Henry Nikolai Nilsen forlot Norge for over 100 år siden. Sporene gikk til Montana, USA. Der fant Pelle Nilssen en grønn gressplen som en gang hadde vært en grav, men var en generasjon for sent ute til å få vite om den var hans.
Tekst og foto: Pelle Nilssen
Artikkelen sto i VI OVER 60 august 2012
Henry var bare guttungen da han giftet seg med den fire år eldre «butikjomfru» Maren Sofie i 1908. 19-åringen reiste til USA bare et halvt år etter bryllupet.
Min bestefar ble født i Haugesund 25. september 1889. Han var 19 år da han giftet seg med «butikjomfru» Maren Sofie. Hun var fire år eldre og allerede svært gravid med han som skulle bli min far. Om bestefar derfor ble sparket ut av familien eller stakk på egen hånd, skal være usagt. Men han emigrerte bare et par måneder etter barnefødselen. Så vidt vi vet, så han aldri hverken sønn eller kone igjen. Vi vet heller ikke om ektefellene skrev til hverandre eller om han noen gang fikk vite at min bestemor døde allerede i 1917.
«The old man» la ikke for mange spor etter seg. Navnet delte han med mange og det kunne være mange variasjoner av skrivemåten. Det eneste jeg «visste» fra barndommen var at en sambygding hadde møtt ham i Montana, trolig Anaconda, i mellomkrigstiden.
Passasjerlisten fra Ellis Land i New York viste at en Henrik Nilson med riktig fødselsdato reiste fra Kristiansand med det stolte skipet «Hellig Olav» i mai 1910. Ved innreisen til Statene hadde han oppgitt at han skulle besøke en bror i Philadelphia. Jeg fant både gateadressen og faktisk huset på Google, men det var ingen bror i vår familie. Det var det første blindsporet.
Riktig emigrant funnet!
Etter en god del leting ble en annen kandidat lokalisert. Han dro fra Stavanger 26. april 1909 under navnet Henrik Nicolai Nilsen. Alt stemte godt med det jeg senere fant ut om bryllupsdato og annet. Han oppga å være baker og at han skulle besøke sin svoger Karl Solberg i Great Falls i Montana. Det siste passet ikke. Men det var ikke uvanlig å bløffe ved innreisen. Et vilkår for å slippe inn i USA var nemlig at immigranten oppga et kontaktnavn. I folketellingen her hjemme for 1910 står bestefar oppført med: «annet oppholdssted, Great Falls, Montana, 2 aar». Så det er all grunn til å tro at dette er riktig person.
Jeg fløy til Minneapolis og kjørte gjennom uendelighetens prærielandskap til verdens eldste nasjonalpark, Yellowstone, før jeg kom til Anaconda og Deer Lodge.
Han tok den vanligste norske emigrantveien. Båt til Hull i England og tog til Liverpool. 30. april dro han videre med nye, raske «SS Laurentic», som var søsterskip til «Titanic». Reisen tok bare åtte dager. 19-åringen ankom St. Albans i Vermont 7. mai og dro trolig vestover med tog. Han forlot Norge sammen med en kamerat. Ryktet den gang sa at det var bra arbeid å finne i gruvene i Montana.
Henry Nelson må ha vært et svært populært navn i hele den anglo-amerikanske verden. Snakk om liten nål i diger høystakk! Fødselsdato og fødeland ble det nærmeste bevismaterialet. Men heller ikke dette var patent. I det norske fødselsregisteret sto 25. august og fornavn Henry. I konfirmantprotokollen sto 25. september og Henrik.
Kasserer Karen Huck i Sons of Norway fant frem i militære arkiver og byarkiv. Et registreringskort for hæren, datert 15. desember 1917, opplyste følgende:
Henry Nelson, født 25. august 1889 i Haugesund, Norway. Arbeid: Carman. Bosted: Deer Lodge City, Powell County, Montana. Sivil status: Wife and children in Norway.
Ifølge byarkivet for Anaconda arbeidet bestefar i 1916/1917 i smelteverket Reduction Works i Anaconda. Han var også ansatt i CM&STPR (Chicago, Milwaukee & St. Paul Railway) i Deer Lodge, 30 miles fra Anaconda.
Siste spor fra 1920
På denne tiden var det så mye som 5000 ansatte i The Anaconda Copper Mining Smelter. Vi fant også Henry Nelson i folketellingen for 1920, da sto han som ugift og bosatt som leietaker i Deer Lodge City. Men i folketellingen ti år senere finnes han ingen steder.
Jeg prøvde å finne andre kilder: Lokalaviser, handelskamre, lokale dommere og byregistre, museer, arkiver, historiske foreninger, slektsforskere, geneologiske organisasjoner og jeg vet ikke hva. E-postene haglet frem og tilbake over Atlanteren.
Nyttige nettsteder
Ancestry, Digitalarkivet, Norway-heritage, Familysearch, NaturalizationRecords, The US Genweb Project, Fnd a grave, Veterans Service Records,
Andre nettsteder: whitepages.com, archives.com, footnote.com, rootsweb.com, genealogy.com, onegreatfamily.com, pilotfamilysearch.org, peoplefinders.com, vitalrec.com, infobel.com/world, mylife.com, ussearch.com. vitalrec.com, mt.gov
I mengden av Henry Nelson-er fant jeg i militære arkiver en veteran som var gravlagt på Fort Logan National Cemetery i Denver, Colorado. Her stemte fødselsåret, men kirkegården kunne ikke gi mer enn basisopplysninger. Det historiske selskapet og andre gode hjelpere fant flere Henrik Nelson, men ikke det avgjørende «missing link». Relevante arkiver i både byen og de gigantiske nasjonale veteran-systemene var blitt ødelagt av branner.
