Hvordan mestrer du kriser?
Hvem blir du når katastrofen er nær, enten i form av et nytt virus eller truende krig? Spøker du det bort, trekker på skuldrene, eller har du allerede en ferdigpakket beredskapssekk i gangen?
Akkurat nå er det mye som føles urolig i samfunnet. Tidligere utenkelige scenarier – som for eksempel krig – forventes vi nå å være mentalt og praktisk forberedt på. Spørsmålet «Hvem blir jeg i krisen?» kan føre til et virvar av skremmende bilder i hodet, der sikkert halvparten av scenene er hentet fra apokalypsefilmer.
– I slike filmer fører samfunnskriser raskt til kollaps, med omfattende plyndring og oppløst moral, men i virkeligheten styrkes sosiale bånd i alvorlige kriser. På ulike måter hjelper vi hverandre med å håndtere trusselen, og det kollektive arbeidet gjør at mange faktisk føler seg bedre, sier psykolog og yrkesoffiser David Bergman.
Mestring
Terrorangrep, store ulykker og omfattende naturkatastrofer er selvsagt dypt smertefullt og ubehagelig, og ingen mennesker går gjennom dette uten noen form for mestringsstrategi, forteller Bergman, og legger til at det finnes to hovedtyper av mestringsstrategier i alvorlige samfunnskriser.
– Mennesker kan enten bli problemfokuserte, og fokusere på praktiske løsninger, som å sikre matforsyningene. Eller de kan bruke «emosjonell mestring», hvor de håndterer følelsene som krisen vekker. Her finnes både positiv tenkning, åndelige ritualer, religiøs tro og svart humor.
– Både latter og gråt er spenningsutløsere. Svart humor var en faktor de overlevende etter nazistenes konsentrasjonsleirer ofte hadde til felles, så det å kunne le av ting er en gave, sier psykologen og forfatteren.
Han blir ofte spurt om hvordan man kan forberede seg mentalt på at en krise eller en krig skulle være på vei.
Bergman anbefaler at man i en krisesituasjon befinner seg på et sted der man mentalt verken er naiv eller paranoid, og at man i forkant har våget å tenke tanken «Hva gjør jeg hvis krisen eller krigen kommer?»
– Da er du automatisk bedre forberedt. Og uansett hvem du blir i krisen, ikke bli en som forverrer den, understreker Bergman.
Psykologisk forsvar
I 2022 opprettet svenskene det som kalles Myndigheten for Psykologisk Forsvar. Enheten er underlagt det svenske justisdepartementet og har som oppgave å motvirke informasjonsmanipulering fra fremmede makter.
– Vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk ubehagelig situasjon der vi utsettes for kognitiv krigføring, med innlegg på sosiale medier som har som langsiktig mål å svekke forsvarsviljen hos svenske innbyggere. Dette gjøres gjennom innlegg som kan være delvis sanne, men sterkt vinklet for å styrke bildet av «et land i kaos», sier Lisa Mobrand, som er etterforsker ved Myndigheten for Psykologisk Forsvar.
I Norge har vi foreløpig ikke noen tilsvarende enhet, men Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) og Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS) tar vare på flere av de samme funksjonene.
– En annen metode for å få innbyggerne til å tvile på om demokrati virkelig er den beste veien, er å skape polarisering mellom ulike grupper. Vanlige sivile har en viktig rolle ved ikke å videreformidle ubekreftede «nyheter» eller å øke frykten, sier Lisa Mobrand.
Hun viser også til den såkalte «prepperkulturen» som for noen år siden var full av folk som ville befeste bildet av at samfunnet kollapser, og at hver enkelt må klare seg selv når krisen kommer.
– Tvert imot vet vi at kriser styrker samarbeidsviljen. Men det er fortsatt bra å være forberedt, som å ha ti liter vann i PET-flasker stående mørkt og svalt i kjelleren, som man bytter ut jevnlig, sier Mobrand.
Hun legger til at forberedelser ikke trenger å være en material-sport, og at sterke kommersielle interesser tjener stort på at du tror du må ha akkurat den og den spesielle internettradioen.
5 strategityper – hvilken er du?
Hamstrer du deg gjennom krisen, eller benekter du at den eksisterer? Her er Siri Helles fem krisepersonligheter man kan kjenne igjen.
– Vi kan ha trekk av alle disse typene. Våre psykologiske forsvarsmekanismer er ikke alltid pene, men prøv å se på dem med selvmedfølelse. Ofte handler det om å få en følelse av kontroll i en vanskelig situasjon, sier psykologen.
