Ikke overse demens-signalene

Men når er det disse små hendelsene er tegn på demens, og verdt å ta på alvor?

Med demens snakker vi om en fellesbetegnelse på sykdommer i hjernen, som på sikt fører til glemsomhet, desorientering og intellektuell svikt.

Demens er dødelige sykdommer som gradvis forverres, og Alzheimers er den vanligste demenssykdommen. I denne artikkelen hører vi med tre ulike demens-eksperter om tegnene de mener bør tas på alvor, enten det gjelder deg selv eller andre rundt deg.

LANG PROSESS

– Demens utvikler seg over tid og fører til økende endringer i hjernen.

Dette forklarer Svetlana Tsarkova som er psykologspesialist i nevropsykologi ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo. Hun har bakgrunn innen utredning og diagnostisering av kognitive vansker.

– Før så man på dette som at man enten er frisk eller dement. Nå ser man på en demenssykdom som en lang prosess med en mengde av symptomer, legger hun til.

Blant klinikere nevner hun at det ofte er en formening om at demensprosessen starter 10–15 år før man ser de kliniske symptomene, som glemskhet.

– Begrepet «preklinisk» eller «pre-dement» er innført for å identifisere dette stille stadiet av sykdommen. Det er vanskelig å si hva de tidligste tegnene på demens som man bør ta på alvor er, fordi symptomene på de ulike demenstypene vil dukke opp på forskjellige tidspunkt, sier Tsarkova.

Hun forklarer at hukommelsesvansker kan være tidlig tegn på Alzheimers, men tap av språk og endring av personlighet er ofte kjennetegn for det som kalles frontallappsdemens.

– Ved A-hus forskes det nå på om psykiske lidelser som angst og depresjon nyoppstått senere i livet også kan være de tidligere tegnene på demens i pre-demens fase.

MINDRE ALKOHOL

Når hukommelsesvanskene påvirker dagliglivet, er det et stort varseltegn.

– Som hvis eldre kan glemme at de har satt mat til oppvarming til mikrobølgeovn. Eller glemmer å spise, noe som fører til underernæring og som forsterker symptomene slik at det blir en ond sirkel, forklarer hun og forteller om en pasient i sin kliniske praksis som glemte at hun drakk alkohol dagen før, og kjøpte en ny flaske hver dag fordi hun følte det var på tide med å «markere helgen».

Når det gjelder frontallappsdemens, forklarer hun at dette ofte vil ramme mennesker ved 40-50-årsalderen og ha et raskt forløp.

– Endringer ved det som kalles vaskulær demens, viser seg ofte ved senere alder og kan ta mye lengre tid til fullt utviklet sykdom. På den måten kan man si at noen demenstyper er «snillere» enn andre, forklarer Tsarkova.

Hun er opptatt av at psykiske lidelser hos eldre skal få bli tatt på alvor på samme måte som hjerte- og karsykdommer.

– God ernæring og mindre bruk av alkohol er viktig, fordi eldre ikke tåler det på samme måte som yngre. Og folk må huske at vi er «reparerbare» i alle aldrer. God søvn, sunn kost, fysisk aktivitet og økt livskvalitet bidrar til at hjernen «reparerer» seg fortere.

I tillegg nevner hun viktige forebyggende tiltak som å gjøre lystbetonte aktiviteter.

– Gjør mer av det som gir deg en følelse av økt livskvalitet over tid og ikke fokusere på bekymringer.

DETTE PÅVIRKER

Psykologspesialist Martin Bystad mener det er viktig å være klar over at hjernen prioriterer hardt, og forklarer det som en flaskehals der bare den viktigste informasjonen trenger gjennom.

– Derfor er det helt normalt å glemme uvesentlige detaljer, som hva man spiste til middag for tre uker siden eller hva som sto på handlelisten for to uker siden, forklarer Bystad som jobber ved Psykisk Helse og Rusklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge og har en doktorgrad i hukommelse. Han legger også vekt på at det å glemme navn eller framtidige gjøremål er vanlig.

