REISEGØY: Innholdsrike turer som tar utgangspunkt i hobbyen og interessen til godt voksne. KLIKK HER!

16.lys371293 preview scale 100 ppi 300 quality 100

Inger Line er operert 55 ganger for leddgikt, men nekter å bli ufør

– Jeg har muligens norgesrekorden i antall narkoser sier Inger Line Brath, som i over 30 år har slitt med leddgikt.

Tekst: Kristian Mendoza Foto: Sverre Chr. Jarild

Det er det psykologiske aspektet som gjør det så fascinerende og utfordrende, bedyrer Inger Line engasjert, og snur seg mot sin ni år gamle hest, Zidane.

– Han er veldig følsom. Når jeg blir usikker, så merker han det. Det betyr at jeg hele tiden må jobbe med det mentale slik at han kan bli trygg på meg. Samtidig er det nettopp dette som gjør det så magisk. En trygg hest er en lojal hest, og en lojal hest kan gå i døden for deg. 

Øynene til Inger Line Brath lyser opp når hun forteller om de intrikate detaljene rundt det å drive med ridning på høyt nivå. Askimkvinnen, som opprinnelig er fra Lille-hammer forklarer at det å ha hest er mye mer enn bare de fysiske bevegelsene. 

– Han kan merke de minste bevegelsene i kroppen min. Som for eksempel når jeg strammer magemusklene for å få ham til å gå raskere. Derfor har innstillingen og energien du kommer med så mye å si. 

Det er livlig rundt oss i den småkjølige Stall Hov ved Askim sentrum, som til daglig huser 22 hester. Tre av de ansatte har begynt å fôre de andre hestene, radioen spiller 90-tallsklassikere, mens store og små gjør seg klare for ettermiddagsturen sammen med sine firbeinte kompanjonger. 

NY HEST

Til tross for den hektiske energien rundt oss, er Inger Line stort sett opptatt av Zidane, som står rolig i boksen sin. Med sin beige pels, med innslag av lysebrunt og hvitt, er niåringen imponerende å se på. Han er velstelt og hadde – før vi satte oss ned – tatt hestesolarium med infrarødt lys for å bedre blodgjennomstrømningen i musklene. 

For i denne stallen er få ting overlatt til tilfeldighetene: Inger Line er nemlig deltaker gjennom Norges Rytterforbund som pararytter. Hun har konkurrert i flere nasjonale og internasjonale stevner de siste årene med topplasseringer. Både sin forrige hest Calle, som gikk bort for halvannet år siden, og nå med Zidane.

– Calle ble 18 år gammel, og i hestealder er dette et langt liv. Det var vondt å miste ham, men han ga seg på topp, forteller Inger Line. 

Det tok litt tid før Inger Line ble skikkelig kjent med sin nye dansepartner Zidane og fant hans «knapper». 

– Han er en våken og oppmerksom kar, men samtidig veldig fornuftig med god arbeidsmoral og mye energi, noe som gjør ham til en utmerket ridemakker, smiler hun og kaster et kjærlig blikk i hans retning.

FINNER ROEN I STALLEN

Lukten av fjøs og hest fyller rommet, og hovedpersonen puster dypt inn. For Inger Line symboliserer stallen mye mer enn bare et avbrekk fra den hektiske hverdagen som sykepleier på Ullevål sykehus: Her søker hun også trøst når smertene i leddene er som verst. 

– Å ha noen å gå til når det er tungt, betyr utrolig mye. Noen ganger er det nok å kjenne på mulen deres mot ansiktet mitt når de koser med meg, eller stryke dem på ryggen for å føle meg mye bedre, smiler hun.

– Samtidig er det utrolig mye støtte å få av de andre hesteeierne her. Det var jo dette fantastiske miljøet som gjorde at jeg flyttet hit fra Oslo for ti år siden, sier hun og trekker fram sin mentor og trener Christine Øye som en viktig brikke bak suksessen. 

– Sprangridning og dressur er mer enn bare en idrett for flere av oss; det er en livsstil, legger hun til.

– Det er som jeg pleier å si: Noen flytter etter kjærligheten. Jeg flyttet etter hesten, utbryter Askim-kvinnen lattermildt. Samtidig er det en slags alvor å spore i denne siste setningen. For Inger Line har sykdommen og følelsene rundt det å leve med den i mange år vært til hinder i jakten på kjærligheten. Hvorfor det er slik, skal vi snart avsløre, men aller først må vi gå inn på tilstanden hennes, som rammer nærmere en prosent av befolkningen her til lands. 

