– Ikke vent for lenge med å flytte!

Likevel bestemte de seg for å flytte til en leilighet da Øyvind var 59 og Anne-Grethe 57. I dag, åtte år senere, slår begge fast at de aldri har angret på valget de gjorde.

– Vi valgte et enklere liv, mens vi fortsatt var relativt unge, smiler Anne-Grethe Hansen.

– Selv om jeg vokste opp på Flesland og hadde bodd der hele livet, tror jeg at Anne-Grethe hadde vel så sterke følelser for hus, hage og beliggenhet som det jeg hadde. Men da vi begynte å snakke om å flytte til en lettstelt leilighet med en mer sentral beliggenhet, var vi enige om at det var noe vi begge hadde lyst til, legger Øyvind Hansen til.

Ha kontrollen selv

Vedlikehold av hus og hage krever sitt. Når vi blir eldre, kan dette arbeidet oppleves som for omfattende. Samtidig er det nok mange som gruer seg til en flytteprosess med alt det innebærer av å rydde i tusen ting, beholde eller kaste – og ikke minst venne deg til tanken om at du skal selge et hjem der minnene sitter i veggene.

Denne prosessen måtte også ekteparet Hansen på Flesland gjennomgå. Heldigvis hadde de en betryggende faktor: Det var datteren og hennes mann som ville overta huset.

– Det gjorde at vi flyttet litt tidligere enn hva vi hadde tenkt. Men vi var uansett klare for et enklere liv, der vi bodde i en leilighet nærmere sentrum av Bergen. Her på Nesttun har vi det meste av butikker og det vi trenger bare en liten spasertur unna, sier Anne-Grethe og legger til:

– Så er det kjekt at vi kan komme på besøk til vårt tidligere hjem. I sommer malte vi også huset deres slik at de kunne få seg en liten ferie. 

– Dere kjente ikke på savnet av det tidligere hjemmet deres – og alle solnedgangene?

– Nei, vi gjorde ikke det. Og vi er glade for at en ny generasjon trives der, slår Øyvind fast.

– En annen fordel med å ikke vente for lenge med en flytteprosess, er at du orker å gjøre mye av jobben selv. Jeg hadde ikke lyst til at andre skulle se gjennom papirer og private ting som du har samlet etter et langt liv. Vi kunne i ro og mak bestemme selv hva som skulle kastes, hva som kunne selges på «finn.no» og hva vi ville gi bort. Det å ha kontrollen selv, og ikke måtte overlate det andre, synes jeg var veldig viktig, mener Anne-Grethe.

Livsløpsstandard

De var også enige om at deres nye hjem måtte være slik at de kunne bli boende der lenge. I bydelen Nesttun i Bergen var det blitt bygget mange terrasseleiligheter med livsløpsstandard. Det var også et område Øyvind og Anne-Grethe kjente godt. Begge mødrene deres bodde nemlig der. De er nå henholdsvis 91 og 93 år.

– Jeg tror at begge to syntes det var hyggelig at vi kjøpte leilighet i nabolaget deres. Nå er det enkelt for oss å hjelpe dem om det er noe de trenger, og at vi kan besøke hverandre når vi vil, sier de.

Ekteparet var heldige og fikk kjøpt en hjørneleilighet. Som bonus fikk de da en liten hage med en koselig uteplass. Siden det også er en såkalt «Plussbolig», fikk de mer med på kjøpet. På den andre siden av hekken ligger et fellesareal der beboerne kan invitere til større sommerlige selskap. De har også en felles resepsjon med et selskapslokale som kan leies til feiring av bursdager, konfirmasjon og andre sammenkomster. Her er det også mulig å spise middag én dag i uken, eller bare nyte en kopp kaffe mens du leser avisene som er tilgjengelige. Eller bare møtes for en prat med naboene.

– Vi har nok ikke vært de flittigste til å benytte oss av disse tilbudene. Men det er flott at de finnes, og det er godt mulig at vi vil bruke dem mer i årene som kommer, fastslår Anne-Grethe.

– Litt dugnadsarbeid kan vi også være med på, selv om det aller meste blir ordnet her. Sammen med en nabo klippet jeg hekken på området her. Det er kjekt å bidra litt, mener Øyvind.   

Sluttet som 62-åring

Han var ansatt i Kaffehuset Friele i over 30 år, de siste årene som kjedesalgssjef. Det medførte mye reising og han sier at han ble «litt mettet» av akkurat det.

– Så jeg gikk av med avtalefestet pensjon (AFP) som 62-åring. Anne-Grethe er jo et par år yngre, så hun var fortsatt i arbeid. Det ble litt kjedelig, så etter rundt ett år hjemme fikk jeg jobb i Lindbak der jeg solgte kaffe og kaffemaskiner. Det var jo en bransje jeg kjente godt, så der stortrivdes jeg.

Anne-Grethe hadde på sin side jobbet i barnehage i over 30 år. Hun bestemte seg også for å slutte som 62-åring. Da var ektemannen endelig klar for pensjonisttilværelsen.

– Da var vi to, vet du, smiler hun, og legger til: 

– Jeg har aldri angret, verken på flyttingen som 57-åring eller å gå av med AFP da jeg var 62. Som pensjonister kan vi gjøre som vi vil. Vi har barn og barnebarn vi kan besøke. Vi kan planlegge reiser, og samtidig være mer spontane. Så er vi heldige som begge er friske. 

– Dere kjeder dere ikke i en leilighet og i et boligområde der det meste er tilrettelagt?

– Ikke i det hele tatt. Jeg tenker at om jeg skulle begynne å kjede meg, er det nok av frivillig arbeid som jeg kan engasjere meg i. Det er bare å sette i gang med det du vil gjøre, fastslår Anne-Grethe Hansen.

Dette er en livsløpsbolig

Kilde: snl.no og bergen.kommune.no 

PER MØTER FOLK: Journalist Per Randers Haukaas møter i denne serien vanlige folk over 60 år som forteller hva de er opptatt av i 2025. Hvordan innretter du deg i livet etter 60 år? Blir du presset ut av yrkeslivet? Slutter du frivillig? Pensjonerer du deg tidlig? Skriver du testament og er opptatt av arven etter deg? Lager du en fremtidsfullmakt? Starter du for deg selv? Sliter du som minstepensjonist? Vi vil gjerne høre fra deg: redaksjonen@viover60.no