ID-svindlet? Du har rettigheter!
Svindel og misbruk av elektronisk identitet er et økende problem. Også blant godt voksne. Men det er viktig å huske at du har rettigheter, selv om bankene kanskje ikke gir inntrykk av det.
Svindel og misbruk av elektronisk identitet er et stort og eskalerende problem i et stadig mer digitalisert samfunn. Fra januar til august i fjor ble det meldt om 4243 svindelsaker. Dette er en økning på godt over tusen tilfeller fra samme tidsperiode året før.
I fjor vår måtte Politiets Nettpatrulje gå ut å varsle på Facebook om nylig oppståtte svindeltilfeller hvor svindler har ringt ut og identifisert seg som politi, og bedt bankkunden om å oppgi Bank-ID informasjon for å unngå å bli svindlet. Sparebank1 har nylig advart om tilfeller hvor svindler ringer og utgir seg for å være fra banken for å lure til seg personinformasjon. Gjennom vår saksbehandling ser vi mange lignende saker, og at det stadig utvikler seg nye svindelmetoder som for bankkunden fremstår troverdige.
Bankene er stadig ute og varsler om typiske svindeltilfeller du bør være obs på og at du aldri må oppgi Bank-ID informasjonen din. De informerer imidlertid sjeldent om hva du bør gjøre, og hvilke rettigheter du har dersom du har blitt lurt til å oppgi Bank-ID informasjonen din eller overført penger til en «sikker konto» for å forhindre en iscenesatt svindel.
Anbefalinger fra Jussbuss
Hva bør du gjøre hvis du er blitt utsatt for ID-svindel?
Jussbuss anbefaler at du gjør følgende dersom du er blitt utsatt for ID-svindel:
– Varsle bankene umiddelbart etter at du mistenker å ha blitt svindlet, og be dem om å stenge kontoer det er blitt svindlet penger fra.
– Informer banken som har utstedt Bank-ID brikken din eller kredittkortet, og be dem sperre det eller endre passordet.
– Anmeld svindelen til politiet og be om å få dokumentasjon på anmeldt forhold.
– Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel. Mange har innboforsikringer og telefonabonnementer som dekker ID-svindel uten at de vet det.
– Registrer kredittsperre hos disse fire aktørene: Dun & Bradstreet, Evry, Creditsafe og Experian via deres nettsider for å hindre ytterliggere svindel.
– Sjekk gjeldsregistrene for å få en oversikt over usikrede lån som står i ditt navn. Du bør sjekke både www.gjeldsregisteret.com og www.norskgjeld.no.
– Be bankene om informasjon om svindelen – herunder bl.a. hvordan eventuelle lån har blitt tatt opp, eller til hvilken konto overføringene har blitt innbetalt til.
– Følg med på om posten kommer som den skal for å forsikre deg om at ingen har endret postadressen din.
Rettigheter
Hva har du rett på dersom du har blitt utsatt for identitetssvindel?.
Finansavtaleloven av 2020 regulerer bankens og bankkundens rettigheter og plikter. Denne loven kan ikke fravikes til skade for en forbruker.
Dersom du har blitt utsatt for en «ikke-godkjent betalingstransaksjon» er det klare utgangspunktet at banken er ansvarlig for å dekke hele tapet bankkunden har lidt. En «ikke-godkjent betalingstransaksjon» innebærer at du ikke har samtykket til transaksjonen.
Finansklagenemda er førsteinstans for behandling av tvister mellom banken og bankkunder. Deres forståelse av samtykkebegrepet fra praksis av 2022 og 2023 tilsier at bankkunden må ha forstått hva vedkommende har samtykket til. Dersom bankkunden ikke har en slik forståelse vil det innebære at vedkommende ikke har samtykket til transaksjonen. Dette vil typisk være tilfellet hvor bankkunden har blitt lurt til å overføre penger til en sikker konto for å avverge svindel i samtale med noen som har utgitt seg for å være fra banken, men i realiteten var en svindler.
Bankens ansvar overfor bankkunden kan riktignok begrenses ut ifra bankkundens oppførsel og uaktsomhet i svindelsituasjonen. Ut ifra en vurdering av dette kan man som svindeloffer bli ansvarlig for opptil 12.000 kroner av de tapte pengene. Dersom bankkunden «forsettlig» har brutt pliktene sine kan bankkunden måtte bære hele tapet selv. Det skal imidlertid svært mye til.
Dersom du ikke har samtykket til transaksjonen har banken en plikt til å tilbakeføre hele beløpet innen én dag fra du varslet banken om svindelen. Dette vil gjelde uavhengig av om du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.
Jussbuss erfarer at bankene ikke overholder tilbakeføringsplikten sin og trenerer prosessen i håp om at bankkunder vil gi opp. Dette har de ikke lov til. Hvis banken er uenig i at bankkunden skal ha tilbakebetalt hele beløpet er de nødt til å bringe saken inn for Finansklagenemda. I løpet av en eventuell nemdsbehandling er det du som bankkunde som skal ha pengene på konto. Ikke banken.
Oppsummert er det viktig å være klar over at du som bankkunde har rettigheter selv om du har trykket «godkjenn» på en transaksjon. Det betyr ikke at du skal bære hele tapet selv. Og bankene har en tilbakeføringsplikt av hele beløpet inntil situasjonen er avklart selv om de ikke erkjenner det.
