Ingen aldersgrense for engasjement

– Vi var fem entusiaster som startet Stiftelsen Nyenga i 2009. Jeg er utdannet biolog og hadde arbeidet i mange år i Norge og i utlandet med sertifisering av bedrifter i forhold til mattrygghet og miljø. Fra 2002 var jeg også på oppdrag i Uganda der jeg jobbet blant annet med produsenter av ris, kaffe, te og vanilje, forteller Anne Grete Kjørrefjord.

– Jeg ble etter hvert godt kjent i Uganda. Det er et vakkert land som fascinerte meg. Men jeg så selvsagt også de mange problemene og utfordringene de hadde der. Det var utgangspunktet for å etablere Stiftelsen Nyenga, som i de første årene fokuserte på driften av et barnehjem i landsbyen. 

I 2015 ble det vedtatt å legge ned driften av barnehjemmet, av ulike grunner.

– Myndighetene i Uganda gjorde det ikke enkelt å drive et barnehjem. Men vi så også muligheten til å følge de barna vi hadde frem til de hadde fått yrkesutdanning. Så vårt arbeid i Nyenga gikk fra å drive et barnehjem til å prøve å støtte hele lokalsamfunnet. Nå er vi engasjert i alt fra skole og helsestasjon til jordbruk og sosialt arbeid i landsbyen.

– Å løse alle utfordringene alene er ikke mulig. Vi har derfor etablert et samarbeid med Universitetet i Bergen, to universiteter i Uganda og en rekke frivillige. Nå har vi også etablert samarbeid med en lokal organisasjon, SINA (Social Innovation Academy) som hjelper ungdom som har droppet ut av skolen med å utvikle sine talenter for å skape nye arbeidsplasser. Dette vil være medvirkende til en positiv utvikling i Nyenga, mener 67-åringen.

Juletrær på Sørlandet

Anne Grete Kjørrefjord ble født og vokste opp i Oslo. Faren var odelsgutt til gården i Kjørrefjord, ikke langt fra Lista på Sørlandet. Da faren ble pensjonist, ville han flytte hjem og blant annet drive med salg av juletrær. 

Etter at han gikk bort, tenkte Anne Grete at hennes far ville ha likt at overskuddet av det årlige juletresalget gikk til et godt formål.

– Siden 2012 har mye av salget gått til Stiftelsen Nyenga og vårt arbeid i Uganda. Men det er nok mer arbeid med juletrær enn mange tror. I flere omganger har jeg vært i skogen på gården og gjødslet, fjernet skadete trær, samt sortert og formet de som skal hugges, pakkes og sendes til Bergen til jul. 

Hjemme på Sandsli i Bergen har hun også noen juletrær i hagen. På den måten kan hun se hvordan de vokser, og når det er på tide å dra ned til farsgården på Sørlandet for å utføre nødvendig arbeid.

I fjor ble det solgt 500 juletrær. På det meste solgte de rundt 3000 trær i førjulstiden.

– Vi holder på å avvikle driften av juletrær nå. Jeg regner med at vi skal selge dem i tre år til. Vi skal ha våre faste salgssteder i Bergen når det nærmer seg jul, og sørge for at våre trofaste kunder får sine trær i noen år til. Stiftelsen Nyengas flotte julemarked har vi hatt siden 2010. Det er Anne Mette Tjønn Hansen som har hovedansvaret for det. Hun har også vært med siden vi startet prosjektet. Julemarkedet har vært ulike steder og de siste årene på Vilvite-senteret i Bergen. Det er en tradisjon som vi skal fortsette med, sier hun.

Bodde elleve år på Svanøy

Anne Grete Kjørrefjord ble ferdig utdannet biolog i 1982. Hennes mann er agronom og paret slo til på et tilbud fra Svanøy-stiftelsen og flyttet til øyen helt vest i havet. Der bodde de i elleve år, fra 1982 til 1993, og drev med alt fra and og gås til fiskeoppdrett.

– Vi hadde jo ikke tenkt at oppholdet skulle vare så lenge. Men vi trivdes i det lille lokalsamfunnet der det var godt samhold, og vi var en del av den spennende utviklingen av oppdrettsnæringen. Etter hvert meldte lysten seg til å flytte hjem til gården der min mann vokste opp. Så da ble det Sandsli og Bergen, der vi har bodd siden vi flyttet fra Svanøy, forteller hun.

Finne løsninger sammen

«Mattrygghet og miljø» har hele tiden vært et viktig arbeidsfelt for Anne Grete Kjørrefjord og biologen har blant annet drevet med forskningsformidling og hatt en rekke konsulentoppdrag i inn- og utland. Siden 2011 og frem til hun nå er blitt pensjonist har hun drevet sitt eget firma.

– Det har gitt også gitt meg friheten og muligheten til å kunne dra til Uganda et par ganger i året. Jeg pleier å dra i januar og være der i fem uker. Så har jeg også et like langt opphold i oktober/november.

– Det vil du fortsette med som pensjonist?

– Det er planen min. Selv om vi har fått et internett i Uganda som nå virker mer stabilt enn tidligere og lettere kan holde kontakten med prosjektet i Nyenga, er det likevel viktig å være tett på. Jeg ser derfor alltid frem til å komme til Uganda. Det er viktig for meg å understreke at vi driver prosjektet i Nyenga sammen med de som bor der og en rekke frivillige i Norge. Vi er likeverdige og vi finner løsninger sammen. Vi vil bidra til å gi folk kunnskaper og arbeidstrening fremfor ren bistand. Vi vil hjelpe dem til å skape sine egne arbeidsplasser, sier hun og legger til:

– Jeg lærer også mye når jeg er i Nyenga. Det er noe med felleskapet, det å kjenne seg som en del av en storfamilie. Det er kanskje noe vi har mistet i vår kultur. Å skape noe positivt sammen med andre, gir stor glede, smiler Anne Grete Kjørre-fjord.

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2023. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no