OPERERT 55 GANGER

Fra skinnkrakken, helt innerst i stallen, forteller hun oss om en utfordrende sykdomsreise siden hun fikk diagnosen i begynnelsen av 20-årene. Til å begynne med trodde hun det dreide seg om skader i forbindelse med håndballspilling i tenårene.

– Men det var under studiene som sykepleier at jeg fikk vite det. Jeg husker at knærne hadde svulmet opp etter at jeg hadde stått alpint en dag. Det at jeg var hoven uten å ha skadet meg, gjorde at jeg skjønte at noe var galt. 

Leddgikt er en kronisk sykdom som fører til betennelse og smerter i leddene. Betennelsen kan etter hvert forårsake skade på leddbrusk og beinvev, noe som kan resultere i smerter, hevelse og redusert bevegelighet i det påvirkede leddet. Leddgikt kan påvirke alle aldersgrupper, men er mest vanlig blant eldre voksne.

For Inger Line var dette starten på en hverdag preget av operasjoner. Så kom perioden med flere måneder med gips og opptrening, noe som gjorde at hun kunne leve noenlunde normalt. Imidlertid varte gleden aldri lenge; for hver gang hun så et glimt av håp, måtte hun opereres på nytt. 

– Alt dette har pågått i snitt to ganger i året i nesten 30 år nå, sier hun alvorlig og ser ned mot bordet. 

– Men det verste var nok at jeg ikke lenger kunne delta sosialt. Å dra til noen var slitsomt, å gå ut på byen var et ork. Hverdagslige ting mange tar for gitt, som å gå i pene klær, var noe jeg bare kunne drømme om fordi jeg ofte gikk med gips og krykker, sier Inger Line, og presiserer at ridningen og miljøet rundt har vært bra for leddgikten. 

– Hvis jeg er for mye i ro, stivner jeg til. Så det å holde meg i bevegelse i dette miljøet, er jeg avhengig av. 

KJÆRLIGHETSLIVET

Men hvordan så alt dette påvirket kjærlighetslivet?

– Jeg har rett og slett ikke hatt selvtilliten til det. Det har vært så mange operasjoner at jeg ikke har orket å tenke så langt. Og om du ikke har det bra med deg selv, hvordan skal du kunne gi til andre, spør hun retorisk og forklarer at det har vært vanskelig å kombinere dating med konkurranseridningen og jobben på Ullevål sykehus. Jeg savner å ha en partner ved min side, altså. Men jeg må også kunne legge sjelen min i det. En må kunne ha anledning til å gi kjærligheten en ordentlig sjanse, sier hun. 

NEKTER Å BLI UFØR

Til tross for sine daglige utfordringer med smerter og flere operasjoner i vente, nekter Inger Line å gi opp. Fram til for to år siden jobbet hun 100 prosent i akuttmottaket på Ullevål sykehus. Dette til tross for at flere mente hun kunne ha godt av å jobbe mindre. 

– Jeg hører folk ofte si at jeg er «så tøff», men det føles ikke sånn. Men hva er alternativet, egentlig? Jeg kunne blitt ufør, men jeg vil også leve mest mulig normalt, sier hun og legger til at hun jobber stort sett bare kvelds- og nattevakter av hensyn til leddgikten. 

– Jeg klarer så vidt å stå oppreist på morgenen. Dagvakter er derfor umulige for meg, presiserer hun og forteller at hun nå jobber 80 prosent. 

– Hvor har du dette pågangsmotet fra?

– Det har sikkert noe med min oppvekst å gjøre. Jeg har hatt flere sterke forbilder i familien, svarer hun. 

– Mamma har for eksempel alltid jobbet som sykepleier, mens mormor var den første kvinnelige lederen i Bondekvinnelaget i Agder. Jeg tror dette var med på å forme til den jeg er i dag og forklarer litt om hvorfor jeg tenker som jeg gjør, sier Inger Line, og håper at det å stå fram i media kan være til hjelp for dem som «lider i det stille». 

– Mitt livsmotto er ofte at en skal se på løsningene istedenfor problemene. Det håper jeg noen av leserne kan bli inspirert av, legger hun til. 

PARALYMPICS I SOMMER

Samtidig har 52-åringen flere personlige mål og i karrieren som rytter med Zidane. Ett hårete mål var å delta i Paralympic Games i Paris. Men hun nådde ikke helt opp.

– Så er mål nummer to å finne en mann, ler hun. 

– Men aller helst en som også har lidenskap for noe. Da har man bedre forståelse for hvor mye tid jeg tilbringer med hesten.