Karen fant et avisutklipp om en mann som ble funnet død i en gruvegang i 1942. Han hadde skrevet farvel-lapp til kompisene og fortalt at han tok livet sitt fordi han var redd for å bli innkalt til annen verdenskrig. Fødselsdato og navn stemte, men sannsynligvis var heller ikke dette bestefar.
Vår Henry fantes heller ikke i arkiver som viste hvem som hadde fått amerikansk statsborgerskap, og vi fant heller ikke Social Security Number (trygdekort) for ham.
Men null spor etter 1920 beviser hverken det ene eller det andre. Det var fremdeles litt «ville vesten» på den tiden. Han kan ha fortsatt å bo i Deer Lodge City eller Anaconda til han på et eller annet tidspunkt døde. Eller eventyr, kompiser eller nye jobbmuligheter kan ha gjort at han dro videre til nye beitemarker i vest, utenfor arkivers rekkevidde.
På leting
I Anaconda blir jeg møtt av verdens høyeste mursteinsskorstein og en enorm svart slagghaug. Det er så godt som alt som er igjen fra storhetstiden.
Amerikanerne vil gjerne hjelpe. I handelskammerets og rådhusets arkiver, i gravferdsarkivet, i Hearst Public Free Librarys lister over døde.
Parkinsonssyke Jerry Hansen (82) har kontroll over Marcus Daly Historical Society i Old City Hall, som inneholder lister over ansatte ved smelteverket. Han fant en Henry Nelson, men ingen flere opplysninger.
Nedlagt bane og fengsel
I Deer Lodge City jobbet min bestefar med bygging og vedlikehold av jernbanevogner og bodde i Main Street.
På det gamle rådhuset fant de ansatte graven til en Henry Nelson på kartet over kirkegården. Jeg dro dit, fant stedet, men der var bare lett nedsunket plen, hverken navn, trekors eller stein. Det var heller ingenting i arkivet som kunne fortelle fødsels- eller dødsdag for denne Henry. Det var selsomt å stå der og tenke på skjebnen til han som var gravlagt der, og som kanskje var min bestefar.
– Det er mange slike graver her. Unge, enslige menn som bare jobbet. Kanskje tok de ikke så godt vare på det de tjente, kanskje døde de av sykdom eller i ulykke uten noen som kunne betale for sten eller vedlikehold, fikk jeg opplyst på rådhuset.
Jeg ble intervjuet av lokalavisen og jeg spurte alle jeg møtte. På seniorsentre og andre steder. Men det hjalp ikke. Jeg var rett og slett en generasjon for sent ute. Norske arbeidskamerater både i Deer Lodge og i Anaconda var forlengst døde.
Leting på nett
Offentliggjøringen av 1910-folketellingen gir nye muligheter for å kartlegge forfedre. Den finner du på Digitalarkivet. Kirkebøker er også et godt sted å begynne.Det som kreves er at du må være rimelig velorganisert og petimeter-nøyaktig med opplysningene. Det er utrolig lett å overse detaljer.
• Det Norske Utvandrersenteret i Stavanger har høy kompetanse og tilgang til de viktigste arkiver og søkemotorer. Det svarer seg ofte å begynne søket ved å spørre om hjelp der. Norsk Utvandrermuseum på Hamar kan også bidra med råd.
– Vi løser godt over 90 prosent av de 200-300 slektshenvendelsene vi får hvert år. Dette er både nordmenn i utlandet og etterkommere i Norge, sier historiker Per Inge Bøe i Utvandrersenteret.
Hvis du vil søke selv på internett er det greit å få veiledning. Bøe anbefaler Liv Marit Haakenstads bøker om slektsgranskning.
• Federal Census Records er en folketelling som dekker hele USA. Den holdes hvert tiende år. Søket blir sikrere jo flere personopplysninger du har og det kan lønne seg å prøve flere varianter av navnet. Amerikanske immigrasjonsmyndigheter endret ofte navnet, fødselsåret kan også være feil.
Relevante kilder kan være: Utvandrerprotokoller, passasjerlister, innvandringsprotokoller, søknad om statsborgerskap og om trygdekort, registrering for militæret, informasjon om selve tjenesten, veteranorganisasjonene, giftermål, skilsmisser, eiendomsregistrering, registrert død, fengselsopphold og sinnssykehus.
• En del nettsteder gir gratis informasjon, oftest såpass mye at du fristes til å betale det de krever for å gi flere detaljer. Hvis du mener du er på rett spor, kan det være greit å ta et litt langsiktig abonnement.
– Det er mange «haier» i dette farvannet, kommersielle aktører som vet at slektsforskning er blitt et attraktivt marked. Så du bør vise forsiktighet og ikke involvere deg i et abonnement som koster mer enn det smaker, sier Jim Davis, sjef for North Dakotas Heritage Center.
De fleste delstatene har arkiver å søke i. Ellis Island gir informasjon om immigranter som kom til New York mellom 1892 og 1924.