– Dette er gjerne litt abstrakt informasjon. Og hvis man tidvis er litt ukonsentrert kan det være ekstra vanskelig å få med seg detaljer, som er helt normalt.

Derimot er det mer bekymringsfull hvis man glemmer nyere og mer betydningsfull informasjon.

– Som å glemme innholdet i den viktige samtalen man hadde for noen timer siden, eller at man var i Syden forrige uke.

– Hva er det tydeligste symptomet som skiller normal glemskhet og tidlig demens?

– Et tydelig skille her vil være en langsom og økende tendens til å glemme ny og viktig informasjon, samt at denne glemselen påvirker evnen til å fungere i dagliglivet. For eksempel er det normalt å glemme hvor man har lagt ostehøvelen, mens det derimot er unormalt å glemme hvordan ostehøvelen brukes, sier Bystad.

Han forklarer at det forventes at man klarer å huske det meste av det som skjedde i går.

Når de første symptomene dukker opp, varierer det hvor lang tid som går til sykdommen er fullt utviklet.

– Dette kommer an på type demenssykdom, alder og hvordan hukommelsen har vært tidligere i livet. Men innen to-tre år vil det være vanlig med de første symptomene til man tydelig ser at det er demens, forklarer han. – Risikoen for demens påvirkes både av alder, genetikk og livet man har levd. Det er usikkert om demens kan forebygges helt, men det er i hvert fall mulig å utsette det.

HUSKER SAKTERE

– Det er normalt å bli noe mer glemsom når man blir eldre. Det er også normalt å oppleve økende glemsomhet tidligere i stressende situasjoner med lite søvn, som i småbarnsperioden, sier Geir Selbæk, professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han trekker fram at den mest vanlige glemsomheten når man blir eldre, er at man ikke «kommer på» et ord eller et navn selv om vi «har det på tunga».

– Det er nok også slik at vi husker saktere når vi blir eldre. Det tar lengre tid å hente fram minner, forklarer demensforskeren.

Når det kommer til tegnene som bør tas på alvor, trekker også han fram samme faresignal som de to andre ekspertene: At glemsomheten påvirker funksjonen i dagliglivet.

– Hvis man ikke klarer å fullføre oppgaver eller ikke greier å lære seg nye ting, kan dette være et tegn på demens. Andre tidlige tegn kan være at man trekker seg unna ting man tidligere likte å bruke tid på, sier Selbæk.

– Noen ganger kan også demens starte ved at man har problemer med å holde rede på tiden eller orientere seg i omgivelsene, eller at man forandrer seg atferdsmessig.

VANSKELIG SAMTALE

Professoren understreker at det ikke er ett enkelt symptom som skiller normal glemsomhet og tidlig demens, det er viktigere om glemsomheten utvikler seg fort.

– Som for eksempel hvis glemsomheten ikke bedres i perioder og hvis den påvirker hva du greier å gjøre i dagliglivet, utdyper han.

– Hvis man oppdager demenstegn hos andre – hva bør man gjøre?

– Man bør være åpen om det og diskutere det med den nærstående personen, sier han, og legger til at dette kan være vanskelig å ta opp.

Han forklarer at noen ganger vil den som er i ferd med å utvikle demens ha manglende innsikt i det som er i ferd med å skje.

– Det kan være godt å snakke med andre og få råd, enten det er venner, noen i helsevesenet eller andre offentlige tilbud, som demenstelefonen til Nasjonalforeningen for folkehelsen, råder han.

Trenger du hjelp?

På Demenslinjen treffer du spesialsykepleiere som kan svare deg.De har taushetsplikt, og du kan være anonym om du ønsker. Telefon 23 12 00 40 eller chat. Telefonen er åpen fra mandag til fredag, klokka 9–15. Du kan også sende e-post:  demenslinjen@nasjonalforeningen.no. Henvendelser på e-post må ikke inneholde helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon. Kilde: Demenstelefonen, Nasjonalforeningen for folkehelsen