkvin.  Inne i sentrum av byen har Pettersen et lukket anlegg på 4000 kvadratmeter med gamle, lave hus og haller.   

Mer spansk blir det ikke: Her er det brostein i de trange gatene og fontener på de små plassene. Flere steder vokser rosene inn til de hvite veggene. Noen av husene er nesten 200 år gamle.  Da vi besøkte stedet, hadde et flamenco-magasin en fotoseanse.  

En harmonisk blanding 

Vi har hørt om de norske produktene Larsen, Bache Gabrielsen og Braastad. De produserer cognac i distriktet med samme navn i Frankrike.   

På samme måte er Jerez selve opphavsstedet for sherry, som byen også kalles på engelsk. Men Pettersen produserer gin og brandy også. Brandyen hans, som bærer hans eget navn, selges på det norske Vinmonopolet.   

–  Jeg pleier å si at produktene våre er en harmonisk blanding av norske visjoner og spanske tradisjoner, sier Pettersen og mener det nøkterne og solide designet på produktene viser at det en nordmann som står bak. Alle flaskene er blanke og transparente, slik at alle kan se den edle fargen på godsakene. 

En virkelig livsendring 

Han vokste opp i Oslo vest, tok befalsskole og ble fenrik. Deretter dro han til skotske Edinburgh, der han ble siviløkonom. Men det var først da han kom til Barcelona for å ta en master i business at det ble snakk om virkelig livsendring.  

Ikke bare traff han henne som skulle bli hans kone, Maite Dasca (63), som er fra Barcelona. Han begynte i den gigantiske mat- og – ikke minst – drikkeprodusenten Osborne som en slags trainee. Han endte opp som Europa-direktør og satt i konsernledelsen i det som da var Andalucias største selskap. 

I 1983 kom paret til Jerez. Det ble giftermål og tre barn, som nå er mellom 28 og 38 år. 

Jan smiler litt beskjedent når han oppsummerer. 

– Det har gått bra med dem alle. To bor i Madrid og ett barn er i Norge. De er vokst opp her, men alle snakker norsk, det har også min spanske kone lært seg, sier Pettersen. Maite og han har tre barnebarn, som de ser mest mulig. 

Glad i Norge 

Men nå er bare kona og Jan selv igjen i villaen i den vesle byen El Puerto de Santa Maria ute ved Atlanterhavskysten.  Det et par mil unna bodegaen. 

–  Jeg er glad i Norge, selv om jeg har bodd 50 år i utlandet. Jeg er hjemme tre-fire ganger i året. Siste gang var i julen, men vi dro selvsagt også hjem da min mor feiret 90 år i oktober. Vi har slett ikke brutt båndene. 

Jan Pettersen har gamle venner og familie som han med glede inviterer til Spania.  

–  Jeg spiller golf en gang i uken og inviterer gjerne på golfturer. Men jeg liker også å ha med venner på fiske i elver over hele Spania. Så tar jeg imot mange i bodegaen. Det blir gjerne både vinsmaking og mat. 

Drømmen gikk i oppfyllelse 

I 1999 var det kommet ny konsernsjef i det svære Osborne-selskapet. Strategiene ble endret. Pettersen kom til at det var på tide å komme seg vekk. Etter 16 år i Osborne gikk han sammen med noen kollegaer og ville kjøpe Fernando de Castilla-bodegaen. Det endte med at han tok over den kjente bodegaen alene. 

–  Det var en drøm som gikk i oppfyllelse, sier han. 

Da solgte de 25.000 flasker, nå selger bodegaen over 400.000. En fjerdedel av dem går til Norge, men de selger også til 60 andre land. 

Jan satser på kvalitet fremfor kvantitet. Han har mottatt en rekke prestisjetunge priser og utmerkelser, og leverer de edle dråpene til både spanskekongen, andre notabiliteter og prestisjefylte restauranter over hele verden. 

–  Jeg pleier å si at jeg er minst av de store og størst av de minste produsentene her, sier han.

De gamle tønnene står pent stablet opp etter veggene i de historiske bygningene. Inne i hallene er den fuktige luften fylt av den søtlige lukten fra produksjonen. Han tar ned et glass fra en hylle, og henter opp noen av de edle dråpene fra dypet i de over 80 år gamle tønnene.  Forsiktig gir han oss det tulipanformede glasset. Det smaker himmelsk.  

– Er du stolt? 

– Ja, absolutt. 

En sherry-romantiker 

Han har tolv ansatte. Det er dem som har gitt ham navnet «Juan». Spanjolene anser ham som en av dem. Han er mer kjent her enn i Norge. Selv om han først ble knyttet til området profesjonelt, har han vært her følelsesmessig hele livet, sier de.   

Pettersen sier han alltid har vært betatt av sherry og brandy. 

–  Jeg er vel kjent som en sherry-romantiker. Dette er unike produkter som har vært produsert i over 500 år. Det er verdens første hetvin, sier han.  

Han mener de eldre snobbete damene som drakk enkle, søte sherryer er i ferd med å dø ut.  

– Nå ser vi at interessen for god sherry blant de mest vinkyndige øker.  Vi har satset spesielt på London, San Francisco og New York, hvor det nå popper opp nye og hippe sherrybarer. Det gir oss tro på fremtiden, sier han. 

Da han begynte i bransjen ble spansk vin generelt sett på som billig og dårlig.  

Mens godt over 20.000 var ansatt på bodegaene i Jerez tidlig på 1980-tallet, er det i dag bare rundt 3000 sysselsatt i bransjen.  

Pettersen mener det skyldes redusert salg, men også automatisering og rasjonalisering i produksjonen.  

– Men kvaliteten er helt på topp, slår han fast. 

Ikke planlagt pensjonisttilværelse

Han er blitt 67 år, som er pensjonsalder i Norge. Pettersen har sans for det gode i livet, men han ser ikke ut til å ha planlagt noen plutselig retrett fra arbeidslivet.   

–  I alle fall ikke foreløpig, sier han.  

Men han har gjort seg sine tanker: Kanskje han kan selge, eller muligens fusjonere? 

–  En gang må jeg jo gi meg. Men jeg kommer aldri til å miste sansen for det gode i glasset, sier han.