1. Hamstreren: «Man kan aldri ha for mye toalettpapir.» – De fleste hamstret litt da pandemien slo til. «Jeg kan ikke fjerne risikoen for å bli smittet, men jeg kan i det minste sørge for å ha nok toalettpapir hjemme,» og så bruker man all energi på det. Det er derfor vi skal forberede oss før krisen, slik at ikke alle kjøper ekstra toalettpapir, batterier og lys samtidig. Da blir butikkhyllene tomme.
2. Anklageren: «Alt dette er deres feil.» – Vi er psykologisk utstyrt for å være mer mistenksomme mot folk utenfor vår egen gruppe, og derfor søker man å finne årsaken til en ny pandemi blant fremmede. For å motvirke denne tendensen, må man omgås på tvers av grupper. Når vi blir kjent med folk, oppdager vi at vi har flere likheter enn forskjeller.
3. Konspiratøren: «Dette er bare noe Staten har funnet på for å manipulere oss.» – Hvis man allerede har en generell mistillit
til samfunnets institusjoner, er man i risiko-gruppen for å tro på konspirasjonsteorier, som for eksempel at «krisen» bare dekker over noe alvorligere. Disse tankene er lettere å dyrke hvis man kun omgås folk med lignende synspunkter. Forsøk å holde kontakten med folk med ulike syn på samfunnet.
4. Fornekteren: «Jeg tror ikke det er så farlig, egentlig.» – Dette kan være en psykologisk forsvarsmekanisme. Man er redd for at man ikke skal takle det emosjonelt, redd for å bli redd, og derfor nedtoner man faren.
5. Røveren: «Jeg deler ikke noe.» – Vi er født med ulike personlighetstrekk, og noen er mindre samarbeidsvillige. Hvis ressursene blir knappere, kan tendensen til å forsyne seg selv trigges. Men katastrofeforskning viser at dette ikke er en suksessrik strategi. Vi klarer oss bedre hvis vi deler ressursene våre med andre.
Eksistensiell helse
Mennesker har ulik sårbarhet for kriser, men alle kan bli hjulpet av å styrke sin eksistensielle helse, evnen til å ta vare på livet og finne håp og mening i motgang, ifølge psykolog Siri Helle. Hun er også forfatter av boken «Existens-boosten», som gir råd om hvordan vi kan bli bedre til å håndtere kriser.
– Det er ikke rart at kriser vekker rare reaksjoner. Gamle og primitive forsvarsmekanismer – som å spille død, har hjulpet oss før. De kan dukke opp igjen som handlingslammelse, selv om man vanligvis er handlekraftig, sier Helle.
Individuell sårbarhet.
Vi har ulike temperamenter fra starten av. Noen er roligere, mens andre er mer angstfylte, så individuelle sårbarheter for kriser spiller også inn, sier psykologen.
– Du kan også ha en psykologisk sårbarhet hvis du allerede går gjennom noe vanskelig. Og enda mer sårbar blir du hvis du har opplevd en lignende situasjon før, som utroskap eller krig. Da vil du være mer følsom for signaler på utroskap eller krigstrusler, forklarer hun.
– Ved å prøve å styrke din eksistensielle helse, både forebyggende og under vanskelige tider, kan det bli lettere å navigere i livet, avslutter Siri Helle.
Ta vare på deg selv i krisen
– Spis og sov:Utholdenheten vår i kriser bygger på at vi føler oss utvilte, mette og rolige. Styrk motstandskraften ved å prioritere biologiske behov.
– Begrens nyhetene: I øyeblikket kan du bli beroliget og få en følelse av kontroll, men intensiv nyhetsdekning over tid gir bare mer indre uro. Kanskje holder det med en nyhetsoppsummering?
– Rimelige beskyttelsestiltak: Du kan alltid gjøre mer for å beskytte deg mot krisens konsekvenser, men det øker angsten. Hold sikkerhetsrutinene på et rimelig nivå.
– Distraher deg selv: Spill et brettspill, gå en tur eller snakk med en venn. Distraksjon gir hjernen en pause fra stresshormonene.
– Finn mening: Kanskje gjør krisen noe med verdiene dine, får deg til å innse hva som virkelig er viktig, slik at du etterpå lever et mer autentisk liv?
– Hjelp andre: Vi er flokkdyr og får en psykologisk opptur av å hjelpe til. Det flytter også fokus fra oss selv og vår egen situasjon.
På hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (www.dsb.no) kan du finne mye informasjon om tiltak du selv kan gjøre for å håndtere en krisesituasjon på en best mulig måte.
